Russlands president Vladimir, smått billedmanipulert av blogger.
Blogging

Tid for å grave opp stridsøksen

Nei, man skulle ikke æreskjelle Kreml igjen? Det begynner å bli en stund siden man slengte dritt om russerne, og det merkes på trafikken.

Som nevnt i en bloggpost her om dagen, besøkes bloggen hovedsakelig av nyfikne sambygdinger, og en håndfull utenlandske etterretningsorganisasjoner. Det er en sannhet med mindre modifikasjoner, dog. Siden det er gått innpå én måned siden man beblogget russiske anliggender, er det gått omtrent like lang tid siden siste besøk FSB-besøk, med unntak av sporadiske stikkprøver – og det kan vi vel ikke være bekjent av?

Bloggers typosovjetiske konstruksjon.

Bloggers typosovjetiske konstruksjon.

Dessforuten må det medgis at jeg begynner å savne våre østlige vaktbikkjer. Man setter sin ære i å fot- og forfølges av vår gamle, formodentlig også «fornyede», erkefiende, nemlig, og har innsett at jeg har forsømt meg grovt i det siste, og at det muligens er tid for å stramme tommeskruen noen hakk.

Det skulle i alle fall være nok å ta av.

La meg tenke.

I mellomtiden nytter jeg høvet til å publisere Vladimir-portrettet for oven, smått elektronisk manipuleret av eget gode selv.

Standard

Med WordPress’ versjon 4.3, også kalt «Billie» (etter jazzsangerinnen), er det kommet et knippe snasne formateringsmuligheter, som vist i videoen over.

Dette er en simpel testpost, hvis hensikt utelukkende er å sjekke dem ut.

Om jeg gjetter riktig, er denne linjen formatert som en H2-tittel

Og denne som en H3

Denne derimot, er en H4

Og denne en H5

H1 synes forbeholdt selve bloggtittelen – rimelig nok (men du ha den, gjenstår gamlemåten som alternativ).

Punktlister skal også ha blitt sterkt forenklet, i skriveprosessen, vel å merke:

  • Det ser man her
  • Og her

Også nummerert:

  1. Som der fremgår av dette punktet
  2. Og av dette

Sluttligen er fremstilling av sitatblokker kraftig forenklet:

He wrapped himself in quotations – as a beggar would enfold himself in the purple of Emperors.

Hipp hipp.

Det tar sikkert litt getting used to, men dette tror jeg nok jeg kan bli vant til!

Insignificanses
Blogging

Men vi vil alltid ha The Wayback Machine

I løpet av denne måneden en gang, tror jeg at det var, forsvinner mine engelsk– og norskspråklige insignifikanser fra verdensveven, etter flere års temmelig tilsiktet uvirksomhet.

Insignificances sendes ut i det store intet

Buh-bye, insignifikanser!

Blogging er ikke hva det var, for en ti års tid siden, nu som fenomenet – forlengst, i og for seg – er overtatt av en generasjon som primært befatter seg med seg og sitt, og begge delers ytre, noe som utvilsomt har bidratt til at mange av dem som faktisk hadde noe på hjertet, ganske enkelt mistet litt av piffen. Det gjelder sikkert også denne bloggeren, som, nettopp av samme grunn, nøler med å smykke seg med betegnelsen.

Noen av dem som avvikler engasjementet, nøler, kanskje fordi års skriverier simpelthen forsvinner – og overveier fortsatt domenehold, utelukkende for arkivets skyld. For kommende slekter?

Hehe … Hva meg betreffer: Neppe! De færreste var nok interessert i hva jeg skrev, da jeg skrev det. Enda færre nå.

Psyko-PutinSkulle jeg beholde noe som helst, måtte det være for å hindre at en haug med linker rundt om dør, og for å dokumentere fremtidige hva var det jeg sa-behov, om alle gangene jeg føler for å anskueliggjøre mine advarsler mot Vladimir Putin, da resten av verden anså ham en real godgutt, sammenlignet med George Bush junior (misforstå meg endelig rett, han var selvfølgelig ikke det grann bedre).

Det behovet har jeg sant å si ikke, så jeg lar bygones være bygones. Og helt ærlig?

Good riddance.

Men vi vil alltid ha The Wayback Machine.

P.S. Man har et tilsvarende usentimentalt forhold til denne bloggen, som meget vel forsvinner, den med. Sikkert til fordel for en annen løsning. For formidlingsbehovet forsvinner visst ikke med det første.

Standard

Stats_‹_Nedtegnelser_—_WordPress_com

La gå at det er sommer, men hallo?

Blogging

Så, plutselig …

Image
Blogging

Rykende fersk bloggstatistikk:

Si meg, har det klikka helt, eller? Klikk heller med musen. Klokken er 12.00. Sovet lenge nok nå.

På den annen side er det vel ikke annet å vente, når man ikke har interessante ting å melde – som i sin tur hadde forutsatt tid til slikt, noe man altså ikke har.

Likevel: W. T. F. !?

Aside
Russlands president Vladimir Putin (foto fra kremlin.ru).
Blogging, Ymist

Under mistanke

Tør nesten banne på at noen der ute tror jeg får betalt for å disse Vladimir Putin.

Seriøst, det hadde ikke vært meg imot. Hadde ikke trengt manus, engang.

Psyko-Putin

(Visste ikke hvilken overskrift jeg skulle sette på dette, så det ble en slags fortsettelse)

Toppfoto: Russlands president Vladimir Putin (foto fra kremlin.ru – det nederste har jeg rappet på Tumblr).

Standard
Blogging

Det må medgis at man satte kaffen i halsen, da man kikket innom bloggstatistikken på morgenkvisten, og fikk dette kartet å skue:

Norge og Russland

Hvilepulsen kom imidlertid tilbake – en liten stund etter at jeg rakk å studere helheten:

Norge og Russland

Som selvfølgelig ikke viste annet enn at bloggens morgentrafikk har vært en sørgelig affære, med ett skarve besøk fra Norge – og ett fra Russland.

Kartets heller dystopiske implikasjoner er imidlertid ikke denne bloggeren fremmed, Kremls gale mann tatt i betraktning. Derfor er det meg en sann fornøyelse å konstatere at det dreier seg om falsk alarm – denne gangen.

Det eneste som med noen grad av sikkerhet kan fastslås, er vel at det hermed neppe blir færre russiske besøk utover dagen. Man har i det hele tatt ikke så rent få av dem, siden man ikke evner å passe kjeften.

Aside