Andy Warhol og Debbie Harry
Blogging, Kultur

Blir du med hjem og ser på kunstbloggen min?

I spesielt vanskelige tider kan det stundom føles ekstra fristende å trekke seg inn i eget skall, som en annen skillpadde. Nå som verden befinner seg på sitt minst innbydende, sannsynligvis siden andre verdenskrig, søker jeg stadig oftere inn i mitt eget – universet kalt Tumblr, som bugner over av den lekreste kunst (skjønt også mye annet).

Det har jeg gjort i en liten årrekke, selv om jeg for det meste glemmer at stedet fins, og har de siste årene hatt et par steder der borte, som er mine egne, helt og fullt. Det forrige slettet jeg for noen år tilbake, men dette har jeg beholdt, som et sted å dele ymse funn, både på Tumblr og forbi, så vel som egne arbeider, som disse to siste (egne arbeider tagger jeg slik):

Hvilende odalisk etter 200 år. Bloggerens egen pastisj over Jean Auguste Dominique Ingres' Hvilende odalisk (1814).

Hvilende odalisk etter 200 år (2014). Bloggerens egen sirkelpastisj over Jean Auguste Dominique Ingres’ Hvilende odalisk (1814).

Marlboro Man

Marlboro Man (2014). Etter en regulær sigarettreklame – og tydelig inspirert av Anders Kjærs «Winston-reklame» anno 1982.

Men for all del, verden jo ikke være på randen av en verdenskrig for at jeg skal verdsette kunst – eller, som her, gi meg til å leke hobbykunstner. Hadde flere gitt seg slike sysler i vold, hadde vi neppe kommet dit i den første plassen (som avisene ville ha uttrykt det, i de stadig hyppigere oversettelsessakene sine).

Ved nærmere ettertanke, lå vel Doffen Hitler under for kvasikunstneriske tilbøyeligheter, han med, hvilke implikasjoner det nå måtte ha, for ovennevnte påstand – og for eget gode selv.

Men altså, gakk gjerne bort og se, og følg den gjerne, skulle du være velsignet med en Tumblr-konto selv:

… Yeah

Standard
IMG_0193.JPG
Blogging, Refleksjoner

Peace in our time?

Tid om annen kan det være greit å stoppe opp, ta et skritt tilbake, og rekapitulere, gjøre en slags vareopptelling, for anledningen over bloggens eventuelle fokus – eller mangel derpå – de siste månedene.

Det blir mangel derpå, ser jeg nå, med poster om banaliteter, som livet på landsbygda, religiøs hodebekledning, etterretning, overvåkning, lekkasjer og spionasje, klima, ressurs-overforbruk, Gaza, media, kultur, Oslo-OL, politibevæpning og sosiale medier – for å begrense oss til siste måneds bebloggelser.

Vestens tilnærming til Putins trussel mot verdensfreden.

Vestens tilnærming til Putins trussel mot verdensfreden.

Men ikke ett ord om den største bekymringen av dem alle, om Vestens Peace in our time-tilnærming til den gale mannen i Kreml, og det til tross for at det er vanskelig å ofre noe annet en tanke.

Som blogger gjør man imidlertid klokt i å servere betraktninger og observasjoner som opptar leserne, og med en hjemlig opinion som feier århundrets foreløpig største krise under teppet, gjelder det å kjenne sin besøkelsestid, selv om det innebærer at man selv må ignorere sitt viktigste anliggende. Noe som reiser følgende spørsmål:

Neville Chamberlain showing the Anglo-German D...

Neville Chamberlain med München-avtalen i hånd, på Heston flyplass 30. september 1938. (Photo credit: Wikipedia)

Har pressen det likedan? Er publikums likegyldighet bakgrunnen for avisenes nedtoning – eller lever vi i en forestillingsverden inspirert av Arthur Neville Chamberlain, Storbritannias statsminister (1937–1940), som selvsikkert steg ut av flyet på Heston flyplass, omtrent på denne tiden av året, 30. september 1938, med det som formodentlig var en avskrift av Adolf Hitlers forræderiske München-avtale i hånd, tilfreds proklamerende:

Peace in our time.

Hans-Wilhelm Steinfeld hadde helt rett i NRKs Aktuelt i går aftes: Vladimir Putin gir blanke blaffen i Vestens økonomiske sanksjoner. Om noe, kan det bidra til å anspore krigslysten ytterligere. Natos vaklende tilnærming tolkes som den svakheten den vitterlig er, på en måte som forsterker Putins tro på at han kan fortsette ufortrødent, i mer eller mindre berettiget håp om at Kina, Nord-Korea og andre tvilsomme elementer kan fylle tomrommet etter vestlige forretningspartnere.

Dette er farlige tider, som vi holder på det vi anser betryggende avstand, med hissig diskusjon om knulledokker, niqaber, lærerstreiker, netthets, terrorister i Irak – og eventuelle vinterleker i Oslo, åtte eventuelle år frem i tid. Rundt halvannen måned er det gått, siden jeg sist ga uttrykk for min aller største frykt, i en konflikt som hadde sin foreløpige kulminasjon med Russlands Krim-annektering på vårparten – men jeg er stygt redd den var just det: Foreløpig.

Les tidligere poster over temaet.

Dette emnet vil nok prege bloggen igjen, bare vi får summet oss først, og får Lene Marlins betroelser litt på avstand. I mellomtiden nøyer jeg meg med et flerfoldig Leve Ukraina!

Ukrainas riksvåpen

Standard
The Terminator
Aktualitet, Blogging, Observasjoner

Virkeligheten holder for meg

Fra å leve i en virkelighet som anså The Terminator ren fiksjon, befinner vi oss i en som anser motstandsbevegelser, à la den som ble anført av Sarah Connor, den aller største selvfølge.

Men jeg skjemmes altså ikke over at paranoiaen ennå ikke har festet grep.

Virkeligheten holder for meg.

I’ll be back.

Sagt på en annen måte – og ifølge opinionen: Aldri hadde vel ytringsfriheten trangere kår (noe jeg formoder denne bloggen, sosiale medier og de bloggende skarer for øvrig, står som levende bevis på). Og skulle jeg slumpe til å mene noe annet enn jeg gjør, hadde de rimeligvis buret meg inne.

Shock and awe

Sann mine ord! Vent litt, det er noen utenfor døren …

……………………………………………

……………………………………………

……………………………………………

……………………………………………

……………………………………………

Standard
Blogging, Kultur

Har jeg husket å fortelle om kunstbloggen min? Du finner den i menyen over (under «Om»). Lenken under peker til aller siste post, med et cirka 1900 år gammelt, egyptisk portrett, også gjengitt her – slik at du strengt tatt ikke behøver å klikke på den.

. . . . Yeah • nihtegale: Mummy portrait of a woman in Fayum,….

P.S. En grundigere gjennomgang viser at bildet, grunnet upresis datering, muligens ikke er eldre enn 1700 år, i hvilket fall det rimeligvis ikke fins snev av grunn til begeistring. Slike arbeider bidrar i alle høver til å sette vår egen kultur – eller eventuelle mangel derpå – i sitt rette perspektiv.

Lenke
Blogging

NSA Scrutiny Welcome

The seal of the U.S. National Security Agency....Automattic, the company behind WordPress, is offering me and my fellow WordPress bloggers the opportunity to automattically (sorry!) include a Stop NSA – Learn more and take action banner across my blog, for which I am truly grateful, but politely have to decline, based on my firm conviction that:

  1. Edward Snowden and Julian Assange are nothing but publicity seeking charlatans
  2. Only people whose blogging may be of the intelligence community’s interest need worry (as I think they should – so why do we?)
  3. Good intelligence is the basis of preventive anti-terrorism measures
  4. The only new thing about civic surveilance is with what ease it is carried out in modern day society – it’s been there for decades, with no one complaining but those who have actually posed a threat

Among innumerable reasons.

So thank you, Automattic, but no thanks. Actually I’d be deeply honoured by having the NSA stopping by – as the Russians do several times a day, according to my stats. For very obvious reasons.

P.S. This is a Norwegian spoken blog, but seeing as I wouldn’t mind sharing the post with Automattic/WordPress – or the NSA (keep up the good work, guys!), and Norwegians understand English anyway …

Standard
Blogging

Du vil muligens ha registrert at bloggens adresse – nedtegnelser.wordpress.com – i dag er erstattet av nedtegnelser.com, tillikemed bortfall av de enerverende annonsene via WordPress.

Bloggen forblir imidlertid huset av WordPress.com. Litt som om gaten har fått nytt navn, simpelthen. Omlegningen åpner også for egen-hosting av videoklipp og podcasts, foruten bedret skreddesøm av utseendet.

For øvrig er alt ved det gamle.

Notis
Blogging

Motvillig argumentasjon

P1010015

Bjørn Stærk t.h. (Photo credit: dltq)

Jeg burde – som fastslått ved utallige tilfeller, før om årene, da det ennå fantes fnugg av engasjement i skrotten – vite bedre enn å ytre meg om de tvilsomme elementene på ytterste høyre, slik jeg gjorde, da jeg i det stille og private (som denne bloggen tross alt er), ga for dagen mitt subjektive besyvBjørn Stærks Aftenposten-kommentar om nettstedet Document (som jeg konsekvent unngår å lenke til, av ren uvilje mot å bidra til nettstedets Google-rank).

Det er slikt jeg bedriver i bloggen, som ærlig talt ikke er myntet på noe publikum. Strengt tatt ikke engang den engere kretsen som, på eget ansvar, frekventerer den, slik det fremgår av Om-siden:

I denne [bloggen] vil det ikke bli knotet ned stort annet enn kjappe observasjoner, raske innfall og andre ting som ikke fordrer omfattende utlegninger eller berettiget besyv av noe slag.

Nå har det seg vel likevel slik at Stærk mener seg berettiget argumenter for denne min høyst private høyttenkning, som i sin tur har medført at alskens juleplaner må rokeres, for å akkomodere selvsamme Stærks selvskrevne rett til bevisførsel (tross hans forsikringer på tampen):

Jarle: Du kalte ideene mine farlige, og trakk inn en rekke brune assosiasjoner [det er vel å merke Document som assosieres med brune valører, ikke den absolutte ytringsfrihetens forsvarere – for anledningen Bjørn Stærk. Bloggers anm.], men på en måte som ikke kan følges opp. Det er uredelig. Skal man delta på en redelig måte må man eksponere seg selv litt, legge fram argumenter som faktisk kan svares på. Ellers står du i fare for å gjøre det samme du selv anklager Document for. Men jeg tåler det fint, og jeg skal ikke kreve at du kommer med saklig kritikk.

Bloggposten var aldri et forsøk på «å delta». Bloggen er, som nevnt, lite annet enn en varmestue for egne tanker, ideer og privat forlystelse. Nu og vel&vel. Lærdommen får bli at man ikke bør gi uttrykk for private oppfatninger, thi det i enkeltes univers utelukkende er rum for objektive fakta, hvis research er tidkrevende og omfattende, og fordrer dypdykk i en pøl av hat og fordommer jeg gjerne skulle vært foruten, nu som det er jul og allting.

Med litt hell, rekker jeg likevel å manne meg opp til prøvelsen, innen det nye året melder sin ankomst.

Følg med!

Standard