folkefienden

Journalisten eller rasisten?

Aktualitet, Media

Nasjonen er delt

Bilde

Det er én ting du alltid kan stole på, når det stunder mot vår, og trærne i lia slår knopp: At pressen vier seg og sitt nesten like stor oppmerksomhet som Grampri og Paradise Hotel, når den feirer seg selv under SKUP-konferansen, som i år avholdes i Tønsberg.

Det som slår denne bloggeren, er imidlertid at journalistene synes voksnere og modnere, for hvert år som går – noe som utvilsomt bidrar til å forklare den voldsomme nivåhevingen vi har sett udi journalistikken de senere årene. Jeg mener … Sjekk disse gæmlisene, blant årets vinnere:

Da var det ansleis før om årene, da unge, lovende Jacobsen landet SKUP-prisen 1991, det året prisen ble innstiftet:

Dagbladet-journalist Alf R. Jacobsen, vinner av SKUP, 1991. Fotograf: Fredrik Bjerknes

Dagbladet-journalist Alf R. Jacobsen, vinner av SKUP, 1991. Fotograf: Fredrik Bjerknes

Lykkeligvis går det fremover her i verden, for noe skal jo også oldingene ha å bedrive.

I alla fulla fall: Grattis, alla barn! Hemskt mycket!

P.S. Men nu som prisene er delt ut, er det atter bisniss som normalt. VG kan for eksempel fortelle at danske Jørgen Ingmann, som vant Melodi Grand Prix i 1963, med Dansevise, er avgått ved døden.

Media

Tilårskomment #SKUP

Galleri
Verden anno forrige århundreskifte, i en japansk, smått rasistisk satiretegning. Kilde: Wikipedia
Aktualitet, Media, Refleksjoner

Men man kan jo, men man kan jo aldri være TRYGG!

I løpet av året som er gått, etter at russiske styrker tok Krim i sin besittelse, og iverksatte sin intervensjon i det østlige Ukraina, har man kunnet spore en tiltagende skepsis til Vladimir Putin, både i det vanlige kommentariatet og blant våre fremste aviskommentatorer.

At det var handlingene i kjølvannet av Maidan-opptøyene som skulle få dem til å åpne øynene for despotens aggressive politikk, står imidlertid som et mysterium for denne bloggeren, som de siste syv årene – like siden Russlands innblanding i Georgias indre anliggender, med påfølgende annektering av Sør-Ossetia og Abkhasia – har advart temmelig iherdig mot diktatorens harde linje. Teksten fortsetter under bildet.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, ved en statue av Russlands president Vladimir Putin, i Moskva. Fotograf: Mark Garten/FN

FNs generalsekretær Ban Ki-moon, ved en statue av Russlands president Vladimir Putin, i Moskva. Fotograf: Mark Garten/FN

Her kan man selvfølgelig innvende at det har lite for seg å rope varsku langt til skogs, eller i en blogg som knappest leses, men bekymringen kom først til uttrykk i iNorden, som dessverre forsvant kort tid etter – som i det minste kunne skilte med opp mot 300.000 månedlige sideoppslag. Nettstedet er borte for lengst nå, men borte på Wayback Machine finner jeg en stubb av førstesidehenvisningen til en artikkel jeg begikk 10. august 2008, under overskriften «A dangerous neighbourhood»:

There’s every reason for concern in the wake of Russia’s invasion of South Ossetia and Georgia. We’ve seen the escalation…

Selve artikkelen fins dessverre ikke i arkivet, men jeg kan si så pass: Fra da av, var Russlands merkbare styrkeoppbygging noe av et hovedanliggende, som altså foreløpig har kulminert i de ukrainske tildragelsene (jeg skriver «foreløpig», for vi snakker om «seriøse» villmenn her).

Nå skal man normalt vokte seg for å dra Hva var det jeg sa-kortet, men her ser jeg i bunn og grunn liten grunn til det, for utviklingen har ligget i de vanlige kortene hele tiden, uten at Vestens politikere, kommentatorer eller allmennhet har sett synderlig grunn til engstelse (jeg liker ikke utropstegn, men kjente en uimotståelig trang til å krydre denne setningen med adskillige).

Nå ser det imidlertid ut til at pressens beundringsverdige ferdigheter udi geopolitisk analyse er i ferd med å våkne av dvalen, rett nok adskillige år etter den russiske bjørnen. Og det er pinadø på tide.

Skulle de lure på hvor lenge skriften har stått å lese på veggen, er det bare å spørre. Jeg er her.

Min minste øyensten nærmer seg tolv, men i kveld tror jeg min santen det vanker nattasang på sengekanten, just som for syv år siden, da hun nærmet seg fem:

Bjørnen sover,
bjørnen sover,
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig,
bare man går varlig,
men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være TRYGG!


P.S. Selvfølgelig har det like lite for seg for meg å sitte her og bitche nå, som det har hatt de siste syv–åtte årene, ettersom folk sjelden hører på det øret likevel. Men når jeg en gang i fremtiden setter barnebarna på kneet, kan jeg finne frem dette bildet, og års putinkritiske bebloggelser, og si noe resten av dere ikke kan:

«I 1936: August Landmesser»:

August Landmesser (1910–1944), som nektet å hilse Adolf Hitler under åpningen av Den tyske krigsmarines treningssenter, Horst Wessel, sommeren 1936.

August Landmesser (1910–1944), som nektet å hilse Adolf Hitler under åpningen av Den tyske krigsmarines treningssenter, Horst Wessel, sommeren 1936.

«I 2007: Bestefar.»

Toppillustrasjon: Verden anno forrige århundreskifte, i en japansk, smått rasistisk satiretegning. Kilde: Wikipedia

Standard
umkampf
Media, Observasjoner

Vellykkede portretter

Synd med den lille firkanten midt i pilen, som, ved en inkurie, var blitt borte, men nice hairdo.

P.S. Teksten i faksimilen er ørlitegrann manipulert, på det sproglige planet, uten at den har endret betydning, dog.

Standard
Media

Når du oppdager at bildet du kvelden i forveien delte på Facebook, fordi det strengt tatt ikke var bloggen verdig …

… har nådd

alle

forsider.

Da er det kanskje ikke fritt for at du føler deg en smule ute av takt med tiden.

Samfunnsoppdrag FTW.

Notis
nrk-logo
Media

Særpreg en forutsetning for kringkastingsavgiften

Skal vi tro NRKs årlige profilundersøkelse, som forelegges Kringkastingsrådet i dette nu, mener tre av fire nordmenn at kringkastingsavgiften er vel anvendte penger.

annoSom varm tilhenger av en ikke-kommersiell allmennkringkaster, er også jeg tilbøyelig til å mene at den kunne ha vært det – noe den imidlertid for øyeblikket ikke er. Skal vi beholde en lisensfinansiert og ikke-kommersiell allmennkringkaster, må den sørge for at den skiller seg dramatisk fra de reality-infiserte trash-kanalene – ikke, som nå, gjøre sitt aller beste for å emulere dem.

HP-sjef Anita Krohn Traaseth og programleder Ole Torp i NRK2s Debatten, mandag 17. mars 2014 (tekstingen, som er ordrett, er tilføyd av bloggeren selv).

Daværende HP-sjef Anita Krohn Traaseth og programleder Ole Torp i NRK2s Debatten, mandag 17. mars 2014 (tekstingen, som er ordrett, er tilføyd av bloggeren selv).

Det oppnås heller ikke ved å avvikle programposter som sikrer et slikt særpreg – som, for eksempel, Aktuelt (klammeanføringene er mine, resten må nok stå for Journalistens regning):

[…]  Dette, forklarer [nyhetsdirektør Per Arne] Kalbakk, handler ikke om kostnader, men om seernes alder. Han viser til at Dagsnytt18, Debatten og Aktuelt som alle ifølge Kalbakk treffer den samme aldersgruppen, altså voksne seere.

– Derfor vil vi arbeide fra til nyttår med et nytt program som skal erstatte Aktuelt. Programmet skal gå både på nett og på tradisjonelt TV. Ambisjonen er å nå dem under 50, sier han til Journalisten.

I den hensikt, som de kommersielle kanalene for øvrig, å tekkes et yngre, noget mer merkantilt orientert, klientell, altså.

Du Thor Gjermund, du Thor Gjermund, du «gamle» Dagbladet-redaktør. Så skulle altså boulevardene ende på Marienlyst. Til slutt.

Men det krevde en fordums Blabla-redaktør.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, fra tiden som konsernsjef i Amedia. Foto fra Amedia

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, fra tiden som konsernsjef i Amedia. Foto fra Amedia

Standard
Media

pokerface

Spørsmålet som uvegerlig melder seg, etter Petter Northug juniors comeback, er om ukebladet Vi Menn har funnet noen nye talenter å korrumpere.

Vår uklanderlige ukepresse

Notis