Je suis Charlo

Under henvisning til siste dagers bebloggelser:

Trygdeporno som mekevarebygging (12.04.15)

Du skal ikke tåle så inderlig vel? (12.04.15)

Aktualitet, Media

Gutten sin, det, Halvorsen!

Bilde
Seltzer-sodomi
Media

Du skal ikke tåle så inderlig vel?

Sant nok. Og spørsmålene melder seg jo: Hadde Thomas Seltzer tålt en parodisk pornosnutt, i hvilken han selv ble sodomisert – og burde han tåle det?

Svaret på begge spørsmål er et relativt rungende ja.

I mine bøker, vel å merke.

Je suis Charlie, min rumpe (om De tilgir ordspillet) …

P.S. Jeg kunne ikke dy meg for å inkludere denne (vi har alle våre kors å bære):

Standard
Trygdeporno
Media

Trygdeporno som merkevarebygging

Jeg gidder ikke å bry meg med Trygdekontoret, så er det også bakgrunnen for at jeg sjelden – ytterst sjelden – ser programmet. Følgelig burde jeg heller ikke bry meg med å kaste meg frempå, spesielt så lenge etter siste ukes famøse pornoutspill.

Men noen ganger blir argumentene du ser, i Twitter- og Facebook-tråder, så dumme, at du ikke ser annen utvei enn å ta til motmæle, for er det noe som er verre enn porno som debatteknikk, er det komplett og ubegripelig idioti.

Thomas Seltzer er en platt, plump og infantil Turboneger-bassist, som, av grunner hinsides mine begreper, ble tilbudt posten som programleder i et småsatirisk debatt- og aktualitetsprogram. Et program jeg ytterst sjelden verdiger min oppmerksomhet.

Kari Jaquesson er en aerobicsinstruktør, som også gjør det hun kan for å sikre sin plass i offentlighetens lys, med hyppige og sinte utspill om dette og hint, fortrinnsvis på avisenes forsider.

For henne, og hennes geliker, er fremstillinger som den Trygdekontoret ga for dagen, i sitt opprinnelige pornostunt, selvfølgelig gefundenes Freβen, og skulle trygdekontoristene besvare kritikken, med henne som pornostjerne, desto bedre, fra Jaquessons PR-ståsted betraktet. Skulle hennes arge respons derpå til alt overmål medføre offentlig halloi i alle kanaler, selv i bortgjemte blogger, som denne, tror jeg hun må kunne anse suksessen komplett (og jeg, mitt nek, bidrar, etter alle kunstens).

Det er hva det hele koker ned til. Det er dette som er disse menneskenes raison d’être, deres væren, gjøren, laden – og garanti for vedvarende oppmerksomhet, på TV, radio, Internett, avisforsider og i vår kollektive bevissthet.

Dem av oss som misliker det, kan, som jeg, se på noe annet.

Kan det være så himla vanskelig?

For øvrig: Se på Charliene nå!

C'est moi!

C’est moi!

Standard
Scene fra den FN-drevne flyktingleiren Za’atri i Jordan. Fotograf: Mark Garten/FN
Aktualitet, Media, Refleksjoner

Må du være «norsk» for å få bli?

17mai flagg og bunad

Garantert suksess. (Photo credit: Wikipedia)

Regjeringens deportasjonspolitikk byr meg imot. Misforstå meg endelig rett, den sittende regjeringen er ikke stort verre enn den forrige, så her må jeg frabe meg enhver kobling til partipolitikk.

Det er imidlertid én ting som, om mulig, gjør meg enda kvalmere: Medias iherdige forsøk på å fremstille de utkastede som usedvanlig velintegrerte og norske, i sin kappestrid om å avbilde flest mulig afghanske, irakske, somaliske eller kurdiske barn, iført nisseluer, vestligst mulig klær, på ski og i godt selskap av andre, sunne, norske barn, alt ledsaget av en håndskrevet bønn, på norsk, som skal appellere til den sterkeste kjærlighet vi kan utvise (jeg kan forsikre at bruken av «utvise» er tilfeldig, om aldri så treffende): Den vi nærer for våre egne.

Det er de samme mekanismene som da trer i kraft, som også motiverer vår egoisme, og vår endeløse omsorg – for dem som står oss nær nok.

Med fare for å lyde skinnhellig (en risiko jeg oppriktig talt gir fullstendig blaffen i), burde pressen skjemmes over å appellere til vår godhet – for alt som er norsk, liksom vi burde skjemmes over å falle for grepet, vel vitende om at alle liv har samme verdi, assimilert eller ei.

Er det, Gud hjelpe meg, ikke nok at du trenger hjelp eller beskyttelse?

Hvor vanskelig kan det der egentlig være?

Toppfoto: Scene fra den FN-drevne flyktingleiren Za’atri i Jordan. Fotograf: Mark Garten/FN

Standard
Solgt
Media, Observasjoner

Når ordene ikke strekker til

Stunning utsikt!

Breathtaking!

Det finnes nesten ikke fine nok ord!

— Solgt, NRK1

Norge, 2015.

Standard
SD-leder Jimmie Åkesson. Fotograf: Frankie Fouganthin/Wikimedia Commons – beskåret og fargebehandlet av blogger
Aktualitet, Media

Sverigedemokratenes extremist makeover

Jeg hadde vel egentlig tenkt å la Åkesson være Åkesson nå. Men det var inntil jeg så min gode venn og ekstremist-racer Øyvind Strømmens VG-kronikk i dag, hvor han i bunn og grunn ikke gir uttrykk for noe jeg ikke kan underskrive. Men vi har nå engang fått en diskurs rundt disse tingene, som levner inntrykk av at Jimmie Åkesson, Sverigedemokratene, og så visst ikke Fremskrittspartiet er så farlig som enkelte av oss vil ha det til.

En diskurs superdyktige Øyvind Strømmen på mange måter bidrar til, med sin kanskje i overkant akademiske, og dermed nøytrale, kanskje litt kjønnsløse tilnærming.

Og kanskje er det som det må være, skal man oppnå noen form for kredibilitet i akademia. Så får heller lekmennesker, som jeg, peke på småfornøyeligheter som denne:

Jimmie Åkesson av 2015 er, slik jeg ser ham, så åleglatt at jeg ikke engang tiltror ham mot til å ta sine norske meningsfellers «snikislamisering»* i sin munn.

Se så, da var den katten, som vel oppsummerer det aller meste i én sølle setning, ute av sekken.

Det var i grunnen alt.

*Det forutsettes at bloggens lesere er kjent med hvem som introduserte snikislamiserings-begrepet for norsk dagligtale, förstås.

Foto: SD-leder Jimmie Åkesson. Fotograf: Frankie Fouganthin/Wikimedia Commons – beskåret og fargebehandlet av blogger

Standard

folkefienden

Journalisten eller rasisten?

Aktualitet, Media

Nasjonen er delt

Bilde