Blogg-exit

Det er blitt litt blogging på meg de 15 siste årene, siden 2003, inkludert Nedtegnelser, som jeg har hatt de snart åtte siste av dem (foruten de ikke-bloggbaserte nettstedene jeg ellers har holdt meg med, i alle fall siden 1995) – og sannelig begynner det ikke også å bli innpå ti år siden de seriøse bloggerne begynte å gi slipp på plattformen, til fordel for Twitter, i all hovedsak – mens Facebook ble overlatt lettvekterne, og bloggene det narsissistiske segmentet av de mote-, status- og sminkebefengte millennianerne.

Alt mens herværende blogger blogget ufortrødent, om dette, hint og alt imellom, men alt godt må en gang ta slutt, og definitivt når det altså ikke lenger er godt. Som er en av årsakene til at Nedtegnelser.com-domenet i går ble oppsagt. Innholdet vil fortsatt bli å finne på nedtegnelser.wordpress.com, når oppsigelsen for alvor trer i kraft, men jeg tror nok dette blir den siste bloggposten her omkring.

Jeg har sagt det som er å si – om Erna, Jonas, Vladimir, Donald og verden i all sin grelle alminnelighet, og er stygt redd jeg simpelthen er gått tom, og De vet hva jeg tenker om tomsnakk.

Følgelig takkes det for følget, med forsikringer om at oppgulp utvilsomt vil følge. Bare ikke her. Muligens, dog, blant de andre lettvekterne på Face.

Med ønsker om en uforlignelig jul – og et 2018 uten sidestykke.

Vyrde helsingar
Jarle Petterson

Jarle jul
Soon-to-be ex blogger in the mood.

A fake world marked by fake news calls for a fake Christmas tree, methinks, and so be it, for the first time ever (decorated by one’s wife, as per usual). And in all honesty I’m hard pressed to see the difference.

Bilutleie-selskapet Hertz har i dag utstedt pressemelding om at selskapet ble valgt til å levere leiebilene ved innspillingen av Den 12. mann i Tromsø – og for produksjonsselskapets filmer de tre neste årene.

Vi venter i spenning på hvilke medier som velger å spre det glade budskapet.

Og husk:

Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lære deg elske de nære ting.

An embarrassing display of disgust

Norway’s prime minister Erna Solberg’s conduct during the Nobel Peace Prize award ceremony yesterday agitated quite a few, clearly demonstrating her contempt, not only by abstaining from applauding a number of statements, but by clapping – and smiling – in a demonstratively condescending way. Yours truly not exempt:

Needless to say there’s been a lot of debate in the wake of the whole thing. The PM herself, and those sharing her view on nuclear weapons, keep trying to explain that applauding attitudes she does not share would be dishonest, and who am I to contradict that? Hell, I even agree.

Nevertheless the incident turned out to be a blatant show of the official Norway’s distaste for Nobel laureate ICAN, which surely cannot possibly have been the Nobel committee’s intention.

Better then to stay away, leaving the Norwegian parliament’s opposition, sharing ICAN’s views, to represent the official Norway.

That could have brought some dignity to the mockery we were forced to witness.

With all that said, I’m not at all sure that a unilateral disarmament is the way to go (in Norwegian), but this performance was nothing less than a blatant display of disgust. For which I’m deeply embarrassed.

Photo: Norway’s Prime Minister Erna Solberg (Conservatives). Photographer: Tomas Moss – http://www.icu.no.

Han har jo rett, Carl I. Hagen. Det er ham, som person, som er problemet, ikke Stortingets regelverk.

Det han derimot ikke forstår, er at det fins så mange gode grunner for at det er slik.

This may be your last chance to get in touch with an old “buddy”, as AOL’s Instant Messenger, launched in May 1997, shuts down for good next Friday, having served large portions of the Internet community for 20 years.

So in about a week’s time: Requiescat in pace, AIM.

Jeg har en jobb som innebærer en viss bejubling av “den digitale transformasjon”, men skal jeg først være ærlig, får den meg i all hovedsak til å le.

Lenge og hjertelig.

Photo: Turkey’s dictator Recep Tayyip Erdoğan. Photograph: Wikipedia.

Not a big fan of the self-absorption of our time, one can restrain one’s desire to share selfies at all hours, or actually all weeks, months or seasons (except perhaps every other year), but found oneself utterly unable to curb one’s impulse to publish this piece of vector graphics, indeed based on a rare selfie. For the mere fun of it, of course.