Klart Ap gir bånn oljegass i nord!

Overskriften er en påstand, selvfølgelig, og den er min. Mens debatten om olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja raser på sitt verste, og alle venter spent på Arbeiderpartiets standpunkt, tror jeg trygt vi kan fastslå at partiet lander hvor det pleier; på arbeidsplassenes side.

Kritiske lesere vil sikkert innvende at det var en i overkant skråsikker påstand, men hva er politikk, om ikke kamp om velgergunst? Når man lever i en samtid der majoriteten neppe kunne ha brydd seg mindre om klodens fremtid, men desto mer om egen kjøpekraft, må politikerne også justere politikken deretter, skal de overhodet ha håp om å sikre taburett. Dermed blir også Arbeiderpartiets endelige konklusjon en no-brainer, for større integritet enn som så, det tiltror jeg dem dessverre ikke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.
Ap-leder Jonas Gahr Støre. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.

I tillegg syns jeg nesten jeg må peke på at det for tiden er nettopp Nord-Norge som roper på arbeidskraft, som, ulikt Vestlandet, er i fremgang så det synger, noe som rimeligvis slår hull på argumentene om sysselsetting i nord. Om noe, er arbeidsplassene myntet på de nyledige oljearbeiderne i vest – i den grad de akter å flytte på seg. Eventuelt også på importert arbeidskraft.

Føyer man så til det enkle faktum at landet ingenlunde behøver utbyggingen (tvert om), fremstår ekspansjonsiveren i desto underligere lys, men det er rart med det, vi har vent oss til denne overfloden, og mye vil, som bekjent, ha mer. Det gjelder Arbeiderpartiet, vel så mye som Høyre og Frp.

Med et ja til olje- og gassutvinning i “LoVeSe”, som det heter, gjør Jonas Gahr Støre seg dessforuten forhåpninger om å stagge, kanskje sågar reversere, velgerlekkasjen til Siv Jensen & co.

Som nevnt oppi lia her: No-brainer.

Men trist, det er det klart det er, når konsekvensene til de grader strir mot hva sittende regjering underskrev i Paris, for under ett år siden – og blir så alvorlige for kommende slekter. Men der har du norsk politikk igjen: Alt handler om nuet, og om stemmene.

Trist er det også å tenke på hva vi kunne ha oppnådd med de samme investeringene i landbaserte næringer, men hey, vi har visst bestemt oss for at olje er tingen, samme hva vi sier i Paris.

Toppfoto: Lastebøye og supplyfartøy på Gullfaks A. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil ASA

Increased oil production in response to Paris agreement

As you may well know, 195 countries adopted the first-ever universal, legally binding global climate deal at the Paris climate conference (COP21) in December 2015, setting out to limit the global warming to well below 2°C .

The governments agreed on

  • a long-term goal of keeping the increase in global average temperature to well below 2°C above pre-industrial levels;
  • to aim to limit the increase to 1.5°C, since this would significantly reduce risks and the impacts of climate change;
  • on the need for global emissions to peak as soon as possible, recognising that this will take longer for developing countries;
  • to undertake rapid reductions thereafter in accordance with the best available science

— Source: The European Commission

The Norwegian government’s response, announced in a press conference about an hour ago, is to invite oil companies to nominate blocks for the 24th licensing round on the Norwegian continental shelf, whereby increasing Norway’s exhaustion of its fossil reserves dramatically – in extremely sensitive waters to boot.

Statsminister Erna Solberg (H). Fotograf: Tomas Moss – www.icu.no
Norway’s Prime Minister Erna Solberg (Conservatives). Photographer: Tomas Moss – http://www.icu.no.

“Our future challenge is to continue the stimulation of an oil and gas industry in Norway, enabling us to prolong the time it takes to achieve readjustment in other sectors. We will have oil and gas for years to come, as well as a need to increase investments. Not only are we carrying out these measures, but also start to invest and develop, in order to counter the downturn,” says Norway’s PM Erna Solberg (Conservatives).

Please go figure.

Le Orme: Ad Gloriam, 1969

An end to the burkini hullabaloo?

Observant readers may have noticed last Wednesday’s outrage over recent developments in the once liberal and extremely secular France we all came to love. A liberal country, a society devoid of a civil dress code, leaving its citizens free to think, say or wear what suits them, which during the past week apparently turned into the complete opposite.

As we all learnt in the onset of the weekend now nearing its end, France’s top administrative court on Friday suspended the burkini ban – on civil liberties grounds.

All is, I suppose, well, that ends well.

Please understand, though, that my sentiment is nothing to do with the burkinis, or hijabs, niqabs and burqas, for that matter, but the values with which we pride ourselves, clearly in peril, due to our fear of terrorists wearing everything but burkinis.

Granted burkinis don’t belong to our culture, but I’ll let you in on a well-kept secret: Neither do cowboy hats. Truth is I find niqabs and burqas every bit as scary as the next guy, but for the love of God (regardless of what we call Him or Her), let the freedom to think, say and wear what we want, remain among the hallmarks of our democracies.

There are far better ways to counter terrorism (which is, after all, what this is all about), in itself completely unrelated to the afore-mentioned attires.

So thank you, France, for allowing us, once again, to shout a resounding

Vive la France!

Let’s just hope this nonsense has come to an end, despite continued social media commotion (coz let’s face it: it isn’t the clothing they’re after – not really).

Illustration: Islam critic and muslim. Blogger’s archived drawing (too lazy to draw a burkini-related one).

Please, France, no!

We’ve all felt a strong sense of solidarity with the French in the aftermath of the attacks on Charlie Hebdo, Paris and Nice, coupled with a growing rage against the so-called Islamic state, ISIL.

The attacks on the birth place of liberty, equality and brotherhood, the model of modern Western civilisation, felt like an attack on us all, an attack, perhaps, on those very ideas, threatening to take it all away, rendering us anything but free, equal and fraternal.

Could they be about to succeed? Today’s news may serve as an indication:

Forcing us to wonder wherein the difference lies, between French police officers and Jew-harassing SA troops of the Third Reich. Granted the above depicted gendarmes simply carry out orders, as opposed to Hitler’s zealous stormtroopers. The outcome, however, remains the same: ethnic and religious harassment, for which the French, as much as the Germans (and the rest of us), should of course be ashamed.

SA-medlemmer
Nazi stormtroopers in front of a Jewish shop.

I have, up until recently, been ambivalent to the proposed burkini ban, but that was until today’s Niçoise news reached us all.

The very thought of scenes such as the one just seen in Nice had me convinced that the ban is everything but libre, égal or fraternel, but the complete opposite.

Thank you, France, but no thanks.

This blog post’s top illustration, originally used in the wake of the Bataclan massacre, takes on a whole new meaning.

Je suis désolé, albeit for an entirely different reason altogether.

Preoccupazione

The Italian tricolor, drawn by blogger.
The Italian tricolor, drawn by blogger.

Words fail. It’s hard to concentrate on anything but current Umbrian events. Let’s stop there for now (honestly because words are hard to find).

Let the aftershocks be modest, although death toll bound to rise.

Ny Bane NOR-logo for en hundrelapp

Mange vil nok ha registrert at Jernbaneverket sist fredag fikk nytt navn og ny logo, utarbeidet av Scandinavian Design Group, som, så vidt jeg erindrer, har et brukbart omdømme innen corporate identity og sådant mere:

Bane NOR SFs nye navn og logo, utarbeidet av Scandinavian Design Group.
Jernbaneverkets nye navn og logo, utarbeidet av Scandinavian Design Group.

545.000 norske penger skulle moroa vise seg å koste.

Hadde de kommet til meg, skulle de ha fått denne for en hundrings, hastig sammenrasket, på ti minutter, som den engang er:

Bjarne Betjent med Bjarne NOR-logo. Bloggers illustrasjon.
Bjarne Betjent med Bjarne NOR-logo. Bloggers illustrasjon.

Bjarne Betjent-koblingen kommer simpelthen av at flere av mine bekjentskaper, kone pone inkludert, leser “Bjarne” i den nye Bane NOR-logoen (det er jo noe rart med den A-en, er det ikke?). Og hvilken maskot passer vel bedre?

Men nå er det for sent, Jernbaneverket/Bane NOR SF. Dere får heller ringe neste gang.

Mer om rebranding:

P.S. ↓

William Shatner: It Hasn’t Happened Yet, 2004

Yes, people, Captain Kirk in person, performing a somewhat dismal song, insofar that he indeed sings.

Tune taken from Shatner’s 2004 album, appropriately named Has Been.

Pressen priser seg ut, som virkemiddel mot avisdød

I løpet av den siste uken er det blitt kjent at du slipper å abonnere – eller kjøpe en hel digitalavis – for å lese betalartiklene hos Morgenbladet og Kommunal Rapport, som begge har innført mikrobetaling pålydende kr 19,- per artikkel.

Det er klart det får oss gamle penneknekter til å steile, som billet oss inn at det var prisen for en hel avis nu om dagen. Ikke så rart, kanskje, for da man for 35 år siden trådte sine journalistiske barnesko, kostet en hel papiravis den nette sum av kr 2,50 i løssalg, var det ikke det, da? Noe sånt.

Visst har det siden funnet sted en viss lønnsøkning, men visseligen ikke mer enn tre-firegangen, slik at papiravisene koster 15–20 kroner over disk, om vi tar høyde for at mediehusenes multiplikasjonsferdigheter ikke er av de ypperste?

Så feil skulle man imidlertid ta. Morrabla, for eksempel, koster 49 norske penger i løssalg, har jeg latt meg fortelle, tross pressens formidable kostnadskutt, som skulle, skulle, borge for ditto prisreduksjoner. Skulle man jo tro.

Når de nå krever like mye for én artikkel, som man forestilte seg prisen for en hel avis, skal man heller ikke besitte altfor stor resonneringsevne, for å begripe at det kanskje er mer enn papirutgavene som synger på siste verset.

Mikrobetaling er en god idé, det, men hva som er mikro ved 19 kroner, må jo gudene alene vite.

Selv om man rett som det er savner tempoet, halloien og følelsen av å befinne seg i begivenhetenes sentrum, må det medgis en viss lettelse over ikke lenger å inngå i en bransje på full fart mot avgrunnen. For at det er den veien det bærer, kan det umulig herske tvil om (og takke fanden for det).

Trist, selvfølgelig, men ytterst selvforskyldt, som siste ukes tiltak bekrefter.

P.S. Ikke bare er de blitt dyrere, avisene, men tynnere. Less is more, må de ha tenkt:

Aftenposten
Et syltynt eksemplar av avisen som en gang tjente gode penger på fire fete seksjoner – i fullformat (for to kroner og femti øre).

Ynnskyld, men WTF!?

Toppillustrasjon: Aftenposten i alle kanaler. Bloggers montasje.

The Orb: Little Fluffy Clouds, 1990