Å skue hunden over én kam

Vi har bryllupsdag i dag, fruen og jeg. Elleve år er det blitt. Av en eller annen grunn slumpet vi til å snakke om Ketil Bjørnstad, hvis musikk og forfatterskap vi til de grader har forsømt.

For egen del, og jeg aner ikke hvorfor, må jeg bare si at jeg alltid har ment at han til forveksling er litt for lik en beryktet arkitekt for min smak. Jeg vil ikke fornærme lesernes intellekt ved rett ut å si hvilken. Bilder sier, som kjent, mer enn tusen ord:

Forfatteren/komponisten og arkitekten/rustningsministeren
Forfatteren/komponisten og arkitekten/rustningsministeren.

Men ok… Om du er over 15 og likevel ikke vet hvem arkitekten er, ville vi neppe ha synderlig glede av å konversere hverandre. Så pass må det være lov å si.

Skjære kammen med hårene? Gjerne det.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s