Exit Blue Meanies?

Russefeiring

Det er merkelig hvordan de underligste innfall brått melder seg – i dette tilfellet ut av det blå, as it were.

Nåja, helt ut av det blå var det vel ikke, skjønt temmelig. Det har seg nemlig slik at en gammel klassekamerat gikk bort i en tragisk ulykke i våres, noen få timer ut i min egen fødselsdag, noe som hjemsøker tankene rett som det er.  Straks klokken rundet midnatt, sendte han en hilsen med et gammelt bilde fra russetiden – og nei, ikke det for oven, men silkepunkeren(!) for neden, anno 1981. Noen timer senere var han død (bildet under er for ordens skyld av meg, ikke ham – og jeg ser ikke bort fra at det er silkepunk-benevnelsen som foranlediger de gjentagne hjemsøkelsene).

Meg som russ. Rød, naturligvis.

Dermed ble jeg sittende og mimre om tapt ungdom, mens det fullkomment meningsløse i Børges bortgang hvilte tungt over tilbakeblikkene – og om russetiden, bildene han sendte tatt i betraktning. Det var da det kom. Ut av det blå, som sagt, ettersom vi tross alt var rødruss:

Blue meanies
Slemmingene.

Der vi kauket vårt røde chickelacke, hoiet blårussen på noe som involverte Boom! Get a rat trap bigger than a cat trap, synes jeg å huske, rundet av med Business, business, business!

Men hva skjedde med det?

Med ropet, mener jeg. Hva skjedde med motsetningene mellom rød og blå? Er integreringen så langt kommet at de holder seg med felles russerop?

Ingensteds er de å finne, Google-referansene til bigger than a cat trap, vel så visst ikke i russesammenheng. Kan jeg ha husket feil? Kom pre-demensen tidlig det året? For det lød cirka så, gjorde det ikke? Om det fins noen der ute, like gammel som eller eldre enn meg, som husker: Si at jeg ikke snakker i villelse.

Wikipedia opererer med ett ruserop (altså chickelacke), ser jeg nå, mens russen, både den røde og den blå, opererer med ett hovedstyre, Gud forby!

Det var i det hele tatt mye som var annerledes i hine hårde. Ikke minst var stridighetene mellom røde og blå en høyst reell faktor (anyone for kidnappingshelg?), og det var aldri noen tvil om hvem som var slemme – noe jeg er viss på at Børge skriver under på, oppi der:

Jada, det er en kulturell parentes, men en jeg, gitt fortiden som fordums russeprez, likevel har marginal interesse for. For tross alt, skjønt blårussens endelikt er egnet til å påkalle et rødt Good riddance, medfører det utvilsomt et kulturhistorisk tap. Betegnende nok har historieløsheten spredd seg til kilder man burde kunne stole på, som Forskning.no. I en billedtekst til denne saken skriver de:

Russejenter fra språklinjen på Foss gymnas i Oslo -17.mai 1975.

Språklinjen i 1975? Den kom nok først for dem som begynte i 2. gym høsten 1979 (altså mitt eget kull). I 1975 het det engelsklinjen.

Noe som konkluderer (sic) søndagens kulturhistoriske utgreiing.

Følg med når jeg, i en formodentlig ikke altfor fjern fremtid, dissekerer avisbudenes sorti.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s