Et hårdt slag på en lørdagskveld

Frans-Arne Stylegar, fylkeskonservator i Vest-Agder

Som barn av 1960-tallet, med skolestart ved tiårets utgang, tilhører jeg den generasjonen som muligens ble mest eksponert for det mislykkede samnorskeksperimentet, men ble berget av en klasseforstander av den gamle skolen, selv født rundt begynnelsen av 1900-tallet, som hadde det meste av sin (arkaiske) skolenorsk intakt. Slikt blir det fort riksmål av.

Stor var derfor befippelsen da jeg stod på kjøkkenet og tilberedte tacos i går aftes, til lyden av Lørdagsrevyen, der fylkeskonservator i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar (avbildet for oven), i anledning norrøn ukrainaturisme, blant annet sa:

[…] Gjennom denne porten, som så ut mer eller mindre som den gjør nå, gikk for eksempel Harald Hardråde…

Det skulle være unødvendig å nevne at tacokokken kvakk til. Siden når ble Harald Hårdråde Harald Hardråde? Mannen må ligge under for en svært privat sproglig forestilling, tenkte jeg, til jeg hørte NRK-reporter Reidar Moslands voice-over (min uthevelse):

[…] I Sofiakatedralen finnes fresken som skal være et samtidig bilde av hustruen til Norges konge, Harald Hardrade Hardråde, men nylig…

Kvavakk!

Harald III of Norway
Image via Wikipedia

Jeg tok spørsmålet opp til familiær diskusjon over tacoene, men møtte svært lite sympati, Tvert om var det ingen som hadde hørt om Hårdråde. De kan naturligvis forestille Dem min bestyrtelse.

“Hva!? Men… Hva med Harald Hårdrådes plass,” spurte jeg, i tiltagende desperasjon, men den var det visst ingen som hadde hørt om – like lite som den hårdråde selv. Nynorskmennesker…

Sakte gikk det opp for meg at jeg muligens er en større anakronisme enn først antatt. Skulle jeg gi meg til å finne ut mer om Harald III, konge av Norge, ville “Harald Hårdråde” være selvskrevent søkebegrep. Men tror De ikke alle, absolutt alle(!) leksikale referanser benytter Hardråde?

Det er søndag morgen, klokken er justert for vintertid og Petterson er døgnvill, i villrede – og i sjokk.

Dette er Språkrådets forbannede verk – eller sprakradet.no, som de alt benevner seg.

Jeg har et forslag til dem: Hvorfor ikke ta’n helt ut, med Harald Hardrade (i tråd med den sprakradlige benevnelsen)?

Eg berre spyr.

P.S. Jeg har full forståelse for dem som anser meg en sproglig fortidslevning, men sverger at jeg i profesjonelle sammenhenger anvender et sobert bokmål, det vil si et moderat bokmål. Det må imidlertid tilføyes at jeg privat har gjennemførte riksmålstendenser, som tilskrives tidlige skoleår. I evig takknemlighet til frøken Mary Simonsen.

10 thoughts on “Et hårdt slag på en lørdagskveld

    • Det er det som gradvis er begynt å demre for meg også, herr Rahm, men jeg nekter å avfinne meg med disse nymotens påhittene. Her skal for øvrig tilføyes at selv riksmålet ikke lenger er hva det var. Som medlem av riksmålsforbundet, får jeg sporadiske depesjer tilsendt fra forbundet, som rett som det er setter en ettertrykkelig støkk i yours truly. Vet De, forbundet skriver til og med “språk”!

      Hva gir De meg?

      Like

  1. Nu efterhvert er det blitt særdeles vanskelig å holde på det sobre sprog, Petterson, med landsmål på den ene siden og anglisismer og tekstmeldings-lingo på den andre. Jeg foreslår at De, i Deres distriktsmessige eksil, foreslår å opptette et riksmålsreservat ett eller annet sted, en slags naturpark for folk som lever i en lingvistisk katatoni og ikke vil finne seg i at Verden Går Videre ™. Nu straks.

    Per prokura

    Like

    • Jeg lover Dem, Irgens, lokallag av Riksmålsforbundet (og muligens et underbruk av Det Norske Akademi) har vært oppe til seriøs overveielse, men har så langt vært hemmet av frykten for slunken medlemsmasse.

      Men følg med! Det tar mer enn én dag å lære seg å gå på vannet.

      VVG (også kjent som Verdens Videre Gang) er for øvrig sterkt oppskrytt.

      Like

  2. Hvor tøvete disse bloggpostene enn er (ment å være), kan jeg ikke hjelpe at et svært akutt anfall av seriøsitet presser seg på.

    At Harald Hårdråde er den historiske benevnelsen på norsk, tør være udiskutabelt. Nøyaktig når navnet ble Hardråde, er en begivenhet som er gått meg hus fullstendig forbi, men det er rimelig å anta at det skjedde i forbindelse med den ovenfor nevnte samnorskprosessen, som ledd i en samordning av de nynorske og bokmålske versjonene. Enda man granngivelig ikke har regler for navn (or so they keep saying).

    Likevel er det altså visse ting man ikke tukler med — som arkaiske genitivsformer, som Kristi (legeme(!), for eksempel). I pakt med intensjonene bak Harald Hårdråde-konverteringen, burde vi muligens også overveie Kristus’ (kropp/lik, for eksempel).

    Eller forresten… Enkelte ting er muligens for hellig for “modernisering”.

    De av oss som hårdnakket likevel mener vinteren er kold, syns i og for seg Kristi må være greit. Men da må forsyne oss også Hårdråde være det.

    Errumepåden?

    Like

  3. En av Trondhjems mer fargerike personligheter, som har bosted i de østlige deler av byen, Singsaker, uttalte en gang til Rikskringkastingen at “Verden går fremover, for den har ikke noe annet sted å gå”. Noe man må innrømme at Fruen med det propre sprog har rett i.

    Det er ikke alle som helt klarer overgangen fra et godt og dekkende talespråk til Hovedstadens mer propre spogføring. Som tjenestejenta som spurte Frua om hun kunne få fri på søndags ettermiddag, fordi hun skulle på nikknikk med kjæresten.
    “Det er vel ikke picknic De mener?” spurte fruen som svar på tjenestejentas antragende.
    Jenta rødmer langt nedover halsen, og hvisker “Det blir kanskje tid til dèt òg”

    Med slike sproglige utfordringer, forekommer det undertegnede at differansen mellom A og Å er relativt liten.

    Like

    • I visshet om at formuleringen kan leses på de ymseste vis, risikerer jeg likevel å fortelle om min gamle venns dannede mor, som hårdnakket nektet å ta tvilsomme “Mövenpick” i sin munn.

      “Möven-is”, mener jeg å huske det ble.

      Like

  4. Å, her omkring er vi så frivole, atte.

    Det hørte for øvrig til mine to nu voksne Oslo-sønners oppdragelse at sossisenes egentlige benevnelse er englepikk, noe de muligens kan ha tatt skade av, men det har jeg til dags dato ikke sett spor av.

    Her vest derimot, har sossisene ingen naturlig plass i kostholdet. Den alternative benevnelsen passer for øvrig den lokale pietismen svært dårlig.

    Like

  5. Som empirisk belegg for den hårdråde plassen, viser blogginnehaveren for øvrig til et par passasjer ut i første vers av Nilsens kjente:

    Og inskripsjonen på Harald Hårdråde(!)-støtten som står der:

    HARALD SIGURDSÖN HAARDRAADE
    NORGES KONGE OSLOS GRUNDLEGGER
    1015 1066

    Bare så det er nevnt.

    Like

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s