iPad strammer skrustikken

Digitalbok.no

Posten under er i det vesentligste alt publisert borti jobb-bloggen, men disse fortjener PR-en – foruten at jeg har noen personlige tilleggsbetraktninger, som ikke har det bøss i en jobb-blogg å bestille. Følgelig, og med tilhørende ekstraobservasjoner, såvel som obligatorisk riksmålifisering:

Efter å ha bistått Notabene Forlag med et utvalg oversettelser de siste 18 månedene, er jeg svært glad for at forlaget nu har valgt å eksperimentere med digital distribusjon, med egen iPad- og iPhone-app på iTunes (jeg er i skrivende stund usikker på om den er lansert ennu) – og salg via Capellen Damms nye satsing, Digitalbok.no.

Det jeg i alle fall vet om paddefon-satsingen, er at jeg hjalp med tilretteleggelsen av app-en noen uker før jul. Slik ser den ut (og var forbløffende enkel i all sin elementære html-utførelse):

Notabene-appen

Noe som bringer meg tilbake til overskriften – og en post jeg begikk her i høst: Naken uten iPad, der paddeinnehaverne fikk skrevene sine eftertrykkelig påpasset. Hvis jeg fortsatt skal betjene det nyfrelste forlaget, er det nemlig en hel del som tyder på at jeg må la meg bepadde, men det er ikke alt: Når jeg oversetter bøkene deres, setter jeg dem (brekker om, om De vil) likegodt, men mangler kompatibelt sideombrekningsprogram (og må sette fra grunn, heller enn å bruke det opprinnelige og utenlandsk satte materialet), som dessforuten heller ikke evner å eksportere e-bøker i ePub-format. Mye taler med andre ord for at jeg tvinges til å

  1. la meg bepadde
  2. vende tilbake til Adobe-folden efter et års tids programvare-utroskap

Begge deler om og når finansene tillater.

De tre siste bøkene jeg oversatte for forlaget, Heinz Linges Med Hitler til det siste, Christa Schroeders Han var min sjef og Erich Kempkas Jeg var Hitlers sjåfør , primært ved den andre av dem, fikk for øvrig bred omtale i gårsdagens VG (kun på papir). En stor gratulasjon til Notabene, som formodentlig må springe til trykkeriet efter nye opplag (førsteopplaget var svært begrenset). Klikk på billedet for leselig tekst:

VGs omtale av Christa Schroeders «Han var min sjef» lørdag 8. januar 2011. Klikk på bildet for større og leselig versjon

Kort om bøkene

Heinz Linge, Med Hitler til det siste:

Heinz Linge, «Med Hitler til det siste»De bemerkelsesverdige memoarene til en av de siste som forlot førerbunkeren inkluderer profilene til fremtredende medlemmer av Hitlers indre krets. Heinz Linge arbeidet for Adolf Hitler i en tiårsperiode, fra 1935 og frem til Førerens død i bunkeren i Berlin i april 1945. Han hadde ansvar for å passe døren mens Hitler og Eva Braun begikk selvmord, og hjalp med å bli kvitt likene. I årene som kammertjener var Linge ansvarlig for alle aspekter ved hitlerhusholdningen, og befant seg hele tiden ved hans side. I begynnelsen av memoarene hevder han at “Jeg stod Hitler nærmere enn noen, med unntak av Eva Braun.”

Christa Schroeder, Han var min sjef:

Christa Schroeder, «Han var min sjef»En svært personlig beretning om Hitler og hans innerste krets. Christa Schroeder var Hitlers sekretær fra 1933 til hun ble arrestert 28. mai 1945. I det tidsrummet fikk hun førstehåndskjennskap til mange av de avgjørende politiske og militære begivenhetene i perioden. Hun var vidne til Hitlers reaksjon på Röhm-kuppet i 1934, og ledsaget ham på reisen til Østerrike efter annekteringen i 1938. Hun så de sønderknuste tyske byene da hun reiste rundt i Europa på Førerens spesialtog, og gjorde notater da Hitler dikterte dagens ordre til styrkene. Hun var også til stede efter drapsforsøket på Hitler 20. juli 1944, og tilbragte mye tid i den beryktede bunkeren da krigen var på hell. Alt beskrevet i detalj i disse fascinerende memoarene.

Erich Kempka, Jeg var Hitlers sjåfør

Erich Kempka, «Jeg var Hitlers sjåfør»Erich Kempka tjenestegjorde som Hitlers privatsjåfør fra 1934 til Føreren tok sitt eget liv 30. april 1945. Hans åpenhjertige memoarer bidrar med en unik fortelling, som kulminerer i de dystre dagene i bunkeren under Berlins sønderknuste gater. Kempka begynner med å beskrive sine plikter som medlem av Hitlers stab i de tidlige årene, da han fulgte Hitler over hele Tyskland under Førerens valgkamp i 1932. Hovedtyngden i disse memoarene dekker imidlertid tiden i førerbunkeren i Berlin, i løpet av de siste par månedene av krigen, inklusive tiden han tilbragte med Hitler, på den siste reisen til fronten i mars 1945, og de kaotiske ukene som fulgte.

Jeg fastslår ellers, med en viss tilfredshet, at det meste av VG-artikkelen (som tross alt består av sitater fra bøkene) er ført i pennen av Dykkar vyrdsame. Kanskje jeg burde be om honorar. Næsj… Forlagets gevinst er betaling nok.

Grattis til Ulrik og Eddie hos Notabene!

Men akk: At jeg antagelig må resignere, og slutte meg til rekken av flokkspringende iPad-naut, se det hadde jeg virkelig ikke trodd. Men jeg lover å vente i det lengste.

Utover bøkene er det for øvrig ytterst lite som er dokumentert av det som foregikk i Hitlers innerste krets, men her er et intervju med én av dem:

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s