Jernteppets fall og Versaillestraktaten – en komparativ betenkning

Ved slutten av første verdenskrig var partene samlet til en fredskonferanse i Paris, som endelig førte til traktatundertegnelsen i Versailles, og som ribbet Tyskland for all militær makt, og, ikke minst, for sin råderett over de store kullreservene. Erstatningskravene som ble ilagt Tyskland, var ikke til å bære, av et land som alt var grundig utarmet av fire års intens krigføring.

Det tyske keiserdømmet, som i løpet av 1920-årene skulle utvikle seg til den demokratiske, men akk så skrøpelige, Weimar-republikken, var ydmyket på alle tenkelige vis, på en måte som kulminerte i at landet ble langt hardere rammet av depresjonen, enn noe land på den vestlige halvkulen – om noe land overhodet.

At ydmykelsen bidro til krav om gjenreisning av den nasjonale stolthet, og Hitlers uvegerlige suksess, fins det i dag ingen som ville finne på å bestride.

Svømmende PutinÅ ydmyke det som var igjen av Sovjetunionen, i det minste å levne russerne ribbet for nasjonal stolthet, var det likevel få som hadde betenkeligheter ved, etter Berlinmurens fall, 9. november 1989. I de snart 25 årene som siden har passert, har etablering av en vestlig økonomi og et vestlig levesett i det fallerte Sovjetunionen, stått høyt på Vestens dagsorden. Våre forsøk på å endre hele den russiske mentalitet, gjennom desimering av alt de anser seg selv og sin stolthet, kan til forveksling sammenlignes med seierherrenes adferd, i kjølvannet av Versailles-traktaten – skjønt uten de barbariske maktdemonstrasjonene spesielt Frankrike gjorde seg skyldig i, den gang dazumal.

I lys av disse mer enn slående parallellene, må det være lov å spørre om noe annet enn gjenreisning av et totalitært og antivestlig Russland, virkelig var å vente.

Selv er jeg en enkel gutt på landet, men tenderer nok mot å svare nei, i håp om at parallellene stopper der, skjønt i en dyp erkjennelse av at det slett ikke virker slik. En sterk mann har de allerede, og han forsvinner ikke, slik han så småningom ville, om landet var et demokrati.

Now you do the remaining math.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s