Grusomme meg

Jeg skrev noe, forleden, om at bloggen min ikke er av det personligste slaget, selv om det må kunne hevdes en sannhet med visse modifikasjoner. Likevel: Skjønt de personlige betraktningene vitterlig er personlige, handler de gudskjelov i liten grad om det personlige.

Men man skal jo liksom bjuda på sig, nu som vi lever i det sosialmediale intimitetstyranniet, så here goes (som de sier):

Det står vel ikke til å nekte at jeg er en blasert faen, som det sant å si skal ofseleg godt gjøres å imponere. Vitenskapelige funn gjør overhodet ikke inntrykk, hvor oppsiktsvekkende de enn måtte være. Skal sant først sies, betviler jeg at en eventuell flytting av FNs hovedforsamling, fra New York til Jupiter, hadde vært egnet til å lee så mye som ett øyenbryn.

Rett nok er jeg ikke mer blasert enn at jeg faktisk har registrert at det ble overrukket to fredspriser i hovedstaden, forleden, og at to norske forskere strøk over kjølen, for å innkassere de helt sikkert velfortjente fruktene av sine ansikters sved. Men det er også alt. Ja, og så han meksikanske studenten, da.

Hva som ellers gjør det kollektive kommentariatet begeistret eller opprørt, er meg sant å si relativt uvedkommende.

I et slikt perspektiv burde det ikke fremstå spesielt overraskende at det er meg fullkomment likegyldig om Norge – eller nasjonens deputerte – skulle springe avsted med seieren i Fotball-VM eller Grampri, but there you are (som de sier).

Bjuda på sig, ja! Skulle det være en selfie, nu som alt likevel handler om oss selv, selv og selv?

Herværende blogger, i cyan, magenta og gult.
Herværende blogger, i cyan, magenta og gult.

Om jeg vet hvordan innrømmelsene får meg til å fremstå? Jeg er redd for det. Det er klart både be- og erkjennelsene gjør meg engstelig. Rettelse: Jeg vet at alle konvensjoner tilsier at de burde det. Men du vet, fordelen ved å uvesentliggjøre absolutt alt, er nå likevel at selv det får et uvesentlighetens slør. Skjønt jeg er god på å fake, da, som, ifølge hyppige tilbakemeldinger, bygdas blide muntrasjonsråd par excellence.

Fortell meg følgelig noe som burde egne til å vekke min entusiasme, og jeg sverger, du kommer garantert ikke til å mistenke forstillelser.

Med mindre du har lest denne bloggposten.

Grusomme, grusomme meg, skjønt jeg ingenlunde er for nihilist å regne. Tror jeg … Derimot holder jeg det for ikke helt usannsynlig at jeg er en humanoid – eller kyborg – av noe slag (vet de slike ting selv?).

Med det skulle vel årets privatsfære-kvote være fylt. Uansett: How’s that for betroelser? Med selfie, og greier. Jeg skrev at jeg ikke lar meg affisere, men er vel innerst inne dypt rystet – over egne og spontane innrømmelser, vel at bemærke.

Med det ønskes en uforlignelig helg.

Billedet oppi toppen er for øvrig fra Universal Pictures’ promomateriell for Grusomme meg – 1 eller 2 eller 3, jeg er fader meg ikke sikker.

Post scriptum

Jeg unnet meg en rask gjennomlesning av bloggposten etter publisering, noe jeg sjelden gjør, og må medgi at jeg lurer på hvor det der kom fra. I verste fall må jeg jo fremstå usedvanlig narsissistisk, men mer enn noe, er den nok et utslag av egen undring (ikke forskrekkelse, ettersom jeg, som benevnt, aldri forskrekkes) – over at jeg den senere tid knapt har postet ett ord om aktuelle goings on. Just det, å observere samtiden, i samtlige av dens fasetter, har på en måte vært bloggens adelsmerke, om jeg må være så ubeskjeden. Nu derimot? Laissez faire! Ingen emner, ikke ett, later til å ha vakt min interesse – eller mine sedvanlig spydige bemerkninger (va kan det hvære, doktor)? Bare sånn for å ha det på det rene.

Borti kunstbloggen min skjer det derimot noe hele tiden. Rundt regnet hver time, som er hvor ofte den er satt til å spy ut et nytt bilde fra køen. Sving gjerne bortom. Du skal bare se det forklarer alt.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s