Men vi vil alltid ha The Wayback Machine

I løpet av denne måneden en gang, tror jeg at det var, forsvinner mine engelsk– og norskspråklige insignifikanser fra verdensveven, etter flere års temmelig tilsiktet uvirksomhet.

Insignificances sendes ut i det store intet
Buh-bye, insignifikanser!

Blogging er ikke hva det var, for en ti års tid siden, nu som fenomenet – forlengst, i og for seg – er overtatt av en generasjon som primært befatter seg med seg og sitt, og begge delers ytre, noe som utvilsomt har bidratt til at mange av dem som faktisk hadde noe på hjertet, ganske enkelt mistet litt av piffen. Det gjelder sikkert også denne bloggeren, som, nettopp av samme grunn, nøler med å smykke seg med betegnelsen.

Noen av dem som avvikler engasjementet, nøler, kanskje fordi års skriverier simpelthen forsvinner – og overveier fortsatt domenehold, utelukkende for arkivets skyld. For kommende slekter?

Hehe … Hva meg betreffer: Neppe! De færreste var nok interessert i hva jeg skrev, da jeg skrev det. Enda færre nå.

Psyko-PutinSkulle jeg beholde noe som helst, måtte det være for å hindre at en haug med linker rundt om dør, og for å dokumentere fremtidige hva var det jeg sa-behov, om alle gangene jeg føler for å anskueliggjøre mine advarsler mot Vladimir Putin, da resten av verden anså ham en real godgutt, sammenlignet med George Bush junior (misforstå meg endelig rett, han var selvfølgelig ikke det grann bedre).

Det behovet har jeg sant å si ikke, så jeg lar bygones være bygones. Og helt ærlig?

Good riddance.

Men vi vil alltid ha The Wayback Machine.

P.S. Man har et tilsvarende usentimentalt forhold til denne bloggen, som meget vel forsvinner, den med. Sikkert til fordel for en annen løsning. For formidlingsbehovet forsvinner visst ikke med det første.

3 thoughts on “Men vi vil alltid ha The Wayback Machine

    • Problemet er kanskje at bloggingen faktisk kom på moten, om du skjønner hva jeg mener.

      Nå burde det selvfølgelig ikke være noe problem at fenomenet primært forbindes med just skjønnhet, mote og interiør. Det kommer i alle fall ikke til å hindre meg i å fortsette med utlegningene mine, men jeg har vel, litt som du, vinglet mellom både plattformet, domener og emner – og anser meg vel egentlig ikke helt ferdig med det.

      Men den insignifikante greia borti der, har ligget brakk lenge nok, og det fins vel grenser for hvor lenge du orker å betale for noe som overhodet ikke gir deg glede.

      Denne bloggen derimot, har jeg nesten daglig gleden av å vedlikeholde, skjønt jeg overveier en mulig sammenslåing av flere blogger, om bare databasene lar seg fusjonere.

      Like

  1. Pingback: Siter kommer, siter går | Pettersons portefølje

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s