Doodle Bugs: Lille Laila, 1969

Man slutter seg til gratulantene, med et høyt og rungende:

Lihkku beivviin!

Gratulasjonene er, tross tøvet musikkinnslag, så oppriktig som de kan bli, men bloggen var ikke seg selv, om den ikke kombinerte tøv, tant og beksvart alvor, med en snert av fest. Fernissen av uærbødighet skjuler, som alltid, lag på lag av ærefrykt.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s