Omforladels

Man har, i ett og alt man skriver, som utgangspunkt at bloggen er så obskur, at den på det nærmeste er for dagbok med hengelås å regne, men vet vel, innerst inne, at det kanskje ikke er sant.

Sladdet bok
Blogger med bok han ikke har videre sans for, skjønt han granngivelig har oversatt den, og derfor fant en besladdelse på sin plass.

Ikke desto mindre behandler jeg den som en, og vil nok, under den forutsetningen, fortsette å skrive det som måtte falle en inn. Som da jeg her i går, mest for meg selv, fastslo at jeg ikke setter fantasylitteraturen videre høyt. Det er ikke den eneste sjangeren jeg misliker, men den topper nok, som jeg poengterte, listen.

Som regel passerer bloggerens uteskelser ubemerket, men denne gangen ble man tatt i skole på Twitter, med beskjed om hvor besynderlig det er at “Krim og fantasy gir kred å ikkje like”, og at det derfor er “[…] sos. akseptabelt og sosiokulturell markør å seie det høgt”. Foruten, selvfølgelig, at slik kritikk angivelig føyer seg inn i et mønster jeg må medgi at jeg ikke har sett så mye til (men hvis eksistens man ikke dermed betviler).

Det tjener ingen hensikt å nevne navn, men det var da jeg kom til å huske at min Twitter-kritiker selv begår bøker innen sjangeren, noe som rimeligvis påkalte et visst monn av konduite, og, muligens, behov for å jekke ens mangelfulle fascinasjon noen hakk ned. For alt jeg vet, kunne nyss nevnte kritikers bøker bidra til å endre mitt syn på sjangeren, selv om jeg ikke akkurat holder pusten.

Jeg forstår i alle fall indignasjonen, og skulle helt sikkert ikke ha uttalt meg på et fullt så generelt grunnlag. Uforbeholdne beklagelser, derfor, uten at det betyr at jeg for fremtiden vil behandle bloggen som annet enn et verktøy for svært interne nedtegnelser, dog.

Når alt kommer til alt, insinuerte gårsdagens bepostelse ingenlunde at fantasy-litteraturen er dårlig. Bare at den ikke passer meg, og mine urealistiske krav til realisme.

Det er med andre ord lite som taler for at andres innsigelser med det første vekker noen fantasyentusiasme i en, uten at jeg dermed forholder meg uforstående til at entusiastene finner det uforståelig.

Men for nu: Mea culpa.

At jeg ikke like sjangeren, må på ingen måte forstås slik at jeg mener andre ikke bør like den. Bare så den misforståelsen er ryddet av veien. Vi har alle våre preferanser.

Toppfoto: Jim Carrey i et promobilde fra “Dumb and Dumber 2”. Foto fra Universal Pictures

One thought on “Omforladels

  1. Pingback: Og skam få den som ikke “Skam” vil bekikke | Nedtegnelser

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s