Kuen hadde ikke glemt, men definitivt fortrengt, at den var kalv

Russen får gjennomgå for tiden. Høyst fortjent, i tilfellene det gjelder, mens resten blir stående som representanter for ting de overhodet ikke har hatt befatning med.

“Den verste russefeiringen noensinne”, sier utvalgte talspersoner for lærerstanden, og kanskje har de rett. Kuene begår likevel en svær tabbe, om de glemmer at de var kalver en gang. Personlig forsøker man tidvis så godt man kan, men får det jo egentlig ikke til. Vi snakker fortrengning i stor skala, av ungdommelig dårskap man på det innstendigste ber om tilgivelse for.

Likevel hender det at fortiden, helt uforvarende, kommer og biter deg i akterspeilet. Som da man sent i går aftes ble foreslått en Facebook-gruppe for 1981-russen ved en skole som ikke engang var ens egen. Til gjengjeld har jeg gode minner om mange av den selvsamme skolens russ av det velsignede året, så jeg bestemte meg for å svinge innom, for å se om det dukket opp noen kjente fjes, noe det til min store glede også gjorde.

Blant de utallige bildene gruppemedlemmene hadde delt, fant jeg også dette, “signert” blårussens førstedeputerte og meg selv (bildet er klikkbart, for leselig gjengivelse):

Kidnappingsavtalen mellem blårussen og rødrussen i bergensregionen 1981. Ført i penn av herværende blogger.
Kidnappingsavtalen mellem blårussen og rødrussen i bergensregionen 1981. Ført i penn av herværende blogger.

Sprogføringen taler i alle fall sitt tydelige … sprog: Denne avtalen, i en faksimilegjengivelse fra vårt månedlige nyhetshefte, hvis navn for lengst har unnsluppet en, inngått på en russekro (hvor blårussen normalt ikke hadde adgang, for øvrig), en februarkveld i 1981, viser i alle fall at det fins noen ting som nesten ikke er forandret på 35 år, skjønt sproget nok var en anelse mer radikalt den gangen.

Neida, det var ikke glemt, men skjøvet langt bak i hukommelsens gjemmer, godt hjulpet av det faktum at man ikke har ett eneste minne fra ens tidlige liv i sin besittelse, så De kan jo forestille Dem sjokket.

En fristes nesten til å hevde at vi var bedre enn vårt rykte, men vi var jo ikke det. Spesielt rystende er det klart man finner passusen “Den kidnappede har krav på utsøkt forpleining, dvs. kulinariske måltider, innen rimelighetens grenser, en kasse pils, røyk og to gutter/piker til selskap [!]” (mine uthevelser). Men De kan jo tenke Dem skuffelsen over at man ikke ble kidnappet – noe ens altfor dyktige livvakt-korps må bære litt av skylden for. Skjønt det var nære på noen ganger. En hasardiøs biljakt på Nordnes, med umulige odds, rinner umiddelbart i hu.

Voldtekter hørte vi derimot aldri om – og jeg mener aldri. Der har De i alle fall noe som er endret.

For øvrig syns jeg avtalen bærer bud om at det en gang fantes noe slikt som ære blant tyver. Just den tror jeg kanskje ikke lenger fins, tross tidligere forsøk på å komme dagens russ til unnsetning.

Så nei, kuen har ikke glemt at den en gang var kalv. Men den prøver, så godt den kan.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s