Så skulle man omsider få passet påskrevet

Skal man ut og fly, eller hva som nå er foretrukket fremkomstmiddel, trengs det pass, straks man beveger seg utenfor Nordens enemerker. Der har De enda en av ulempene ved enkeltes elskede utenforskap, men la meg ikke jamre over vår selvpålagte alenegang, det var ikke det bepostelsen skulle omhandle.

Pass, altså. Ens eget var utløpt, skulle det vise seg, med dertil hørende og akutt fornyelsesbehov. Nå er det ingen som utsteder slikt i kommunen vi bebor, så fornyelsen fordrer en ekspedisjon, kostnadsmessig på nivå med passkontorets gebyr, hvilket underforstått skulle bety at rikets bygdefolk i praksis betaler doble gebyrer, som vel er en av kostnadene man bare må ta, for å sikre seg en isolert tilværelse i det fri.

Og ekspedisjon skulle det bli, hinsides fjorden, til Frp-styrte Os’ lensmannskontor, som ikke er betjent når angrende drapsmenn tropper opp, for å bekjenne sin brøde.

Fort gjort i en port, i og for seg, foran en automat med digitalkamera, fingeravtrykk-skanner og signatur-pad, som overfører ens biometriske data til skjermen foran damen i skranken, som i sin tur ber en kontrollere at alle data er som de skal – noe man også gjorde. Det virket sant å si både tilforlatelig og både greit, alt sammen, til man et øyeblikk stoppet opp ved hårfargen. “Gråsprengt“, stod det, i store, sorte bokstaver.

“WTF, gråsprengt!?”, nærmest ropte jeg. “Si meg, insinuerer De at jeg er tilårskommen?” (noe som i minkende grad står til å nekte, for øvrig).

Jeg må ha skjult det tilgjorte anstøtet dårlig, for damen bare lo.

Men De vet hva de sier om dem som kun tar spøk for spøk og så videre. Det lurer gjerne en kime av alvor i den, for neimen om man visste at man var gråsprengt. Skjeggstubbene, ja visst, og jakken man bar, så avgjort! Kan det muligens ha forblindet henne? Men manken? Nei, hvet De va!

Tross alt næret man visse forhåpninger om å miste hele stasen, og tro meg, er alt på god vei, lenge før den gråner. En våger dessforuten den uærbødige påstand at ens eneste grå er små, og dertil på innsiden av pannebrasken. På den annen side kan jo damen ha tenkt at man sikkert er både gammel og grå innen passet utløper, og dermed har sitt på det reneste rene? Om man da ikke barberer hele pryden bort, før naturen rekker å gå sin gang.

Tildragelsen ble, som De sikkert forstår, en skjellsettende opplevelse, som fremtvang en selvransakende sjælert på hurtigbåten hjem, så ens eventuelle lesere får anledning til å gi sitt besyv:

Selvransakende blogger.
Selvransakende blogger.

Så jeg må nesten spørre, for nattesøvnens skyld. Til gjengjeld lover jeg, dyrt og ualminnelig hellig, ikke å bli så personlig igjen. Nyss avbildet passinnehaver: Grått or not?

Meningsmålingen varer én uke, men kjenner man sine lesere rett, er de altfor taktfulle til å svare.

Toppillustrasjon: Utsnitt av norsk pass. Bloggers illustrasjon.

6 thoughts on “Så skulle man omsider få passet påskrevet

  1. Pingback: Og skam få den som ikke “Skam” vil bekikke | Nedtegnelser

  2. “Gråsprengt“,???? Never ever !!!!
    I’lll not bore you with my passport 🇳🇴 story. It’s a long one, appliance started in Fredrikstad June 2014 and was closed in Berlin 5 nerve-racking, exhausting months later.

    Liked by 1 person

    • Haha!

      Tusen takk for de oppmuntrende ordene, Dina (and forgive me for automatically assuming that you understand)!

      Nøttærn’te i Fredrikstad, da! Eller var det Særp?

      Neida, jeg vet: Så pass har jeg vært i Fredrikstad, at jeg vet at det meste ordnær sæ, but FIVE effing months!?

      Liked by 1 person

      • Det meste årner sæ i Fredrikstad, men dette her var veldig omstendelig da jeg delvis bor i DE-Bonn, delvis GB-Norfolk. = Jeg må ha mitt pass med meg hver dag. Ventetiden på passet i Norge tok mer enn to uker. Da var jeg allerede i utlandet. Det uthendes bare personlig og du må forlegge passet som som er utgått. Ikke tro at det er gjort med en oppringning for at passet som ligger i Råde skal sendes til ambassaden i Berlin … Har du vært i Berlin i det siste?
        Stor og slitsom by, Jarle.
        Ha en fin dag! Solen skinner i Rhinerdalen i dag. :-)

        Liked by 1 person

        • Og her beklager jeg meg over en tur hinsides fjorden (skjønt det er ille nok)!

          Vi skulle vært med i EU-gjengen, vøtt, men det årnær seg vel til slutt, det også, får vi håpe.

          Den eneste tyske byen jeg noen gang har satt mine ben i, er München, som selvfølgelig er et kapittel for seg, i alle fall midt oppi Oktoberfest-hallloien, men jeg burde definitivt ha oppsøkt Berlin, siden jeg er overbevist om at jeg er en Berliner anno 1926 eller.no. For øvrig er jeg av den klare oppfatning at JFK heller skulle ha vært i Hamburg, da han lot den famøse Berlin-bemerkningen falle (jeg beklager den infantile humoren).

          Liked by 1 person

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s