Det eneste som er sikkert ved bobler, er at de sprekker

De siste tiårene har vært gode mot mor Norge, velsignet med den muligens mest ettertraktede handelsvaren den fossilt drivstoffdrevne kloden vet om, skjønt både elbiler, og annen satsing på fornybar energi, utvilsomt får fremtiden, enn si nåtiden, til å fortone seg dyster – for nær sagt alle andre enn dem som har hus, dyrere enn gjelda, til salgs. Inntil videre.

Selv om eiendomsmeglere utvilsomt vil bestride at vi snakker om en boble (noe de også må, skal de ha håp om å fortsette galeien), kommer vi ikke forbi det enkle faktum at Verdens pengefond (IMF) alt for flere år siden betegnet det norske boligmarkedet som verdens største boble. Verdens største. En advarsel fondet gjentar, hvert eneste år, om enn for døve ører.

Bobler kan være vakre de, bevares, men forskningen har ennå til gode å finne materiale av uendelig tøyelighet. Følgelig vil enhver ekspanderende boble, bestående av kjent materiale, før eller siden gå:

Boble som sprekker bubble burst
Boble som sprekker. Fotograf: Marco Hamersma/Flickr

Mens dyre boliglån praktisk talt går opp i røyk.

Det lyder som spekulasjon, jeg vet, men her snakkes av en viss erfaring. Ikke av det bitre slaget, siden jeg var førstegangskjøper sist noe lignende skjedde, i kjølvannet av Den svarte mandagen™, som avstedkom børskrakk over den ganske klode, med masseoppsigelser, bankkollaps og stupende boligpriser til følge. Etter at prisene først hadde eksplodert, om ikke på langt nær så voldomt som i våre dager (noe som får meg til å mistenke at smellet, og bakrusen, blir langt verre denne gangen). “Bankkrisen”, kalte vi de følgende årene her hjemme, den gang Staten nullet DnCs aksjer ut, som betingelse for å skyte inn nødvendig kapital – helt uberettiget, skulle det siden vise seg.

Min ekskone og jeg må ha vært rundt 25, om ennå ikke gift, på jakt etter vårt første selveide rede, da prisene raste, raste, raste og raste. Vi var pinlig klar over at bunnen ikke var nådd, og bestemte oss for å ha rikelig is i magen, til vi, ved overgangen 1980–1990-tallet fant at prisfall på hundretusener etter hundretusener simpelthen ikke kunne fortsette, til nivåer som var lavere enn de perverst lave prisene vi da så. Det var da vi slo til, bare for å erfare at boligprisene skulle fortsette å rase, i enda noen år.

Da vi igjen solgte, var den i utgangspunktet perverst lave kjøpssummen halvert. Til alt hell hadde det samme skjedd med neste kjøpsobjekt.

Jeg ser at SVs Snorre Valen i dag lufter sin bekymring over at boligpris-eksplosjonen har gjort situasjonen uholdbar for etablerere, men det er jo ikke slik at ikke også denne boblen sprekker – med et smell. For den gjør jo det. Den er en boble.

Når det skjer, er det ikke etablererne, som brått kan velge og vrake i boliger til spottpris*, det er synd på, men dem som skal selge. Ikke fordi de ønsker å flytte, men fordi de har lånt til pipa og har mistet oljejobben, med alt det innebærer av gjeldsbetjenings-problemer. Mens atter andre blir sittende med boliglån på mange ganger boligens verdi. De som fløy høyt på oppgangstidene og bankenes milde “gaver”.

Is i magen, kjære etablerer. Is i magen.

Dere andre burde muligens overveie salg – før vi kommer dit (og mens det ennå fins kjøpere som får så uanstendige lån).

*Realistiske priser.

Illustrasjon: Brennende pengehus. Bloggers montasje.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s