Apokalypse nu

Dagbladets John Olav Egeland tegner i dag et dystert bilde av kloden og dens alminnelige beskaffenhet, i kommentaren Apokalypsens ryttere, hvor han tar for seg de utallige faktorene som bevirker en mulig kollaps av våre overnasjonale institusjoner og det internasjonale samkvem vi, med vekslende hell, har pleid å smykke oss med.

Han peker også på den kolde krigens rolle, som stabiliserende og velstandsfremmende faktor, idet at andre potensielle konflikter ble holdt i sjakk, av Sovjetunionen og USAs temmelig effektive terrorbalanse, skjønt han, i motsetning til denne bloggeren, altså mener at den opphørte i 1991.

For alt jeg vet, blusset den bare opp igjen, som en uvegerlig følge av Vladimir Putins evinnelige sabelrasling, men den var vel egentlig kun dormant, kjølt ned til under frysepunktet, slik at den knapt var merkbar. Det vil si frem til for en ti års tid siden, eller så. Med den russiske invasjonen av Syd-Ossetia og Abkhasia for åtte år siden, var det ikke lenger noen tvil.

Egeland fortjener imidlertid poeng for å se at vår ennå relativt ferske samtid fremstår langt mer kaotisk, og at det meget vel bærer mot global nedsmeltning av noe slag. Det som derimot er like sikkert, er at stabiliteten, fremgangen og velstandsøkningen første inkarnasjon av den kolde krigen førte med seg, vel neppe var av det bærekraftige slaget, vel vitende, som vi engang er, om overforbrukets fatale konsekvenser for klodens eksistens, i ytterst bokstavelig forstand (så man må jo undres hva det er som får oss til å forlange at det skal fortsette).

Betraktet med kyniske briller, kan man godt si at vi behøver konfliktene – eller ethvert tiltak som kan bidra til å redusere den elleville tæringen på klodens ressurser. Det ville imidlertid forutsette noe større kynisme enn selv denne bloggeren uten videre er parat til å mobilisere (og man er kyniker par excellence).

Russlands president Vladimir Putin. Bloggers egen illustrasjon
President med kyniske briller. Bloggers tegning.

Jeg vet ikke. Vi skulle kanskje overlate styringen til The Coca-Cola Company, først som sist:

Skjønt så fryktelig bærekraftig, det er det kanskje ikke.

Toppillustrasjon: Enden er nær. Bloggers montasje.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s