Villmarkens sønn not so much

Har du sett én måsadott, har du sett dem alle. Det er min usentimentale holdning til naturen, sammenfattet i en skallet nøtt, skjønt det nok ikke alltid var sånn – som da man bodde slik til, at naturen aktivt måtte oppsøkes, og ikke var noe man simpelthen ikke unnslapp, hvor du enn snudde deg.

Like fullt takket man ja, da fruen inviterte på skogstur i ettermiddag. Man er da ektemann, med de plikter som følger med. Men jeg står ved utsagnet om måsadottene – 100 prosent.

Og så er det alltid like godt å komme hjem til tastaturene, hvor ens indre gretne, gamle gubbe får boltre seg i fri dressur.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s