Vår sårbare infrastruktur

Det fins mange grunner for min sterke skepsis til privatisering av en rekke samfunnskritiske tjenester, hvori innbefattet telekommunikasjon, men jeg nøyer meg med å fastslå at jeg, siden tretiden i går, har vært telefonisk utilgjengelig for forretningsforbindelser, så vel som familie og venner.

Noe jeg oppdaget akkurat idet jeg skulle gjennomføre et viktig telefonmøte, i forbindelse med et kritisk prosjekt, som skal være ferdigstilt over helgen, og som betinger fortløpende kommunikasjon gjennom den.

Til min store lykke har jeg imidlertid ikke bredbånd hos samme leverandør (underforstått: hos Telenor), slik at jeg faktisk får arbeidet (og publisert denne bloggposten) gjennom helgen. Mange her omkring, hvorav de fleste næringsvirksomhetene, er ikke like heldig.

Til mine forbindelser: Det har liten hensikt å ringe, men under de rådende omstendigheter, følger jeg e-posten, selv om det er helg, og andre digitale kanaler.

(Om ikke akkurat her.)

Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Avtalen innebærer den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge. Verdier for rundt 20 mrd. kroner blir stokket om.

Oslo kommune og Fortum Energi er blitt enige om at de sammen skal kjøpe de resterende aksjene i Hafslund og ta selskapet av børs. Deretter deles selskapet opp. Det kommer frem i en børsmelding onsdag morgen.

Byrådsleder Raymond Johansen kalte inn til pressekonferanse klokken 09.00 på Oslo rådhus. Der redegjorde han og byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, for avtalen.

Kilde: Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Et eksempel til nasjonal etterfølgelse. Samfunnskritisk infrastruktur, forsvar, politi, beredskap, helse, energi, utdannelse og eldreomsorg er ikke, og har aldri vært, et næringslivs-ansvar.

La oss ta det ansvaret tilbake.

Georgie Fame: Sitting In The Park, 1966

Kunsten å jage velgere på dør

Denne bloggeren kunne med letthet ha vært Ap-velger ved høstens valg. Jeg har vært det før, uten at jeg lot det stoppe der. Ved ett tilfelle lot jeg meg sågar forføre til partimedlemskap, men det var til jeg begrep at partimedlemskap, etter flere forsøk, aldri var for meg.

Likevel kunne jeg som sagt ha gitt partiet min støtte i høst, og det tror jeg gjelder mange med meg. Var det ikke for syke sprell som dette:

You and I both, Wesseltoft.

Kunsten å jage kjernevelgere på dør. Den behersker Arbeiderpartiet på mesterlig vis.

Toppfoto: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte 2017. Fotograf: Sandra Skillingsås/Arbeiderpartiet, digitalt bearbeidet av blogger.

Le Pen sindig og klok, sammenlignet med norske politikere

Dette er kvinnen som sansynligvis går seirende ut av dagens franske valg. Det blir imidlertid sagt at franskmennene gjerne stemmer med hjertet i den første valgrunden, og med hodet i den andre.

Akkurat det gjenstår det naturligvis å se – også om Le Pen vinner i dag. Det vi derimot vet, er at de aller fleste nordmenn, også langt inn i Fremskrittspartiets rekker, anser Marine Le Pen og hennes Front National farlig ekstreme, men her er greia:

Sammenlignet med en rekke profilerte Frp-ere, hvorav enkelte i kabinett, fremstår hun både reflektert og moderat.

Om det sier mer om det politiske klimaet i Norge, enn om henne, overlater jeg til mine intelligente lesere å fastslå.

Foto: Leder av franske Front National, Marine Le Pen. Fotograf: Blandine Le Cain/Wikimedia Commons (bildet er digitalt justert av blogger).

Men den der var litt slem, vel, Dagbladet …

For ordens skyld, er det ikke herværende blogger, men Dagbladet.no selv, som har stilt de to opp ved hverandres side.

Flimsy make believe concern no more, s’il vous plait

I quickly and instinctively drew this flag in response to the 13 November 2015 Paris incidents, with the following note:

Regardless the culprit(s) and his or their affiliation(s).

I reacted in much the same way as an immediate response to last summer’s Nice incident – and then some.

But you know, we can’t go on like that every time a police officer is killed in every country we know of, much as we sympathise, seeing as how police killings very much belong to the order of the day – and for a number of reasons.

Confident that police officers gave their lives elsewhere, too, yesterday, I regret that they did, but we need to let go of this faux and effortless concern, unless we feel obliged to award the perps the attention they seek, and continue to fuel the conflict, of course.

Født: 25. februar 1948
Død: 6. april 2017
Gravlagt: I dag.

Og denne:

David McWilliams: Days of Pearly Spencer, 1967