Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Avtalen innebærer den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge. Verdier for rundt 20 mrd. kroner blir stokket om.

Oslo kommune og Fortum Energi er blitt enige om at de sammen skal kjøpe de resterende aksjene i Hafslund og ta selskapet av børs. Deretter deles selskapet opp. Det kommer frem i en børsmelding onsdag morgen.

Byrådsleder Raymond Johansen kalte inn til pressekonferanse klokken 09.00 på Oslo rådhus. Der redegjorde han og byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, for avtalen.

Kilde: Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Et eksempel til nasjonal etterfølgelse. Samfunnskritisk infrastruktur, forsvar, politi, beredskap, helse, energi, utdannelse og eldreomsorg er ikke, og har aldri vært, et næringslivs-ansvar.

La oss ta det ansvaret tilbake.

Kunsten å jage velgere på dør

Denne bloggeren kunne med letthet ha vært Ap-velger ved høstens valg. Jeg har vært det før, uten at jeg lot det stoppe der. Ved ett tilfelle lot jeg meg sågar forføre til partimedlemskap, men det var til jeg begrep at partimedlemskap, etter flere forsøk, aldri var for meg.

Likevel kunne jeg som sagt ha gitt partiet min støtte i høst, og det tror jeg gjelder mange med meg. Var det ikke for syke sprell som dette:

You and I both, Wesseltoft.

Kunsten å jage kjernevelgere på dør. Den behersker Arbeiderpartiet på mesterlig vis.

Toppfoto: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte 2017. Fotograf: Sandra Skillingsås/Arbeiderpartiet, digitalt bearbeidet av blogger.

Le Pen sindig og klok, sammenlignet med norske politikere

Dette er kvinnen som sansynligvis går seirende ut av dagens franske valg. Det blir imidlertid sagt at franskmennene gjerne stemmer med hjertet i den første valgrunden, og med hodet i den andre.

Akkurat det gjenstår det naturligvis å se – også om Le Pen vinner i dag. Det vi derimot vet, er at de aller fleste nordmenn, også langt inn i Fremskrittspartiets rekker, anser Marine Le Pen og hennes Front National farlig ekstreme, men her er greia:

Sammenlignet med en rekke profilerte Frp-ere, hvorav enkelte i kabinett, fremstår hun både reflektert og moderat.

Om det sier mer om det politiske klimaet i Norge, enn om henne, overlater jeg til mine intelligente lesere å fastslå.

Foto: Leder av franske Front National, Marine Le Pen. Fotograf: Blandine Le Cain/Wikimedia Commons (bildet er digitalt justert av blogger).

Flimsy make believe concern no more, s’il vous plait

I quickly and instinctively drew this flag in response to the 13 November 2015 Paris incidents, with the following note:

Regardless the culprit(s) and his or their affiliation(s).

I reacted in much the same way as an immediate response to last summer’s Nice incident – and then some.

But you know, we can’t go on like that every time a police officer is killed in every country we know of, much as we sympathise, seeing as how police killings very much belong to the order of the day – and for a number of reasons.

Confident that police officers gave their lives elsewhere, too, yesterday, I regret that they did, but we need to let go of this faux and effortless concern, unless we feel obliged to award the perps the attention they seek, and continue to fuel the conflict, of course.

Please forgive my failure to comment on Turkey’s president Recep Tayyip Erdoğan’s continued rise to power, as it’s all been according to plan, and I honestly wouldn’t dream of expecting a different outcome.

There’s no denying that I’m tempted to continue regarding North Korea ruler Kim Jong-un with the amusement with which I have viewed him up until recently, but owe it to myself to remind me that even Adolf Hitler, despite his evil nature, was considered quite the clown.

As is Donald J. Trump.

As is Kim Jong-un.

Now that cannot be good.

The accession of Montenegro to NATO is expected to be completed by the second quarter of this year.

Seriously, I’m beginning to* wonder when the perils of inviting former Warsaw pact countries into NATO will dawn on western leaders.

But I shall refrain from insulting my readership’s intellect by explaining why. Suffice it to say we’re dealing with countries for whom democracy remains terra incognita.

*Truth be told I’ve been asking myself for quite a while (the last time being last December).

When domestic politics fail: Go to war

I hate to say “I hate to say I told you so, but I told you so”, which is why I’m very pleased to say that for once my predictions weren’t altogether accurate.

Avid readers may remember how I, in a late December 2016 blog post, appointed the Middle East the new East–West battlefield. Turned out that I was indeed right, but what I failed to see, was the escalation of the Southeast Asian conflict now materialising in North Korea’s armament and the U.S. Navy’s race towards the Korean peninsula’s shores.

The Middle East Midtøsten

Make no mistake about it: We may think the Middle East resembled hell on earth, but I fear we haven’t seen the half of it. With Southeast Asian conflicts on the rise, on top of Russia’s aggressive stance on neighbouring countries, such as Ukraine, it’s safe to say that it’s been some time since we were this close to a potential world war 3, hard as it is to imagine.

Of course it’s all to do with both Donald Trump and Vladimir Putin’s lack of success in domestic affairs and their need to show international force, coupled with fellow madman Kim Jong-un’s megalomaniacal delusions.

Kim Jong-un og Malaysia Airlines
Kim Jong-un and Malaysia Airlines aircraft. Blogger’s manipulation.

While I hate to admit failing to see this development in advance, there’s no denying it’s currently playing out right under our noses, and I, for one, am scared shitless.

But it doesn’t stop there: With Brexit underway, and Spain and the UK fighting over Gibraltar, Europe’s stability is at risk, too.

The situation may be diffused, if parties involved are willing to take a step back. At present, however, that doesn’t seem very likely.

And then, of course, there’s Turkey’s Recep Tayyip Erdoğan.

At the risk of repeating myself, I think I’d better repeat myself:

Be afraid. Be very afraid.

Top illustration: U.S. President Donald J. Trump and Russia’s President Vladimir Putin. Blogger’s drawing.

 

Uzbekistan is all the rage

In light of Europe’s two recentmost St. + St. (St. Petersburg and Stockholm) terrorist attacks, you have to ask whether or not Uzbekistan – whence the two alleged perps allegedly originated – indeed is the place to be if you want to make a name for yourself as a Muslim extremist.

I think we have established that it sure as hell isn’t Raqqa.

At any rate we need to acknowledge that terrorist attacks have become a very ordinary element in urban everyday life – whereas cowards, such as myself, go hide in the countryside.

Keep calm and carry on

Når flagget følger fisken – Aftenposten

I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.

Aldri tidligere har så mye norsk fintfolk lagt påskefeiringen til Beijing. Det er lett å forstå. Det har meget stor betydning for Norge at vi igjen er på talefot med et land som snart er verdens mektigste. I mellomtiden har vi lært en lekse om den asiatiske gigantmaktens nasjonale psyke, ofte på grunnleggende kollisjonskurs med vår egen.

I seks år er Norge blitt straffet for Nobelkomiteens uavhengige valg av den kinesiske dissidenten Liu Xioabo som fredsprisvinner. Det har det vært verdt å stå opp for. Børge Brendes desemberavtale var likevel en seier for politisk fornuft. Den var et vellykket kapittel i vår utenrikspolitiske forhandlingshistorie. Også fordi avtalen ikke representerer et knefall for uakseptable krav. Det vet vi fordi den i sin helhet var åpen, også det et viktig trekk.

Kilde: Når flagget følger fisken – Aftenposten

Spot on, Stanghelle!

Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje.