Stopp statsstøtten til alle tvilsomme organisasjoner, Erna!

At Erna Solberg nå fjerner statsstøtten til Mehtab Afsars Islamsk Råd Norge, er ærlig talt helt på sin plass – og på høy tid. At hun samtidig nekter å diskutere bortfall av det samme for Hege Storhaugs Human Rights Service, er tilsynelatende tilsvarende ubegripelig.

Når jeg skriver “tilsynelatende”, er det ikke fordi jeg ville drømme om å tillegge statsministeren sympatier for HRS og deres rasistiske tankegods, men fordi det for Erna Solberg handler om såkalt realpolitikk – om det enkle faktum at hele hennes tilværelse som statsminister, avhenger av støtten fra regjeringspartner Frp, hvis HRS-sympati ingen må finne på å betvile.

Som sjef for en de facto rasistisk regjering, har ikke-rasistiske Erna Solberg få andre valg.

Der har du én av grunnene til at jeg avstår fra å involvere meg i partipolitikken. Jeg vil ha mine meninger i fred – og dertil kunne stå for dem.

Det er en luksus statsministeren (eller lojale partimedlemmer som sådan) ikke kan unne seg – med mindre hun hadde hatt sine meningers mot, selvfølgelig, og tok sin hatt og gikk.

Og der var plakaten man har mekket for gjenforenings-evenementet til svigerfars 1980-tallskor, Fjordablæst, ferdig – i liggende A3-format (svigerfar: Barte-Sam i midten).

Tenna i taket og hæla i tapetet, formoder man.

Følg med på oppslag i et landlig busskur nær Dem.

Nynorsk? Pøh, easy breezy!

Krøkere krokere

Den skal, som bekjent, tidlig krøkes og så videre, noe som i og for seg også ble klart, da jentungen kom trekkende med denne boken i dag, hjemlånt fra skolebiblioteket, og utvilsomt inspirert av flere Anne Frank-gjennomlesninger gjennom årene, skjønt det forekommer meg at Jan Erik Vold representerer et ørlite byks på den litterære skalaen.

Vi snakker Ruth Maiers dagbok, selvfølgelig, som neppe er videre lystelig lesning, men så tror jeg vel også avkommet er slik disponert, og ventelig får utbytte av den. For alt jeg vet, tjener boken sågar som innfallsport til Gunvor Hofmos univers, for hun er nok disponert for det med.

Alt i alt kvalifiserende til alpeluen hun har bedt meg hente i boden, skulle jeg mene (check ✅).

Foto: Ruth Maiers dagbok. Bloggers foto.

Evenementer, bygninger og lokaler, innhyllet i lilla belysning. Det kunne sågar ha vært vakkert, var det ikke så grenseløst uoppfinnsomt.

Elton John: Rocket Man

Would it be fair to say that it’s hard to find better theme music for the The Donald v Li’l Kim controversies these days?

Tre romboller, og det gikk en djevel i Larsen.

Dunkel realisme

Men optimistisk, det er jeg ikke.

Also sprach der Petterson

Det ble Ap, gitt … #valg17

Jada, jeg er usedvanlig konservativ. Av legning, vel å merke, ikke overbevisning. Vi snakker den typen anstendig konservatisme Francis Sejersted og Sjur Lindebrække var eksponenter for, ikke den som pleier omgang med rasistiske kraftpopulister.

Derfor gikk stemmen denne gang til dem som med størst sannsynlighet kan bidra til å holde Frp unna maktens korridorer.

Men optimistisk, det er jeg ikke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte 2017. Fotograf: Sandra Skillingsås/Arbeiderpartiet, digitalt bearbeidet av blogger.

Åtte år på landet, og jeg har ennå ikke vennet meg til de nynorske valgkortene.

Valgkort

Gamle venner er i sannhet vonde å vanne.

Hvorom allting er: Godt (h)val(g), da, De!

To nede, åtte å gå

Med det var to, av i alt ti, kapitler i Ilan Pappes Ti myter om Israel oversatt! En personlig milepæl, i et stykke arbeid som ikke utelukkende er språklig utfordrende, men tematisk uhyre interessant.

Man gleder seg til fortsettelsen, men først et avbrudd, for å oversette og publisere en artikkel på annet hold. Er det helg, så er det helg.