Le Pen sindig og klok, sammenlignet med norske politikere

Dette er kvinnen som sansynligvis går seirende ut av dagens franske valg. Det blir imidlertid sagt at franskmennene gjerne stemmer med hjertet i den første valgrunden, og med hodet i den andre.

Akkurat det gjenstår det naturligvis å se – også om Le Pen vinner i dag. Det vi derimot vet, er at de aller fleste nordmenn, også langt inn i Fremskrittspartiets rekker, anser Marine Le Pen og hennes Front National farlig ekstreme, men her er greia:

Sammenlignet med en rekke profilerte Frp-ere, hvorav enkelte i kabinett, fremstår hun både reflektert og moderat.

Om det sier mer om det politiske klimaet i Norge, enn om henne, overlater jeg til mine intelligente lesere å fastslå.

Foto: Leder av franske Front National, Marine Le Pen. Fotograf: Blandine Le Cain/Wikimedia Commons (bildet er digitalt justert av blogger).

There’s no denying that I’m tempted to continue regarding North Korea ruler Kim Jong-un with the amusement with which I have viewed him up until recently, but owe it to myself to remind me that even Adolf Hitler, despite his evil nature, was considered quite the clown.

As is Donald J. Trump.

As is Kim Jong-un.

Now that cannot be good.

The accession of Montenegro to NATO is expected to be completed by the second quarter of this year.

Seriously, I’m beginning to* wonder when the perils of inviting former Warsaw pact countries into NATO will dawn on western leaders.

But I shall refrain from insulting my readership’s intellect by explaining why. Suffice it to say we’re dealing with countries for whom democracy remains terra incognita.

*Truth be told I’ve been asking myself for quite a while (the last time being last December).

Uzbekistan is all the rage

In light of Europe’s two recentmost St. + St. (St. Petersburg and Stockholm) terrorist attacks, you have to ask whether or not Uzbekistan – whence the two alleged perps allegedly originated – indeed is the place to be if you want to make a name for yourself as a Muslim extremist.

I think we have established that it sure as hell isn’t Raqqa.

At any rate we need to acknowledge that terrorist attacks have become a very ordinary element in urban everyday life – whereas cowards, such as myself, go hide in the countryside.

Keep calm and carry on

Bare en strøtanke, mens man arbeider, som jeg tenkte jeg kunne lufte for statsminister Erna Solberg (siden damen engang følger meg på Twitter), for øyeblikket på besøk for å smiske for kinesiske øvrighetspersoner:

Fins det en mulighet – om aldri så mikroskopisk – for at norsk næringsliv kan gjøre business med andre enn Kina?

#EU60 greetings from the affluent, self-sufficient and self-centred north

On a day like today, as Europe celebrates the Treaty of Rome’s 60th anniversary, I shamefully find myself a citizen of a country that, not once, but twice rejected the European Union, due to the emergence of a wealth that it had no intention of sharing with its fellow Europeans.

An egotism that became evident also as Middle Eastern refugees started pouring into Europe, prompting the most selfish and, perhaps, the most xenophobic countries to close their borders. Among which my own, currently priding itself of one of the world’s harshest refugee and immigration regimes, as a confirmation of our double EU dismissal.

Discouraging as it may sound, rest assured, though, that there are those among us who restlessly advocate a Norwegian EU membership, in spite of the nationalistic and isolationist attitudes currently characterising Norwegian politics.

On behalf of those I beg your forgiveness, in the hope that our fellow countrymen will one day be able to consider the world and the choices we have to make without asking “what’s in it for us” – as I’m sorry to say we usually do.

Photo: The European Union and the world. Photo from the European Commission.

Etter at vi ble landet med verdens strengeste innvandringspolitikk, har det slått meg at vår evne til å ense eller gjenkjenne rasisme i resten av Europa, er redusert til et absolutt minimum. Med mindre de, ulikt oss, uniformerer seg, da.

Kristenkors-manipulasjon blir ikke mindre manipulerende av at den forekommer oftere enn antydet. Kanskje tvert om?

Man begikk en bepostelse om Sven Egil Omdals Sylvi Listhaug-korsfestelse her om dagen, hvor man kort, og relativt lakonisk, fastslo at den dyktige kommentatoren antagelig hadde tatt for mye Møllers tran – noe han senere skulle komme til å beklage, i og for seg.

For som vi senere fikk vite, var forekomsten av korsprydet innvandringsminister i Scanpix-databasene langt høyere enn antydet i Omdal-utspillet.

Dracula kors vampyr
Korset er ikke like populært i alle kretser. Foto fra 1931-innspillingen av “Dracula”, med Bela Lugosi i tittelrollen.

Spørsmålet som uvegerlig da melder seg, er om han ikke hadde mer rett enn han egentlig hadde tenkt seg, idet at innvandringsministerens manipulasjonsforsøk har forekommet langt oftere enn han insinuerte.

Som salig Joseph Goebbels engang postulerte:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Gjentatt inntil det kjedsommelige, naturligvis, men noe vi altså, og med fordel, kan gjenta ad gjentatt besmykkelse.

Denne bloggeren holder det ikke for usannsynlig at innvandringsministeren simpelthen er glad i arvestykket etter sin avdøde bestemor. At bruken avstedkommer støtte i mer eller mindre brede lag, får hun heller ta som en bonus. At hun derimot besitter kyniske tilbøyeligheter, kan det ikke herske mye tvil om.

Jeg spørger selvfølgelig kun, dog. Mitt kall er ei at svare.

Toppfoto: Sylvi Listhaug (Frp) med kors. Foto fra Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr

A receipe for the successful demolishment of a country’s defence

Modern-day warfare brought about Internet attacks just as damaging for a country’s readiness, integrity, economy and infrastructure as last century’s threat of conventional and nuclear warfare, which, of course, is why every nation should be prepared and on high alert, with state-of-the art equipment to counter the attacks we see unfold on a daily basis.

Not about to commend our politicians for their ability to build an effective digital border defence I do appreciate their resolution to improve it – which, in all honesty, is long overdue.

I applaud Norway’s NOK 2.2 billion defence budget rise, even if we’re far from reaching NATO’s two percent of GDP goal – an aim that ought to be within reach, considering our country’s affluence. Thing is, though, that while vital parts of our defence are granted a substantial financial boost, an equally vital part of it, the Home Guard (i.e. the National Guard for American readers), carrying most of the responsibility for our territorial defence, as well as local naval defence, is subject to further troop reductions.

shv Sjøheimevernet Naval Home Guard
A Naval Home Guard vessel during exercise in Tromsø. Photographer: Joakim Furunes/Norwegian Armed Forces.

As a matter of fact the current Armed Forces long-term plan indicates that the Naval Home Guard, with its approximately 200 larger vessels and approximately 130 speed vessels, is to be disbanded altogether within a couple of years, whereas the overall National Guard has been reduced from 80,000+ troops at the time I myself was dismissed*, some thirteen years ago, to approximately 45,000 troops today – and counting.

With standing forces increasingly involved in international operations the Home Guard remains the only real defence actually on Norwgian soil, which only goes to show that conventional attacks or invasions are considered less probable, much like the pre WW2 attitude, resulting in very low defence spendings – and the rest, as they say, is history (foreigners without in-depth knowledge of Norwegian history may be grateful to learn that Nazi Germany occupied the country between 9 April 1940 and 8 May 1945, though).

Certainly cyber warfare is a very real threat, materialising on a daily basis, which needs to be met with all available measures.

It does not, however, entail the removal of a conventional, equally dangerous threat, especially in times of an intensified level of international conflict, not least with respect to our closest northern neighbour, Russia.

Just sayin’.

*Both as a result of the disbandment of my unit, 02503 Santhanshaugen HV-område (company) and the mere fact that I had reached the maximum conscription age (44 in Norway).

Top photograph: Norwegian Home guard soldiers partaking in a squad leader course. Photographer: Julie Hjermstad/Norwegian Armed Forces.

Tid for revurdering?

I løpet har relativt få år har vi vært vitne til at nasjonalismen har styrket sitt fotfeste i land etter land, til den, selv her i det engang rause Norden, også begynner å gjøre seg gjeldende – ikke bare i folkedypet, men langt inn i Regjeringens korridorer.

Rett skal imidlertid være rett: Ikke alle legger de samme definisjonene til grunn for nasjonalismebegrepet. Senest i dag overhørte man en av NRKs sportsjournalister kalle seg nasjonalist, selv om ethvert oppegående individ forstod at det nok var patriot han mente. Ikke desto mindre brer isolasjonistiske, rasistiske og identitære og nasjonsforherligende holdninger seg i stadig bredere lag. Alt mens Den europeiske union rystes i sine grunnvoller – av just de kreftene i respektive medlemsland.

Nå er det ikke bare nasjonalistene i EU-landene som vil unionen til livs. Både Russlands president Putin og USAs president Donald Trumps uttalte mål er å se EU i ruiner, for dermed å styrke egen makt i og over Europa.

Spørsmålet man, som ikke-nasjonalist, uvegerlig må stille seg, er om Norges posisjon fortsatt er å holde et ikke-nasjonalistisk EU-medlemskap på armlengdes avstand – eller om de nasjonale holdningene har grepet oss så sterkt at vi stiller oss på Geert Wilders, Frauke Petry, Marine Le Pen og Sylvi Listhaugs side.

Mye, like ned til deler av næringslivets markedsføring, kan tyde på det:

Herværende bloggers holdning har, som egen JA-reproduksjon oppi toppen indikerer, ikke endret seg siden 1972 (eller 1994, for den saks skyld), men det er lite ved det rådende klimaet som tyder på at man vinner mer gehør nå enn da. Trolig tvert om.

Like fullt er det på høy tid å ta vårt selvsentrerte standpunkt anno 1994 opp til revisjon.

Dream on, sier De?

Will do!