Og der var plakaten man har mekket for gjenforenings-evenementet til svigerfars 1980-tallskor, Fjordablæst, ferdig – i liggende A3-format (svigerfar: Barte-Sam i midten).

Tenna i taket og hæla i tapetet, formoder man.

Følg med på oppslag i et landlig busskur nær Dem.

Nynorsk? Pøh, easy breezy!

To nede, åtte å gå

Med det var to, av i alt ti, kapitler i Ilan Pappes Ti myter om Israel oversatt! En personlig milepæl, i et stykke arbeid som ikke utelukkende er språklig utfordrende, men tematisk uhyre interessant.

Man gleder seg til fortsettelsen, men først et avbrudd, for å oversette og publisere en artikkel på annet hold. Er det helg, så er det helg.

Har informert husets fjortis om at dagens ungdom tidvis lyder dumme som bruh.

SoMe, ass …

Jeg fryktet lenge at jeg ville få UDs protokollavdeling på nakken, for mine smått humoristiske manipulasjoner av riksvåpenet:

Men se bare hvem som fikk nytt profilbilde i dag:

Sosiale medier, ass …

Klart alle som bekjenner seg til den kristne tro bør få fri på Kristi himmelfartsdag. Skulle da bare mangle!

Never had a Montblanc fountain pen, but here’s my first ever, almost 50 years old Pelikano, which surfaced among my father’s junk when we cleared out his estate the other year. Especially designed for left-handed writers, such as myself.

But I do have a Montblanc automatic watch, which was also found among the old man’s rubbish, be it genuine or not (I lean towards the latter). An heirloom all the same.

At any rate I’m going to have to give the pen an overhaul and get me some ink cartridges, seeing as I have remained left-handed to this day, which means it could once again be put to good use.

The watch? Honestly a little too flamboyant for my taste.

Man er en late bloomer når det kommer til Instagram. Rett nok postet man tid om annen bilder borti der, for noen år tilbake, men siden man holdt – og holder – seg med inntil flere blogger, hvorav noen utelukkende forbeholdt foto, så man kanskje ikke helt poenget.

Ikke desto mindre har man gjenopplivet Instagram-kontoen, som for tiden byr på én ny tegning hver dag. Gammelt ræl jeg har hatt liggende, tegnet på EDB-maskinen, som nu slippes i en evig strøm, borte på Insta.

Følge? Vær min gjest, som de sier.

Dagens:

Vår sårbare infrastruktur

Det fins mange grunner for min sterke skepsis til privatisering av en rekke samfunnskritiske tjenester, hvori innbefattet telekommunikasjon, men jeg nøyer meg med å fastslå at jeg, siden tretiden i går, har vært telefonisk utilgjengelig for forretningsforbindelser, så vel som familie og venner.

Noe jeg oppdaget akkurat idet jeg skulle gjennomføre et viktig telefonmøte, i forbindelse med et kritisk prosjekt, som skal være ferdigstilt over helgen, og som betinger fortløpende kommunikasjon gjennom den.

Til min store lykke har jeg imidlertid ikke bredbånd hos samme leverandør (underforstått: hos Telenor), slik at jeg faktisk får arbeidet (og publisert denne bloggposten) gjennom helgen. Mange her omkring, hvorav de fleste næringsvirksomhetene, er ikke like heldig.

Til mine forbindelser: Det har liten hensikt å ringe, men under de rådende omstendigheter, følger jeg e-posten, selv om det er helg, og andre digitale kanaler.

Født: 25. februar 1948
Død: 6. april 2017
Gravlagt: I dag.

Og denne: