Hjertelig til lykke med dagen, alle – med ønsker om at det blir en fin en. Bilde for anledningen er Adelsteen Normanns (1848–1918) Romsdalsfjorden (1875), knipset på KODE-museet i Bergen i fjor. Skal det først være nasjonalromantikk, så skal det!

Landlig nasjonaldag

Og der var nok en nasjonaldag brakt til ende. Tanken var vel egentlig å tilbringe den i nærmeste by, men tilfeldighetene ville det annerledes, som i bunn og grunn er greit nok, siden været viste seg fra sin beste side (utlagt: lettskyet).

Billedet for oven gjengir rimeligvis ikke Tysnes, skjønt skiltet i veikanten definitivt gjengir Tysnessåto (tegnet av undertegnede), som for anledningen erstatter de ikoniske tvillingtoppene det opprinnelig viste, med àjourført innbyggertall og det hele. Derimot er landskapet, som så meget annet, til forveksling skremmende likt, som De vil se av nedenfor gjengitte video, fra Guttemusikken. Det går til alt overmål 17. maitog langs disse veiene, i går denne blogger inkludert.

Når alt kommer til alt, skulle man kanskje ikke ha feiret nasjonaldagen overhodet, som enhver som hørte Jarle Podersons Pettcast av i går vil forstå, men man vokste engang opp i forestillingen om Norge som et uegennyttig og godt land, og syns det ville være for galt om man ikke lullet eget avkom inn i den samme oppfatningen. Følgelig iførte man seg korrekt skrud, for en som ikke er landsens, det vil si ikke bunad:

Blogger uten bunad.
Blogger uten bunad.

Men seriøst, likheten er slående, og en smule spooky. Eller som de innfødte så treffende uttrykker det:

Uglene er ikkje kva dei ser ut som:

Jarle Podersons Pettcast, mai 2016

Med god bistand fra Guttemusikken (aka Jarle Petterson) har jeg gjort meg nogle oppbyggelige tanker om hva det egentlig er vi feirer, før vi for alvor gir oss feiringen i vold. Gratulerer med dagen!

Jeg kommer til å feire som om ingenting har skjedd, jeg, det er ikke det. Man har da barn! Uten derimot, er man slett ikke så sikker.

“Urettferdig over vannet” kauket eldstepoden (snart 28), da han ennå var en femårig barnehagegutt, uten de fjerneste begreper om misforståelsens profetiske kvalitet.

Skyt meg

Er det én ting som er egnet til å gi meg seriøs forfnysning, er det vår evne til å forherlige Norge og alt som er norsk. Det har i det siste gitt seg utslag i et knippe foraktfulle bepostelser her omkring (se gjerne denne og denne, av siste dagers oppstøt). Man har nemlig ingen problemer med å tillegge oss disse kollektive kvalitetene:

Vi ere en Nation vi med,
som digger Anders Lange
Realities vi frydes ved,
og Vi, Vi ere mange
Vort Hjerte ved, vort Øie ser
hvor rikt og mektig Norge er
Vor Tunge kan en Sang blant fleer
av Norges Grand Prix-sange

— Fritt efter … Ja, De vet. Teksten fortsetter under bildet.

anno

Gudene vet hva det kommer av, men jeg holder en knapp på de to siste årenes ukritiske Norges-dyrking. Først, som en vil vite, fjorårets grunnlovsjubileum, som så, og hakk i hæl, ble fulgt av en hel vårs sammenhengende krigsromantisering. Tro om de omsider er ferdig, for blir vi bedre nu, tror jeg nok vi må forankres til jordens overflate, med herdet og usedvanlig tykk kjetting. Om det nå blir nødvendig. Den tillyste overvekten, i kjølvannet av tiårs etegilde, og andre utskeielser, besørger muligens nødtørftig gravitasjon til å holde føttene våre plantet på jorden. Men det står ikke på egoet.

pokerfaceI eftertid kan det være fristende å tillegge landsmoder Gro en finurlighet eller to, da hun lot “Det er typisk norsk å være god”-utsagnet falle. For er det noe vi kan, er det vitterlig å være god, som selvfølgelig ikke betyr at vi behøver å være gode på det grann, utover just å være god. Det er vi sannelig også til gavns, i mai, mer enn ellers.

Så jo, det blir vel rett ut sagt for meget, og jeg klandrer egentlig ingen for å avstå fra gjenkjennende nikk (som jeg tror kan telles på to fingre – eller tre). Noen hver må vel mistenke ens nasjonale sinnelag for ytterst begrenset, og har kanskje rett i det, om patriotismebegrepet, slik det kommer til folkelig uttrykk, skal legges til grunn. Efter den definisjonen har jeg neppe ett patriotisk ben i kroppen.

For egen del anser man imidlertid oppstøtene et uttrykk for sorg, over landets beskaffenhet i sin alminnelighet, den grenseløse selvgodheten i særdeleshet. Teksten fortsetter under bildet.

Trygdeporno

Siden sorg er en reaksjon forbeholdt det man skatter og holder høyt, påberoper jeg meg følgelig min egen patriotismedefinisjon, som ingenlunde innebærer ukritisk aksept av bevæpning, og forsøpling – av medier, byrom, politikk, sinnelag, natur – og åndsliv. Efter den definisjonen, anser jeg meg en langt større patriot enn dem som bejubler det samme, og anser all forsøplingen flagget i dag symboliserer, lovsangen verdt. Eller symboliserer det, også for dem, alt som er tapt? I hvilket fall jeg virkelig må beklage.

I alle høver må det være lov å ønske seg et bedre land, uten at svikerstempelet skal hefte ved en. I beste fall at man er en festbrems – når vi har så meget å feire.

Avslutningsvis må jeg medgi at just det ønsket anses tapt – en svermerisk utopi.

Desto større grunn til å sørge. Er det upatriotisk, vel, så jäklar, er det min santen også upatriotisk jeg er.

Skyt meg.

Politibevæpning

P.S. Om denne bloggposten får meg til å lyde som en pompøs og selvgod faen, var det kanskje ikke annet å vente. Man er da for svingende norsk.

Guttemusikken: Her kommer Guttemusikken

Mer fra Guttemusikken

Norsk vs utenlandsk høytid

I dag har jeg hørt 17. mai-taler, og her, som ellers i landet, forestiller jeg meg, ble den norske feiringens særpreg, med barnesang og barnetog, fremhevet, til forskjell fra utlendingenes demonstrasjon av muskel- og våpenmakt.

Min santen.

Gratulerer med dagen!

Vi ere en Nation vi med,
som digger Anders Lange
Realities vi frydes ved,
og Vi, Vi ere mange
Vort Hjerte ved, vort Øie ser
hvor rikt og mektig Norge er
Vor Tunge kan en Sang blant fleer
av Norges Grand Prix-sange

Guttemusikken takker Sven Egil Omdal så meget for inspirasjonen.

Bygde-grunnlovsdag på hell

17. mai 2014 markerte noe av et tideverv for bygda vi bebor, og kommunens øvrige bygder, da det ble bestemt at nasjonaldagen, i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum, skulle feires i selve hovedbygda, Våge, i skjønn, salig og 17. maistemt forening. Det artet seg, til forskjell fra bygdebildet for oven, cirka slik, tribunepublikumet ikke medregnet:

17. mai i Våge 2014

Det syntes kommunens dignitærer var så fint, at bygdefeiringen med dette anses en saga blott, med unntak av mindre arrangementer, når hovedfeiringen er overstått.

English: Norwegian constitution day celebratio...
17. mai på Festplassen i Bergen, en gang værgudene, i strid med all tradisjon, spilte på lag. (Photo credit: Wikipedia)

Dermed konkluderte den pettersonske husholdning at feiringen like godt kunne legges til Bergen (t.h.) denne gangen, var det ikke for at meteorologene lover regn, noe som selvfølgelig slo ned som en bombe. Dagen later i alle høver til å bli en mer eller mindre lukket familiebegivenhet, noe som i bunn og grunn passer oss fint.

Men trist for bygdene, det er det selvfølgelig, skjønt ordføreren rimeligvis får et større publikum, som sikkert passer bra, nu som det er valgår og alt.

Dere som eventuelt måtte holde hus i en fortsatt levende bygd, ønskes imidlertid en fortryllende grunnlovsfeiring.

Ja, det gjelder naturligvis byfolk med (og vi som, med god, kommunal bistand, ikke bebor levende bygder, förstås).

P.S. Man er for tiden blottet for meninger om stort annet enn faren Vladimir Putin utgjør for verdensfreden. Ytringer over andre emner er med andre ord for lite annet enn observasjoner å regne, denne bloggposten inkludert. Med det sagt, har jeg ingen problemer med å forstå dem som mener nedleggelsen av grendeskoler, dette siste 17. maifremstøtet, så vel som økt satsing på kommunens merkantile sentrum, er separate utslag av den samme utviklingen.

The Nearness of You

Svigerfar Kolbjørn (t.h.) og kompisene Anders (t.v.) og Karsten (midten) fremfører Hoagy Carmichael og Ned Washingtons The Nearness of You, 1938, i Lundegrends ungdomshus, Frilund, 17. mai 2014.

Litt ergerlig, dog, at mobilen gikk tom for minne, før jeg var ferdig å filme.

Men lekkert er det lell!

Det norske flagg

Gratulerer med dagen, Norge. Med ønsker om en fin grunnlovsfeiring, hvor du nå måtte befinne deg.