Han har jo rett, Carl I. Hagen. Det er ham, som person, som er problemet, ikke Stortingets regelverk.

Det han derimot ikke forstår, er at det fins så mange gode grunner for at det er slik.

Bukker, havresekker, mel, pensjon og egne kaker

Det er snart gått syv år siden forhenværende partieier Carl I. Hagen (Frp) valgte å gå av med pensjon, i 2009.

To år senere, i 2011, fattet Stortinget et vedtak som avskaffet de såkalte gullpensjonene for stortingsrepresentanter – med tilbakevirkende kraft. Det er just den tilbakevirkende kraften som fikk Hagen til å trekke vedtaket inn for trygderetten, og Borgarting lagmansrett, etter å ha tapt i første instans.

Det ble tap i Borgarting også, med påfølgende, ennå ikke avholdte, Høyesteretts-forhandlinger til følge. Utfallet av disse skal bli interessante, for man kan sympatisere med Hagens utgangspunkt. Lovbestemmelser skal fortrinnsvis ikke ha tilbakevirkende kraft.

Tross alt er det grunner til at vi har lover i landet, blant annet for at vi skal ha noe å rette oss etter. Gullpensjonene var blant faktorene stortingspolitikere før 2011 hadde å forholde seg til. Da kan ikke Staten komme og si “Nei, forresten …”.

Vi skal ikke se helt bort fra at Carl I. Hagen angriper problemstillingen på prinsipielt grunnlag, fordi tilbakevirkende kraft er så grunnleggende feil, men han må nok avfinne seg med mistanker om å mele egne kaker.

I ethvert fall fremstår det snodig, når det kommer fra en politiker som en gang i verden gjorde stor suksess på å angripe “de etablerte politikernes” utallige fordelsordninger.

Sagt på en annen måte: Urettferdighet bør alltid påtales av dem som ikke selv rammes av den, om innsigelsene skal gis snev av troverdighet. Du skal ikke tåle så inderlig vel, og all den jazzen, vøtt.

Karikaturen er bloggers egen.

Ikke vær lei deg, Carl

 

Carl I. Hagen 2009 1

Det kan ikke være helt enkelt å sitte i Frp-ledelsen om dagen. Her prøver de å hemmeligholde den store overraskelsen, og så blir det sure toner lell.

Tipper at de har planer om å nominere Carl til selve fredsprisen, jeg. Da kan han jo ikke akkurat sitte i komiteen.

Kan han vel?

Ikke vær lei deg, Callemann. Hør Spania kalle: