Men den der var litt slem, vel, Dagbladet …

For ordens skyld, er det ikke herværende blogger, men Dagbladet.no selv, som har stilt de to opp ved hverandres side.

Når avisredaksjonene undergraver annonsørenes innholdsmarkedsføring med egne redaksjonelle alternativer, og fortsetter å spørre seg hvorfor innholdsmarkedsføringen ikke ble den suksessen de forestilte seg …

Ovenforstående eksempel hentet fra dagens db.no-front.

Disse tre inviterer til felles pressekonferanse om samarbeid i ettermiddag. Vil ikke si hva temaet er – Medier24.no

VG, Dagbladet og NRK med felles invitasjon tirsdag.

Kilde: Disse tre inviterer til felles pressekonferanse om samarbeid i ettermiddag. Vil ikke si hva temaet er – Medier24.no

Hvis dette er hva jeg frykter, tror jeg du kan vinke lisenspengene farvel, Thor Gjermund.

P.S. Så var det bare felles kamp mot “fake news” (noe de ærlig talt burde klare, på hver sine tuer).

Angivelig korrupt politimann snakker med Dagbladet om “Mine verste dager” (for abonnenter).

Hør, jeg sier ikke at Jensen er skyldig, men at det, frem til det foreligger en dom, alltid vil være en distinkt mulighet for at han er det – og at det ikke er pressens ansvar å farge domstolens beslutning med kosemose-fjas av dette slaget. Det viser en klar intensjon om å påvirke domsutfallet med irrelevanser.

Skamme seg, Dagbladet.

Illustrasjon: Eirik Jensen. Akvarell fremstilt ved hjelp av Waterlogue.

Alt avhengig av hvilken avis man leser, förstås.

Imponerende layout-harmoni, dog.

Og vantro

Dopingsjokk

Nåja, sjokk og sjokk …

Hvi så skeptisk, Dagbladet?

Man pleier ikke å beklikke fantastiske beretninger om utenomjordiske fenomener, og aner ikke hva som gjorde denne artikkelen, for én måned siden, til et unntak.

Jeg er, siden dagen i dag er ens 54-årsdag, kommet til at det må ha vært en mening med det:

4_mars_1962

Jeg ser ikke helt hvorfor det skulle være annerledes på min fødselsdag – i betydningen min fødsels dag. Det skulle da også bare mangle.

Det er i alle fall mer mellom himmel enn jord!

Hvorom allting er: Hurra meg.

VG-sabotasje

Når du for én gangs skyld ser ditt snitt til å tjene noen slanter på en Pluss-sak:

db-pluss
Dagbladet Pluss.

Kommer konkurrenten og torpederer hele greia:

vg-gratis
Gratis-VG.

Så takk skal dere faen meg ha, VG!

Journalistisk illojalitet

Når nettaviser, som selv baserer sin eksistens på betalingsmurene, undegraver de andre nettavisenes:

Skjermbilde 2015-12-25 kl. 11.50.26

Her virker det sågar som om Blabla planker hele sin sak fra The Telegraphs planking av saken The Times forbeholder sine betalende*.

Og det, piker og gutter, blir – som påpekt ad nauseam – betalingsmurenes endelikt.

Journalistikkens også, i og for seg.

*At The Times tar betalt for sin versjon, garanterer imidlertid ingenlunde at historien er deres.

En flokk utydelige Dabla-kopier?

Jeg leste en artikkel hos Journalisten i dag, under overkskriften “Avis-Norge fremstår som en flokk utydelige medie-lemen i desperat flukt mot stupet”, som i og for seg var interessant nok, i sin analyse av avisenes tiltagende uniformering – som om det var nytt.

Den som har vært gal nok til å følge min hvileløse mediekritikk, vil antagelig ha registrert at man har målbåret samme innsigelse det siste tiåret, uten dermed å trekke dyreriket inn i komplekset, skjønt det bringer oss til sakens kjerne.

Dagbladets ilske lemen.
Dagbladets ilske lemen.

Min gjetning er at de som leser bloggen, er så tilårskomne at de husker Dagbladets lemenmaskot (hadde den for øvrig noe navn?), antagelig i motsetning til Journalistens artikkelforfatter, Anders Waage Nilsen. Som en i så fall vil huske, ble lemenet introdusert i forbindelse med Dagbladets omlegging, fra fullformat til tabloid, i 1983. Da var ikke Waage Nilsen mer seks år gammel, og de færreste av dem som råder grunnen i Presse-Norge anno 2015 engang født, så jeg ville ikke klandre noen av dem for manglende evne til å se Dabla-paralleller i forbindelse med lemenallegorier – i pressesammenheng, i ethvert fall.

Men hvor ble lemenet av?

Et enkelt Google-søk resulterte i frimerket over til høyre, kun, som absolutt eneste Dagbladet-relaterte forekomst.

Slik kan vi selvfølgelig ikke ha det, tenkte jeg, og tegnet hastig varianten oppi toppen – nokså fritt etter det lille frimerket. Det er klart man gjerne skulle hatt et bedre utgangspunkt, men detaljene er mildest talt ulne, som en vil se av denne forstørrelsen (som for øvrig viser at jeg har slumset godt med detaljene):

Dagbladet-lemen

Er det rart man sverger til vektorgrafikken?

Sjansene er uansett små for at man foredler krusedullen, som neppe kommer til videre anvendelse.

Pressen som hvileløst virrende lemenflokk, er i alla fulla fall et godt bilde på den fjerde statsmakts tilstand.

Vi får bare trøste oss med at det blir verre.