Vår sårbare infrastruktur

Det fins mange grunner for min sterke skepsis til privatisering av en rekke samfunnskritiske tjenester, hvori innbefattet telekommunikasjon, men jeg nøyer meg med å fastslå at jeg, siden tretiden i går, har vært telefonisk utilgjengelig for forretningsforbindelser, så vel som familie og venner.

Noe jeg oppdaget akkurat idet jeg skulle gjennomføre et viktig telefonmøte, i forbindelse med et kritisk prosjekt, som skal være ferdigstilt over helgen, og som betinger fortløpende kommunikasjon gjennom den.

Til min store lykke har jeg imidlertid ikke bredbånd hos samme leverandør (underforstått: hos Telenor), slik at jeg faktisk får arbeidet (og publisert denne bloggposten) gjennom helgen. Mange her omkring, hvorav de fleste næringsvirksomhetene, er ikke like heldig.

Til mine forbindelser: Det har liten hensikt å ringe, men under de rådende omstendigheter, følger jeg e-posten, selv om det er helg, og andre digitale kanaler.

(Om ikke akkurat her.)

Bergenske nynorskforviklinger

WTF, tenkte jeg …

This slideshow requires JavaScript.

At man presterte å tillegge “vener” vennlige implikasjoner, lar seg vanskelig forklare på andre måter enn at man simpelthen har bebodd nynorsktraktene for lenge. Eller så er det alderen. Hvorom allting er:

Dette, tillikemed Facebooks utidige annonseinsinuasjoner, basert på herværende bloggers tilårskommenhet, kan helt enkelt ikke fortsette lenger!

At Bergen derimot er en nynorskbastion, se derom hersker det i alle fall ingen tvil.

Sp: Ulv i politiske fåreklær

Kort innpå, midt i arbeidsdagen, nu som Sp-landsmøtet er sveivet igang.

Dette partiet, hvis leder ler så hjertelig, at du nesten er nødt til å le med (eller av?), fosser frem på meningsmålingene, slik nasjonalistiske partier for tiden har for vane.

La meg bare, i all hast, ile til med ønsker om at de ikke lykkes i Norge, tross partilederens formildende fremtoning, men at just det ulvefiendtlige partiet fremstår som ulv i fåreklær, får vi ta som en morsom bonus.

For øvrig:

Skal vi først holde oss med en hovedstad, må vi også sørge for at den får – og får beholde sine – hovedstadsfunksjoner.

Vanskelig å forstå?

Syns ikke det. Mine lesere vil uansett og for lengst ha annammet at herværende blogger ikke er synderlig begeistret for at hovedstaden drysses over landet, som tutti frutti-strø på en softis.

Det er uansett å håpe at den nasjonalistiske vinden, som for tiden sveiper over Europa, og som Senterpartiet inngår i, løyer innen høstens valg.

Foto: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, i bloggers billedmanipulerte gjengivelse.

Honning eller melk? Ja takk, begge deler!

Man berørte visst de lokale godtroendes jubalong her om dagen, etter at statsministeren noe prematurt innledet valgkampen, med fagre løfter om bane, vei og bro i regionen man bebor, mens tilsvarende løfter haglet, både i hytt, vær, øst og vest, ytterst bokstavelig talt – og ante i bunn og grunn at siste ord neppe var sagt.

Er det valgår, så er det. Løftene sitter gjerne løsere enn ellers da, selv om man personlig tenkte det fikk være måte på å overby hverandre, i iveren etter å tømme Oljefondet. Så feil skulle man imidlertid ta.

Ved en inkurie skulle man nemlig komme til å slå på husets TV-apparat, hvor man umiddelbart møttes av følgende syn:

NRK-skjermdump fra Regjeringens pressekonferanse om jernbanesatsingen på Østlandet, torsdag 2. mars 2017.
NRK-skjermdump fra regjeringens pressekonferanse om jernbanesatsingen på Østlandet, torsdag 2. mars 2017.

Kone pone ble varslet om nyheten, og vi ble fort enig om at dette var en pressekonferanse som hastig var blitt sammenkalt, etter en fuktig natt med gjengen (ikke for Knut Arild, da).

Men jo, det er helt sant! “Det største togløftet siden Bergensbanen”, sier de, med løfter om å brenne av 52 milliarder på jernbane – og ett tusen milliarder norske penger på transport som sådan.

Hadde jeg vært like blåøyd som mine optimistiske sambygdinger, ville jeg ha jublet, jeg også, for gudene vet at jernbanesatsingen trengs (selv om jeg finner 52 mrd i slappeste laget). Ulikt dem, er jeg imidlertid pinlig oppmerksom på at det er valgår det er – og at løftene utvilsomt blir fagrere, jo nærmere valgdagen vi kommer.

Men for all del, håpet er lysegrønt, og fins det dem som tar valgflesk for god fisk, skal jeg ikke stå i veien.

Vi fikk oss i alle fall en god latter.

VALGÅR: Ærre her det er party? Faksimile fra VG Nett torsdag 2. mars 2017.
VALGÅR: Ærre her det er party? Faksimile fra VG Nett torsdag 2. mars 2017.

Toppfoto: Raumabanen. Foto fra NSB.

Skinnet skutt før bjørnen er solgt

Lokalbefolkningen befinner seg for øyeblikket i en tilstand av lykkerus.

Det er valgår, nemlig, som statsministeren innleder med fagre løfter om vårt lokale Soria Moria slott; Hordfast – eller den forgjettede fastlandsforbindelsen, beblogget her omkring ved gjentatte anledninger.

Eller, som Bergensavisen skriver (bloggers uthevelser):

Det er særlig Hordfast det har knyttet seg spenning til. Solberg hadde med seg Frps Helge André Njåstad og Venstres Terje Breivik i tillegg til Knut Arild Hareide. En ting var sikkert før de kom i dag, og det var at Solberg og KrFs partileder Hareide måtte bryte valgløftet fra 2013, da de lovet oppstart på Hordfast i 2018.

Under pressekonferansen forteller Solberg at Hordfast skal gjennomføres, tross utfordringene de har fått med kostnadene. Prosjektet var opprinnelig anslått å koste 26 milliarder kroner, men prisen er nå oppe i 43 milliarder.

En fergefri E39 langs vestlandskysten, er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen. Hordfast
En fergefri E39 langs vestlandskysten, er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen.

Herværende blogger må nok medgi en viss usikkerhet over nøyaktig hva som bejubles, men nøyer seg med å fastslå at valgflesk smaker som det pleier. Saftig ved avlevering, men harskner relativt kort tid etter valget.

Kanskje det ikke er så underlig at fyndord som “månelanding” umiddelbart rinner en i hu?

Men det er ikke uten en viss sympati med de blåøyde (av alle politiske kulører) man skriver dette, skjønt noen nok behøver å se i øynene at enkelte luftslott formodentlig koster mer enn de smaker, og dermed neppe realiseres. Dette er vel et slikt. På den annen side kan man spørre hva vi har igjen, om også håpet tas fra oss.

Så la endelig jubelen runge, for valgkampen er åpenbart i gang.

Toppfoto: Statsminister Erna Solberg (H). Fotograf: Tomas Moss – http://www.icu.no

Raymond Johansen mener det er for enkelt å «dra Oslo-kortet» – Aftenposten

Det er ikke bare folk i distriktene som er sinte. Nå slår byrådsleder Raymond Johansen tilbake mot den omvendte Oslo-arrogansen.

– Å være kritisk mot makt og privilegier blir synonymt med navnet på hovedstaden. Det er så veldig enkelt, sier Raymond Johansen.

Det har vært en uke der by og land har stått mann mot mann: Regjeringen varsler utflytting av 1000 statlige arbeidsplasser fra Oslo, Aftenposten har skrevet om raseriet i distriktene, og en meningsmåling viser at seks av ti nordmenn mener at Oslo har for mye makt.

Kilde: Raymond Johansen mener det er for enkelt å «dra Oslo-kortet» – Aftenposten

Det Johansen sier.

Rural districts can’t be cities – and never will be

FUN FACT: Recent Norwegian discourse reveals a widespread misconception that even the remotest village deserves every single advantage found, not only in cities, but in the capital itself, while the capital, on the other hand, is worthy of total annihilation.

I’m looking forward to that. Knock yourselves out.

This is, by the way, where I live:

Kattaland Panorama
Whence this blogger hails (shot on a summer day).

How wrong they all are is fairly self-evident, so shan’t try to elaborate, except to ask what they think the point in having a capital may possibly be.

Also (for Norwegian readers):

Kødda. Det fins ikke ett ungdomsparti i kommunen engang – eller andre tilbud som bidrar til å skape samfunnsengasjerte ungdommer.

Dels, utvilsomt, fordi det knapt fins ungdommer i egnen, men også fordi det ikke oppfordres til den slags.

Og så fikk far et påskudd til å mekke fanzine anno 1977 eller så (bare forsiden, da), med ganske andre midler enn forna da’rs skrivemaskin, saks og lim.

P.S. Ok, så jeg kan fleipe med det nå. Sannheten er imidlertid at jeg får vondt i magen av at tenåringsdatter må vokse opp under slike forhold. So there.

By og land, mann mot mann?

Det er noe litt nedslående over det som fremheves som et av hovedpoengene ved en vestlandsregion; motmakt – eller makt mot oslomakta, om man vil, som om krig mellom regionene, ikke nasjonalt samarbeid, var formålet med kommune- og regionreformen.

Nå er det ingen hemmelighet at herværende blogger dømte den planlagte vestlandsregionen nord og ned, alt før den ble realitetsbehandlet i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordanes fylkesting. Så skulle det da også gå som man forutså, da rogalendingene kort tid senere vraket giftermålet med fylkene nordenfor.

Nå som de to sistnevnte er blitt enig om å kjøre løpet uten Rogaland, sitter hordalendingene tilbake med en skarve gevinst på om lag 110.000 sogn og fjordinger, som neppe bidrar til at Vestlandet, som de visstnok akter å kalle regionen, blir noen motmakt verdt å skrive hjem om. Og takk for det.

For skal vi nå først være ærlig: Er det virkelig regionsstrid vi trenger? Vel stikker oslohatet dypt her omkring, men det får være grenser for destruktivitet …

På den annen side blir det neppe stort av de noe reduserte planene heller. Til det er hensynet til egeninteresser, selv kommunene imellom, altfor stort.