Rekordmange tvangsreturer før nyttår – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Pressens bruk av føleri og enkeltskjebner, skruppelløst brukt for å appellere til lesernes empati på mikronivå, kan være egnet til å vekke avsmak blant noen av oss som mener det fjerner oppmerksomheten fra helhetsbildet, men det kan, uavhengig av foreldrenes oppholdsberettigelse, ikke være riktig å deportere barn (og deres foreldre) som er født i landet, snakker språket, og har sine eneste venner her.

Flere utlendinger blir tvangsutsendt fra Norge enn noen gang tidligere, men Politiet kommer ikke til å nå regjeringens mål om 9000 utsendelser. Adina (5) er én av flere tusen som ble sendt ut av Norge før nyttår.

Julekalenderen har fortsatt fire luker igjen.

Adina på fem og Davian ni år har vokst opp i Norge og lært at de ikke skal åpne lukene før tiden, selv om det frister.

Det er fire dager til jul og den trange leiligheten på 12 kvadratmeter er pyntet for niende år på rad.

Den natten kommer seks politimenn. Familien skulle tvangsreturnes til Sri Lanka.

Kilde: Rekordmange tvangsreturer før nyttår – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Frykter flyktninger fra Aleppo vil dø i vinterkulden – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Men vi fikk i alle fall redusert antallet nye flyktninger i kongeriket, fra 30.000 til 3000. Hvordan kan de ignorere det?

Snø og kulde i det nordlige Syria har gjort situasjonen kritisk for tusenvis internt fordrevne syriske flyktninger.

Åtte år gamle Faisal er at av de mange barna som bor i en leir i Idlib-provinsen.

Forholdene i leiren er kummerlige til vanlig, men er gjort enda verre av snøstormen som satte inn tre dager før jul.

Først kom snøen med minusgrader som gjorde at folk hutret og frøs i sine varmeløse telt. Deretter begynte snøen og smelte, og ble til slaps og søle.

Kilde: Frykter flyktninger fra Aleppo vil dø i vinterkulden – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Man fikk nylig beskjed om at man ikke er videre flink til å lytte til argumenter for økonomisk fortjeneste på menneskelig ulykke (som privatdrevne asylmottak, alders- og sykehjem osv), og må bare medgi at vedkommende har helt rett.

Så pass selvinnsikt bør man ha.

Utrivelige erkjennelser

Jeg tok en skjermdump fra dagens VG Nett, av en fremtredende norsk næringslivs-topp, som krever at trygden fratas innvandrerne – sikkert på visse vilkår (jeg har ikke lest artikkelen, men så er det også førstesidehenvisningenes retorikk som former folkets holdninger).

Så erstattet jeg næringslivs-toppens blide portrett og navn med denne krabatens:

Josef Goebbels = Folk flest™?
Josef Goebbels = Folk flest™? Bloggers montasje.

Og spurte meg hvor usannsynlig det er at han ville ha fremmet det samme kravet – eller om svært mange nordmenn, om ikke flertallet, ville ha gjort det.

Konklusjonen, kan jeg fortelle, er ikke udelt oppløftende.

Som påpekt inntil det kjedsommelige, kommer rasismen, fascismen og nazismen i mange former. I våre dager ytterst sjelden uniformert.

Skulle du og jeg finner det opportunt å stille oss foran speilet, tviler jeg på at noen av oss ser en nazist, men kan det tenkes at vi øyner en bitteliten hverdagsrasist? Hva, i så fall, ville egentlig være forskjellen?

 

 

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Men Sjølvi og de gode vennene hennes øvde på kammerset, så ofte de kunne. Bloggers illustrasjon.

Do they know it’s Easter?

Og der var man rosablogger. Man klandrer fruen, som, vanen tro, går en smule overboard i forbindelse med høytidene. Resistance is futile.

Nå var det likevel ikke det bebloggelsen skulle omhandle, men høytiden som sådan, og vårt forhold dertil, nu som vi føler kulturarven så utsatt, religiøse høytider – og kanskje dem i særdeleshet –  innbefattet.

Så kan man selvfølgelig spørre hvor mange av dem som anser de religiøse høytidene truet av muslimske horder, som faktisk feirer dem, for hva de virkelig er.

Gjorde de det, ville de rimeligvis eksponere seg for nestekjærlighetens og toleransens budskap i påskegudstjenestene, og, formodentlig, gjennom jevnlig kirkegang for øvrig.

Spørsmålet om hvorvidt de overhodet vet at det er påske, med alt hva det innebærer, er sågar betimelig, spør De denne bloggeren, for anledningen av rosa kulør (som ingenlunde regner seg som kirkegjenger, men som, i det minste i noe monn, har tatt kristendommens humanitære verdier til seg).

Man kan spørre seg det samme om våre danske frender, som nå ilegger gode kristne (eller folk som opptrer som om de var det) 45.000-kroners bøter, for å by syriske flyktninger skyss.

Det er i alle høver ingen overdrivelse å hevde påskebudskapet druknet, i smågodt-krig, solkrem og utepils.

Hvorom allting er:

Påske

Toppfoto: Utsnitt av den pettersonske påskefrokost, skjærtorsdag 2016.

Islamkritisk debatteknikk

Hva de sier: “Det er jo ikke muslimene vi er ute etter, men den umenneskelige, kvinnefiendtlige og politiserende religionen deres.”

Hva de utelater: “Og dem som praktiserer religionen, naturligvis.”

Som et lite innfall, i anledning den løpende debatten, om medienes ledige omgang med islamkritiker-begrepet, som, ifølge et opprop i går, også brukes om muslimhat.

Jeg skal vokte meg for å beskylde samtlige islamkritikere for å tenke slik, men joda, det fins også flust opp av dem som bruker religionen som påskudd for etnisk “bekymring”, og pressen står rede til å kjøpe det vikarierende argumentet – uten at jeg føler meg forpliktet til å repetere hvem som benytter det.

Tegning: Islamkritiker og muslim. Bloggers egen illustrasjon.

godhetstyranniet

Utkast til nytt riksvåpen

For bare tyve år siden var det relativt umulig å forestille seg at Norge skulle utvikle seg til landet det er blitt, når vi nå skriver 2016.

Hadde du spurt meg hvor sannsynlig jeg ville anse det at vi skulle få en borgervern-gruppe à la Sturmabteilung (SA) eller NS-hirden, hadde jeg ristet på hodet.

Ikke desto mindre har vi det, og dertil myndigheter som deporterer trengende over en lav sko. Vi diskuterer faktisk rasistenes rett til å marsjere (eller “tusle”, som de selv sier) uniformert i gatene, som lovens håndhevere – uten blikk for hvor vi faktisk er havnet.

For tur nå: 800 etiopere. Og vi anser det helt normalt.

For all del: Det er mange som protesterer mot utviklingen, men det var det også mange tyskere som gjorde, på 1930- og 40-tallet, om vi tror det eller ei.

Eller mange og mange …

August Landmesser
August Landmesser (1910–1944), som nektet å hilse Adolf Hitler under åpningen av Den tyske krigsmarines treningssenter, Horst Wessel, sommeren 1936.

Det gjorde ikke saken bedre.

Det blir heller ikke bedre av at vi protesterer. Tvert om skjerpes frontene.

Men kan vi annet, uten å miste siste rest av anstendighet?

(Skjønt bildet vi tror verden har av oss …)

P.S. De tok “Utkast til nytt riksvåpen”, ikke sant? Jeg mener … “Utkast” ?

Symbolique 2007

Og er det noen som ofrer minstepensjonistene, som må klare seg uten TVNorge, en eneste tanke?