StyrkHV: Sp-kampanje? Vi? Pøh!

Styrk HV og Sp

Styrk Heimevernet – Senterpartiets lille genistrek?

Som HV-mann gjennom mange givende år i grønt, har jeg hatt rikelig anledning til å stifte bekjentskap med våpengrenens nytteverdi, både som objektsikrer, kriseorganisasjon, territorialforsvarer og terrorforebygger, og er dermed en like varm forsvarer av å prioritere den, som jeg er glødende motstander av desimeringen våre politikere har gjort seg skyldig i – ikke minst da halve styrken forsvant i en reform som ble effektuert i 2004.

På samme tidspunkt ble denne bloggerens eget HV-område, 02503 Santhanshaugen, sammen med en rekke andre, også strøket fra Stor-Oslo HV-distrikts  – og resten av Heimevernets – organisasjonskart. Nå ville tilfeldighetene det imidlertid slik at jeg fullførte min 16-årige HV-tjeneste samme år, slik at det for min egen del hadde minimale konsekvenser – i motsetning til for landet.

Det er likevel lite som tyder på at politikerne stopper der, i en tid der Nato stiller krav om at minimum to prosent av BNP skal øremerkes forsvarsformål. Ett er vedtaket om å avvikle SHV (Sjøheimevernet), et annet at Heimevernet for øvrig står overfor ytterligere reduksjoner, om stortingspolitikerne får det som de vil.

Ikke så rart, da, at protestene begynner å gjøre seg gjeldende – både i form av vardebrenninger og organisering mot politikernes rasering – politikere som åpenbart ikke lærte noe av mellomkrigstidens det brukne geværs politikk.

Et ledd i valgkampen?

Stor var derfor gleden da jeg oppdaget Styrk Heimevernet, som hvileløst bombarderer velgere og politikere, skjønt primært de førstnevnte, med påvisning av politikernes unnfallenhet – og at svaret på problemet er å stemme Senterpartiet.

Sjekk Facebook-siden og Twitter-strømmen deres, så ser du sikkert hva jeg mener:

Her viser jeg to eksempler på Sp-argumentasjon, men kampanjen handler mer om å rakke ned på de øvrige partiene, enn om å fremheve Senterpartiets gode forsvarspolitikk. Det blir mindre gjennomsiktig på den måten, uten at det dermed blir mindre effektivt.

Tar jeg kanskje feil her? Ser jeg spøkelser og konspirasjoner på høylys dag?

Jeg ser ikke bort fra det, men if it walks like a duck and quaks like a duck, skal du ikke se bort fra at det faktisk er en and.

Tidligere forsvarssjef på laget

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på trammen hjemme hos tidligere forsvarsjef og nybakt partifelle Harald Sunde, i Dagsrevyen 2. mai 2017. Skjermdump fra NRK.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på trammen hjemme hos tidligere forsvarsjef og nybakt partifelle Harald Sunde, i Dagsrevyen 2. mai 2017. Skjermdump fra NRK.
Jeg tror trygt vi kan fastslå at Sp har blinket seg ut forsvarspolitikken, som middel til å kapre stemmer, også fra dem som ikke nødvendigvis bryr seg for mye om landbruks- og distriktspolitikk (skjønt forsvarspolitikk i høyeste grad er distriktspolitikk). Som da partiet sikret seg tidligere forsvarssjef Harald Sundes partimedlemskap – og gjorde PR-stunt av innmeldingen i alle tenkelige kanaler. Ingen skal i alle fall få fortelle meg at Senterpartiet ikke er på stemmefiske – og at strategien har vist seg ytterst vellykket:

TV 2s partibarometer fredag 12. mai 2017. Skjermdump fra TV 2.
TV 2s partibarometer fredag 12. mai 2017. Skjermdump fra TV 2.
Igjen må jeg understreke at jeg ikke har fnugg av bevis for at Styrk Heimevernet (og søsterkampanjen Styrk Forsvaret?) er valgkamp-elementer underlagt Senterpartiet.

Det jeg derimot vet, er at alle som ønsker å anonymisere sitt nærvær på Internett, registrerer domener og andre nettfemonener gjennom taushetspliktige advokater – en kjent og velbrukt praksis blant dem som ønsker å slette alle spor.

La oss håpe advokat Sjak R. Haaheim, som tilfeldigvis også fronter Styrk Heimernet, ikke er en slik.

Selv har jeg aldri latt meg lokke av ære og berømmelse, men rett skal, syns man nok, være rett. Skulle noen aviser derimot føle seg kallet, skimter jeg en mulig SKUP-pris fremi der. Hører dere, AldriMer.no?

Én ting tror jeg i alle fall vi kan ta for relativt god fisk: Det blir nok stille om forsvarspolitikken fra Senterpartiet (og Styrk Heimevernet?) etter valget.

Konkluder som du vil.

Toppfoto: Utsnitt av ermet på bloggers M97 feltjakke, fra tiden i Heimevernet.

Brød og sirkus – Forsvaretsforum.no

Trygve Slagsvold Vedum om mat, krig og raushet. Nå gjør han Forsvaret til valgkampsak.

I det rødmalte kjøkkenet der vi sitter, har folk spist kveldsmat og frokost siden 1790.
Det synes Trygve Slagsvold Vedum har en verdi. Levd liv. Historie. Den enorme bakerovnen i kjelleren, for eksempel. Hvem brukte den? Hvor ble det av alle brødene? Fascinerende!
Senterpartilederen kommer rett fra årsmøtet hvor han rappet slagordet til Høyre og proklamerte at Senterpartiet «tror på hele Norge». 38-åringen har bestemt seg for å gjøre forsvar til en av valgkampsakene. Lista er klar: Heimevernet skal oppbemannes,
2 prosentmålet til Nato innfris. Andøya skal reddes, og helikoptrene på Bardufoss skal beholdes. Og landmaktutredningen? Den ser han på som en «ren nedbemanningsplan» som regjeringen ønsker å skyve på lengst mulig. Helst til etter valget.
– Bare stopp meg, jeg har snakka hele helga, sier Slagsvold Vedum og fortsetter å prate.

Kilde: Brød og sirkus – Forsvaretsforum.no

Det er ikke alle partiledere forunt å ha hele forsvarsmakten – og dens tidskrift – i valgkampapparatet.

Men det stopper selvfølgelig ikke der:

Og:

Jeg vet ikke … Kanskje er det bare jeg som ser spøkelser på høylys dag. Søte. Små. Spøkelser:

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, i bloggers billedmanipulerte gjengivelse.

Ha, det er bare å komme, vi har Heimevernet!

Eller vent

Hvordan tyskerne kunne svelge nazistenes hatbudskap så ukritisk, spør De?

Det fins en side eller en gruppe for alle tenkelige interesser, noe ikke minst rabalderet rundt Mannegruppa Ottar de siste dagene har vist, med all tenkelig tydelighet, men det betyr jo ikke at alt er like jævlig.

Selv er jeg medlem av en rekke grupper, som har vært til stor nytte og glede. Som varm tilhenger av et sterkt forsvar, og minst like sterk motstander av å begå samme feil som forut for invasjonen av landet, 9. april 1940, er jeg også medlem av en rekke grupper, og følger flere sider, som berører tematikken. Deriblant Norsk Militærhistorisk Forening, som i det alt vesentligste har vært til glede og nytte, men som stadig oftere misbrukes av krefter som anser islams blotte eksistens en trussel mot vår (eksistens). Underforstått: Deri ligger Forsvarets største utfordring i dag. Ifølge disse menneskene, vel å merke.

Senest i dag, da Hege Storhaugs virkelighetsvrengende Human Rights Service ble ført som sannhetsvitne for ubekreftede “nyheter”, om at Forsvaret er i ferd med å falle i muslimske hender. Lei, som jeg engang er, av å se slike påstander fremmes, i økende takt og omfang, måtte jeg selvfølgelig åpne kjeften (se diskusjonstråden):

https://www.facebook.com/groups/243840341664/permalink/10154531968181665/

Like lite som jeg kunne ha latt meg assosiere med verstingene i Mannegruppa Ottar, er et medlemskap i en Facebook-gruppe, der medlemmene sprer innvandrerfiendtlig materiale, forenlig med eget menneskesyn – eller, for den saks skyld, forhold til virkeligheten, slik jeg oppfatter den. Med en relativt ekspeditt utmeldelse til følge.

Mitt hovedanliggende er imidlertid ikke denne ene tildragelsen. Til det er den for uanselig og, skremmende nok, for moderat, til å hevde seg i flommen av hatefulle ytringer, som bringer meg til sakens kjerne. For påstander som denne, om muslimsk kupping av Forsvaret, er av det “snille” slaget, og derfor så uanselige som jeg nettopp antydet.

La oss se i øynene at hatet er så normalisert, at vi simpelthen ikke registrerer det. Så normalisert at vi, uten at vi engang merker det, gradvis leser oss så blinde, at vi til slutt anser påstandene sannhet – i fall De noen gang skulle spørre Dem hvordan tyskerne virkelig kunne svelge nazistenes hatbudskap så ukritisk.

Jevnfør i så fall Goebbels’ berømmelige devise:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Mer hokus pokus er det jo ikke, og vi ser det utspille seg – i sanntid, så å si.

Som påpekt, ad nauseam, får vi tro, fordres hverken ridestøvler, brune skjorter eller bandolær.

antirasisten
Antirasisten. Bloggers tegning (resirkulert av ren og skjær latskap).

Og ja, jeg begynner snart å bli mektig lei av egen politiske korrekthet, jeg også, men slås, om og om igjen, av hvor viktig den tilsynelatende er, og av at man stadig oftere føler slektskapet med denne karen litt for påtrengende:

August Landmesser
August Landmesser (1910–1944), som nektet å hilse Adolf Hitler under åpningen av Den tyske krigsmarines treningssenter, Horst Wessel, sommeren 1936.

Det var i ale fall godt å bli utmeldt, selv om diskusjonen skulle vise at man heldigvis ikke stod fullt så alene som Landmesser. Inntil videre.

P.S. Før De kommer trekkende med Godwin, brunskvetting, hitling og reductio ad ditten datten, håper jeg De gir Dem tid til å lese dette.

Toppfoto: Tvitring på et nettbrett. Bloggers eget foto.

Hodeløst Syria-vedtak

Etter at det tidlig denne uken ble kjent at Regjeringen har besluttet å sende soldater til Syria, hovedsakelig som instruktører, med gode muligheter for å havne i skarpe situasjoner, har denne bloggeren forblitt taus om emnet.

Mer som følge av resignasjon over den sittende regjeringen, enn som et uttrykk for støtte.

Utover det folkerettslig betenkelige ved vedtaket, så vel som de mulige konsekvensene for Syria og resten av regionen (jfr Libya og Iraks fallerte stat), og det faktum at våre soldater utvilsomt vil komme til å trene soldater de senere må bekjempe, har jeg lite annet å tilføye, enn et ytterst rungende Nei!

Bare sånn for the record, som i forkant av vår deltagelse i Irak, og i bombingen av Libya, i og for seg. One hates to say one told you so, but one definitely did, skjønt ens protester hadde like lite for seg da som nå.

For å fjerne enhver tvil om eventuell bias (for den syriske krigen er en proxykrig mellom Russland og Vesten), bør jeg for ordens skyld anføre at jeg var iherdig kritiker av Russlands like kriminelle krimannektering hin år, så vel som deres folkeretts-stridige syriaintervensjon.

La meg i samme momangen minne om mine advarsler mot følgene av den unisont bejublede arabiske våren, for over fem år siden.

Samtidig finner jeg det mildest talt mystisk at noen overhodet kan få seg til å spørre hvordan det har seg at vi ikke har råd til å forsvare oss selv.

Nok sagt – og god helg.

Foto: Soldater fra Telemark bataljon under opptrening av kurdiske peshmergasoldater, i en treningsleir ved Erbil i Nord-Irak (Kurdistan). Fotograf: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Jarle Podersons Pettcast, april 2016

Denne gangen: Norge serriøst in the shit.

Jeg vet ikke om jeg kommer til å lage flere, men om jeg gjør, finner du dem her (og kan abonnere på dem her).

Siste skanse

I mellomkrigsårene var det mange som argumenterte for en heller laber forsvarspolitikk, med begrunnelsen at Tyskland ikke hadde noe grunnlag for å invadere Norge.

De som styrer landet i dag, støtter seg til noe av det samme rasjonalet.

For la oss fjese det, piker og gutter: Vi har et forsvar blottet for troverdighet.

Ut av Nato?

En skal ikke ha lest denne bloggens bepostelser med altfor stor interesse, for å annamme at bloggeren selv er en glødende tilhenger av den nordatlantiske forsvarsalliansen Nato – nesten inntil det ukritiske.

Helt uten grenser er lojaliteten likevel ikke. Denne minidokumentaren, publisert av aldrimer.nos Kjetil Stormark i går, tegner et dystert bilde av Norges utsikter til natobistand, om “uhellet” først skulle være ute (jeg anbefaler virkelig å sette av de fem-seks minuttene den varer):

Siden jeg ikke ser noen grunn til å betvile påstandene som fremkommer i dokumentaren, ser jeg heller ingen grunn til å ivre like iherdig for natomedlemskapet. Med mindre både våre politikere, Forsvaret selv – og alliansen tar hånd i hanke.

Det fins, slik denne bloggeren ser det, tre grunner til å støtte vårt medlemskap i Nato, i uprioritert rekkefølge:

  1. For å sikre Norges suverenitet gjennom alliertes bistand
  2. For at Norge solidarisk skal bidra til å sikre alliertes suverenitet
  3. For å bidra til internasjonal stabilitet

Skulle alliansen, slik dokumentaren bærer bud om, vise seg uegnet til å oppfylle noen av punktene, bortfaller rimeligvis også argumentene for å forsvare den.

Som faste lesere vil vite, er det ikke første gang denne bloggeren roper på drastiske tiltak, men jeg tror min santen jeg aldri før har åpnet for en eventuell Nato-exit – og trodde sant å si heller ikke dagen noen gang ville komme.

Skal vi håpe at våre politikere, så vel som allierte, tar skjeen i en annen hånd?

For å være ærlig, holder jeg ikke pusten.

Mens vi leker krig

22. mars er natoøvelsen Cold Response, som startet i Midt-Norge 19. februar, over. Mens vi og våre allierte styrker har lekt konvensjonell krigføring, er det rimelig å anta at Russland, i nøyaktig det samme tidsrommet, har gjort livet surt for brukere av vår digitale infrastruktur, inklusive Forvaret og myndighetenes. Det har vi alt sett mange eksempler på, uten at Telenor, andre aktører, og the powers that be har vist vilje til å bekjentgjøre angrepenes opphav. Rimelig nok, i og for seg.

Problemet er, selvfølgelig, at disse, og utallige eksempler året gjennom, med all tydelighet demonstrerer hvor akterutseilt totalforsvaret vårt er. Teksten fortsetter under bildet.

Soldater fra 2. bataljon innsettes med Bell 412 helikoptre, tilhørende 339 Skvadron i Luftforsvaret, under øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark. Fotograf: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret
Soldater fra 2. bataljon innsettes med Bell 412 helikoptre, tilhørende 339 Skvadron i Luftforsvaret, under øvelse Joint Viking 2015 i Finnmark. Fotograf: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

For all del, vi må være forberedt på utsiktene til krigføring i tradisjonell forstand, noe vi med skam å melde ikke er. Forsvarets bakke-, luft- og sjøstridskrefter er for lengst modne for en oppgradering uten sidestykke i nyere tid, men viktigere enn dem alle, er engang Cyberforsvaret, som prisverdig nok eksisterer, så vidt det er – om vi sammenligner med utfordringene det står overfor.

I høst ble det kjent at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fremmet krav om at forsvarsbudsjettet måtte økes med ni milliarder kroner – med mindre vi vil ha et forsvar som mister evnen til å forsvare landet mot et angrep.

Med respekt å melde, Bruun-Hanssen, er den evnen borte for lenge siden nå – en evne som krever ni milliarder, multiplisert i alle fall et par ganger, om vi skal unngå at vi, også i fremtiden, leker krig anno 1980.

Toppfoto: Hacking. Foto fra Elbpresse.de/Wikimedia Commons