Yippie ki-yay for i dag!

Die Gute Musik!

Med to Twin Peaks-relaterte bepostelser på baken, bare i dag, hvorav én hjemstavns-relatert, var det visst ingen vei utenom.

For øvrig:

Guttemusikken: Så lei, så lei (en slags cover)

Guttemusikken har nettopp sluppet en slags covring av Nana Mouskouris Soleil, soleil, i sympati med alle som, av de forskjelligste grunner, måtte være lei seg.

Originalen:

Den som ennå har skolefransken mer eller mindre intakt, vil høre at teksten, som for øvrig er temmelig intetsigende, er beholdt i den norske språkdrakten, skjønt “soleil, soleil” rimeligvis betyr alt annet enn “så lei, så lei”.

Landlig nasjonaldag

Og der var nok en nasjonaldag brakt til ende. Tanken var vel egentlig å tilbringe den i nærmeste by, men tilfeldighetene ville det annerledes, som i bunn og grunn er greit nok, siden været viste seg fra sin beste side (utlagt: lettskyet).

Billedet for oven gjengir rimeligvis ikke Tysnes, skjønt skiltet i veikanten definitivt gjengir Tysnessåto (tegnet av undertegnede), som for anledningen erstatter de ikoniske tvillingtoppene det opprinnelig viste, med àjourført innbyggertall og det hele. Derimot er landskapet, som så meget annet, til forveksling skremmende likt, som De vil se av nedenfor gjengitte video, fra Guttemusikken. Det går til alt overmål 17. maitog langs disse veiene, i går denne blogger inkludert.

Når alt kommer til alt, skulle man kanskje ikke ha feiret nasjonaldagen overhodet, som enhver som hørte Jarle Podersons Pettcast av i går vil forstå, men man vokste engang opp i forestillingen om Norge som et uegennyttig og godt land, og syns det ville være for galt om man ikke lullet eget avkom inn i den samme oppfatningen. Følgelig iførte man seg korrekt skrud, for en som ikke er landsens, det vil si ikke bunad:

Blogger uten bunad.
Blogger uten bunad.

Men seriøst, likheten er slående, og en smule spooky. Eller som de innfødte så treffende uttrykker det:

Uglene er ikkje kva dei ser ut som:

Dirty Beaches: True Blue, 2011

En slått også Guttemusikken har radbrukket, ved nærmere ettertanke:

Gratulerer med likestillingsdagen

Vi merker ikke så mye til Kvinnedagen her ute på landet. Ikke overhodet, når sant først skal sies. Følgelig er man henvist til å begå en liten bloggmarkering, bare så folk skal forstå at den ingenlunde går en aldeles hus forbi. Jeg tar meg et tog i stuen senere, når fruen er ute.

Observante lesere vil imidlertid ha registrert at man benevner den “likestillingsdagen”, simpelthen fordi likestilling formodentlig er målet, fremfor at det ene eller det andre kjønnet forfordeles* på noe vis. “Likestillingsdagen” it is, then.

Og så ga det jo et vidunderlig påskudd til å drodle et ekstremt enkelt 3D-symbol, som det kan bli bruk for, rett som det er, skjønt mannesymbolet utvilsomt burde få bli med, av nyss nevnte årsak. Man hadde bare ikke ork. Jeg vet … Mannfolk, hva?

For øvrig finner man den internasjonale mannedagen, 19. november, visst, en stor, stor vits, av samme grunn som kvinnedagen fort kan bli en. Til gjengjeld er man av oppfatningen at mors-, så vel som farsdager er modne for skroting. En foreldredag, til nød, men hvet De va …

Hvorom allting er, vil jeg gjerne få lov til å gratulere med dagen. Og, som alltid, ikke en likestillingsdag uten den verdenskjente tysnesgruppa Guttemusikken:

*Vi vet hva “forfordele” betyr, sant? Vi sakser fra Norsk ordbok, via Tanums Ordnett:

forfordele V
1 ved fordeling gi en mindre enn han har krav på
kjenne seg forfordelt; ‘skjevfordele’
det er skjedd en forfordeling
2 (uheldig) gi en mer enn han har krav på
ETYMOLOGI etter eldre tysk vervorteilen , avledet av Vorteil fordel, med prefikset ▶ for- II 3 fordele

Guttemusikken og Minni Mus: Sunday Morning (cover)

The Velvet Underground & Nico
The Velvet Underground & Nico (Photo credit: Wikipedia)

Dette skulle det være unødvendig å si, men jeg sier det lell: Hadde vi sendt Guttemusikken til Wien, ville Norge ha gjort rent bord – med det øvrige Europa, og Australia med, på rygg i støvet (denne posten ble for øvrig klargjort for publisering lørdag ettermiddag, hva nå det sier om denne bloggerens forventninger).

Men gjort er gjort.

Min datter, som elsker Minni over alt på jord (og av hvem jeg lånte det bedårende dyret), kommer til å få varige sår på sjelen, ved synet av far og den smukke mus – som han sågar synger duett med!

(Jeg skylder muligens å gjera merksam på at Minnis stemme, tillikemed de øvrige, er min egen. Hadde jeg helium, skulle jeg jaggu ha brukt den. Slik tingene ligger an, endte det imidlertid i elektronisk fordreining.)

Guttemusikken bestemte at ett bandmedlem skulle inngå i musikkvideoen denne gangen, hvorefter det ble en loddtrekning – som jeg til alt overmål vant! Ikke så underlig, muligens, all den tid jeg er gruppens eneste medlem. Men en stor ære, like fullt.

Sunday Morning ble skrevet av Lou Reed og John Cale, og innspilt av The Velvet Underground & Nico, i Mayfair Recording Studios på Manhattan, november 1966. Nyinnspilt av Guttemusikken (og Minni Mus) på Tysnes, mai 2015.

Illustrasjonen over til høyre måtte naturligvis med, Astrup Fearnleys pågående Love Story tatt i betraktning.

Mer fra Guttemusikken

Guttemusikken: Her kommer Guttemusikken

Mer fra Guttemusikken

Guttemusikken: Your Smiling Face (cover)

Ikke kan jeg synge, og ikke kan jeg spille, men neiggu om det skal hindre meg i å skvise allehånde lyder ut at Apples uforlignelige gratisverktøy, GarageBand, ved hjelp av tilkoblet klaviatur og en mikrofon (men ingen instrumenter). For anledningen en cover av James Taylors Your Smiling Face, som jeg, som 15-åring, oppdaget på JT-albumet (sjekk for øvrig hjørnet av coveret under), i det Herrens år 1977. Ti år senere syntes man nok Taylor var en smule blæh, men det er rart med det, når man kommer til skjels år, alder og sådant mere …

For øvrig høres det ut som om jeg har pøst på noe infernalsk med romklang, men jeg har jo ikke det! Fire parallelle, lett asynkroniserte, vokalspor derimot, for ekstra fylde, skaper utvilsomt noe av det samme inn- og uttrykket, men fyttirakkerngrisen, så gøy. Har du en iPhone, iPad eller Mac, burde du definitivt prøve. Trenger, som herved bevist, ikke å være det bøss musikalsk engang!

Manipulert JT-cover.

Mer fra one-man-menasjeriet mitt, Guttemusikken, herovre.

Guttemusikken: Falling

Scenarier fra Guttemusikkens tumleplass, Tysnes i Sunnhordland, med en cover av Julee Cruise og Angelo Badalamentis Falling, som tjente som tema for David Lynch’ Twin Peaks.

Uglene er ikkje kva dei ser ut som.

Mer fra Guttemusikken her.