En beklagelse til vestlendinger alle vegne

Man bebor både Vestlandet, og det som er tenkt å bli den kunstige konstruksjonen “Vestlandet”, utgått av en gang forna da’rs Hordaland og Sogn og Fjordane – noe man også har gjort de åtte siste årene.

Rett som det er, kan praten blant de lokale, eller i svigerfamilien, gå om en vestnorsk eller verre, bergensk, notabilitet eller andre fenomener, mens Deres ydmyke blogger, med påtatt interesse, later som han forstår hvem eller hva de diskuterer. For skjønt man altså både er født og oppvokst mellem de syv fjellene, som engang omkranser Bergen, eier man hverken interesse for det eller dem som rører seg der – eller på Vestlandet for øvrig.

Ikke desto mindre er det ikke fritt for at min manglende interesse for Vestlandet og det vestnorske, ikke gjør meg mindre vestnorsk – hvor mye jeg enn distanserer meg fra landsdelen og dens vesen. Det står med andre ord ikke til å nekte at jeg er født i Bergen, som den gang riktig nok ikke inngikk i Hordaland, og dermed kjenner på en trang til å overbringe sunnmøringer og rogalendinger de dypeste beklagelser, for mine fylkesfrenders grenseløse imbesilitet.

Det hjelper så lite at jeg, i all min gjøren og mitt vesen, har distansert meg fra alt som er vestnorsk, hordalandsk inkludert, når utenforstående tar meg for en av dem.

Som forebyggende tiltak utstedes herved min uforbeholdne beklagelse, til vestlendinger nord og syd for de to fylkene, på vegne av en skokk regionpolitiske dilettanter jeg ikke representerer – hvor mye de enn måtte tro de representerer meg.

Skjønt jeg nok i virkeligheten toer mine lanker.

By og land, mann mot mann?

Det er noe litt nedslående over det som fremheves som et av hovedpoengene ved en vestlandsregion; motmakt – eller makt mot oslomakta, om man vil, som om krig mellom regionene, ikke nasjonalt samarbeid, var formålet med kommune- og regionreformen.

Nå er det ingen hemmelighet at herværende blogger dømte den planlagte vestlandsregionen nord og ned, alt før den ble realitetsbehandlet i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordanes fylkesting. Så skulle det da også gå som man forutså, da rogalendingene kort tid senere vraket giftermålet med fylkene nordenfor.

Nå som de to sistnevnte er blitt enig om å kjøre løpet uten Rogaland, sitter hordalendingene tilbake med en skarve gevinst på om lag 110.000 sogn og fjordinger, som neppe bidrar til at Vestlandet, som de visstnok akter å kalle regionen, blir noen motmakt verdt å skrive hjem om. Og takk for det.

For skal vi nå først være ærlig: Er det virkelig regionsstrid vi trenger? Vel stikker oslohatet dypt her omkring, men det får være grenser for destruktivitet …

På den annen side blir det neppe stort av de noe reduserte planene heller. Til det er hensynet til egeninteresser, selv kommunene imellom, altfor stort.

Rogaland sier nei til Vestlandsregionen – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Nei, nu ble jeg overrasket!

Rogaland fylkeskommune sier nei til sammenslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det ble vedtatt da Fylkestinget var samlet i Haugesund tirsdag.

Blant dem som er minst glad for det vedtaket, er Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn (Ap). Han varsler nå at byen med 37.000 innbyggere vil melde seg ut av Rogaland.

– På Haugalandet og Sunnhordland at vi rivende redde for å få en ny grense mellom oss, sier Mohn til NRK.

Kilde: Rogaland sier nei til Vestlandsregionen – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Vestlandsregionen? Pfftt … Maud!

Ikke før var intensjonsavtalen om sammenslåing, mellom Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, undertegnet, før navnestriden begynte å ulme – utvilsomt som den første av utallige og uoverstigelige uoverenskomster, før fusjonsplanene sluttligen begraves.

Så frøktelig vanskelig skulle det nå likevel ikke være. Se bare på Oppegård og Ski, som går i gifteplaner, med Fram som det nye familienavnet, blant annet inspirert av Fridtjof Nansen-skuta ved samme navn, som, rett som det var, lå til kai ved Nansens Uranienborg i Oppegård.

Vel, gjett hva … Roald Amundsens “Maud” svingte innom Bergen, før hun sommeren 1918 la kursen mot Nordøstpassasjen. Skuta hadde naturligvis lånt navn av vår daværende dronning, en tradisjon som heller ikke er uvanlig, ved valg av navn på territorier. Ta bare Dronning Maud land, australske Victoria, Victoriafallene og Victoriasjøen, om vi skal begrense oss til noen få.

Dronning Maud
Portrett av Dronning Maud (1869–1938). Fotograf ukjent/Wikimedia Commons.

En fin tradisjon, meg tykkes, som vestlandsfylkene burde følge opp, ved å døpe den smått utopiske regionen Maud, som i sine sydligere trakter visst nok også skryter på seg en Dronning Maud-pudding (som har tilflytt herværende bloggers mage flere ganger, etter at han selv tilfløt egnen). C’est un fait accompli!

Ikke at man bør slutte der, selvfølgelig. Så store enheter kan ikke nøye seg med fylkesting. Delstat bør det være, med senat og slikt (se opp for senator Petterson!). Mindre syns jeg ikke vi skal være på det, når vi først så pass storslåtte er.

Så får det heller stå sin prøve at det er et luftslott. Men drømmen syns jeg ikke vi skal berøve de megalomane. La dem beholde den!

Skal vi likevel unne oss en smule alvor, oppi alt sammen, handler det hele mest av alt om en maktdemonstrasjon – mot den såkalte oslomakta.

😳

Men for øvrig …

Toppfoto: Satellittfoto fra Wikipedia, smått bearbeidet av blogger.

Suburbant forfall

Dette er Osøyro, administrativt og – en gang – merkantilt senter for Os kommune i Hordaland. Stedet bærer mange av de kjennetegn du vanligvis forbinder med en liten småby, og har, som presset forstad for Bergen, definitivt potensial til å bli en. Men skulle du begi deg til fots i den lille håndfullen gater, oppdager du at (før pekeren over bildene – eller klikk på dem, for større gjengivelser):

Så er det også en Frp-kommune. Jeg antar det forklarer en del.

Hver femte arbeidsplass i fylket er knyttet til olje- og gassindustrien – Bergens Tidende

– Dette er ikke veldig overraskende, men det er slående å få det dokumentert, sier fylkesordfører Tom Christer Nilsen (H).

Rapporten viser at mer enn 28.000 mennesker i Hordaland har sin arbeidsplass knyttet til olje- og gassklyngen i dag. I tillegg viser den at ytterligere 19.000 andre arbeidsplasser er avhengig av aktiviteten i denne klyngen.

Totalt finner fylkeskommunen at nesten hver femte arbeidsplass i fylket er direkte eller indirekte avhengig av det som skjer med olje- og gassindustrien.

via Hver femte arbeidsplass i fylket er knyttet til olje- og gassindustrien – Bergens Tidende.

Fylkesordføreren fortsetter med:

– Denne rapporten dokumenterer hvor viktig denne industrien er for næringslivet og arbeidsplasser i Hordaland og på Vestlandet. Det som skjer i denne sektoren er dermed utrolig viktig for hele samfunnet vårt, sier Nilsen.

Hvorvidt det var ren og skjær galskap å satse alt på én hest, se derom er han imidlertid stum.

Statens hus i Bergen, i pepperkakeutførelse

For dem som måtte være i tvil om hva man bedriver i våre offentlige institusjoner, kan muligens denne pepperkakeversjonen av Statens hus (eller hva det nå heter) i Bergen sentrum være en pekepinn. Begått, som det står på “plaketten”, av administrasjonsavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland.

Legg ellers merke til den smakfulle (for alt jeg vet, både med hensyn til gane og den alminnelig gode smak) gjengivelsen av de fordums newyorkske tvillingtårnene, som for øvrig, og i pakt med bergensk tradisjon, rimelig nok er betydelig mindre enn den lokale administrasjonsmastodonten.

P.S. Den eneste sne som er å oppdrive i egnen, befinner seg under tak, i selvsamme pepperkakeby – i form av isopor og allehånde strøssel. Utenfor råder regn og ruskevær, comme d’habitude.

Baren å være – nesten

Bar2Be. Den i Oslo minus lo

Terje Søviknes
Image via Wikipedia

Efter en natt med tett snedrev, befiner man seg atter i hjertet av all tenkelig ondskap; Frp-kommunen Os (i Hordaland), hvor ungpikesjarmøren og Frp-krompen Terje Søviknes holder hoff – idet denne bloggposten treffer den store Internetten, faktisk. Det kunne naturligvis ha vært en mobilposting on the fly, men er det ikke. Faktum er at den ble forhåndspostet for slipp klokken 10.30 torsdag 10. mars 2011, med et foto tatt ved tidligere høve.

Ikke desto mindre befinner man seg altså der i dette nu, noe som bringer meg til sakens kjerne, nemlig baren med det klingende navnet Bar2Be, som, efter alt å dømme synes eftertrykkelig avviklet (jada, jeg vet: avviklede barer i hjertet av Frp-land virker usannsynlig, men ikke desto mindre – igjen…).

So what, spør De Dem muligens. Sakens kjerne nochmal. For det må virke som et underlig fotomotiv. Bakgrunnen er enkel:

Der har jeg granngivelig vært før, tenkte jeg, nemlig, til det slo meg at navnet slett ikke var Bar2Be, men Bar 2 Be, i Arbeidergaten – den i kjelleren under VIF-vanningshullet Bohemen (tidligere Ryktebørsen), De vet. Men det var i Os pluss lo, tenkte jeg videre, og lo. I Os.

Jaja. Man har ikke mer moro enn man laver selv.

Haakon, Crown Prince of Norway
Image via Wikipedia

Men Bar 2 Be, altså (den i Os+lo – de må ha vært i noe av det samme humøret, de som lavet OSL2O11-logoen), et sted jeg frekventerte ved et par høver i forrige årtusen. Så den andre Krompen der vet ett av dem. Haakon, De vet. Han var betydelig yngre da, og husker meg neppe. Ved nærmere eftertanke var jeg betydelig yngre selv, og finner det underlig at noen av oss husker det grann. Jeg mener, det var en bar, tiddelibom, det er det det var, tiddeliosv. Som sagt: Tett snedrev i natt.

Jeg skal slutte nu.

Men det er sant, hvert ord.

Samtidig, i en åpenbart ikke helt nedlagt bar:

P.S. I etasjen over Bar 2 Be, i det som den gang var Ryktebørsen, var jeg til stede under den norske ja-sidens valgvaker for EU-folkeavstemningene i Østerrike og Finland. I anledning én av dem, jeg husker ikke i farten hvilken, ble jeg antastet av et nyhets-team fra TV 2 ved bardisken, som ville vite hva jeg gjorde der. Jeg ble så forfjamset over spørsmålets blatante stupiditet (jeg mener… hva gjør man egentlig på en valgvake?), at det bare ramlet ut et fortumlet, men spøkefullt “Det har du ingenting med,” på direktesendt TV. Folk pekte på meg på gaten i dagene som fulgte. Det er et under at de bejaende halvannet år senere valgte meg til leder for sitt største fylkeslag, Os og lo. Gud, jeg er slik en løs kanon. Per Heimly i n-te potens. Og Ari… Don’t get me started. Men én ting, som jeg finner det maktpåliggende å understreke i disse dager, vil  jeg bare ha sagt: Jeg har aldri festet med Charlie Sheen.

Arkitektonisk bakevje

Pris for god forretningsfasade 1996

Da jentungen og jeg passerte Skillingsbanken (Bergens Skillingsbank til 1997, så Bergensbanken, som fusjonerte med Handelsbanken i 2001) i Allehelgensgate hin uke, merket jeg meg ikke synderlig ved at den grå bankbygningen hadde endret fasade siden midten av 1980-tallet. Men det hadde den, som det fremgår av plaketten over.

Bergen Bank
Image via Wikipedia

Mitt mangeårige eksil østenfor vannskillet bidro til at jeg ikke engang fikk med meg bankens mellomspill som Bergensbanken (på den annen side kaller jeg fortsatt Bergensavisen Bergens Arbeiderblad, og DnB NOR Privatbanken, efter Bergens Privatbank, som, sammen med Bergens Kreditbank ble Bergen Bank, som i sin tur fusjonerte til Den norske Bank med Den norske Creditbank, som så fusjonerte med Gjensidige NOR, til DnB NOR og så videre og så bakefter. Og Nordea? Det er Kassa, det!).

Jeg måtte nesten ta ett skritt tilbake, det vil si adskillige, tvers over gaten, for å ta all denne arkitektoniske prakt – skal man tro Det nyttige selskab – innover meg. Nedtur:

Skillingsbanken/Handelsbanken

Er ikke dette relativt umiskjennelig 1980-talls-arkitektur, da? Eller er det jeg som er på sykkeltur igjen? Nå skal jeg vokte meg litt, siden jeg kjenner inntil flere arkitekter, hvorav i alle fall én i Bergen. Jeg kan imidlertid vanskelig forestille meg at han har noe som helst med miseren å bestille. I alle høver skal det godt gjøres å slå min gamle venn Petter, som var så uheldig å begå Postgirobygget, i sin opprinnelige utførelse.

Men jeg blir litt gretten av arkitektonisk forsøpling. Det vil jeg bare ha sagt. Ikke at utgangspunktet var bedre, altså, men… pris for god forretningsfasade!?

Gi meg styrke.

P.S. En forsiktig unnskyldning til min gamle klassekamerat, Espen, som var administrerende i Skillingsbergensbanken da den iførte seg vederstyggeligheten ovenfor. Det er ingenlunde personlig, Espen, men du kjenner meg: Rett fra levra uten filter.