Stopp statsstøtten til alle tvilsomme organisasjoner, Erna!

At Erna Solberg nå fjerner statsstøtten til Mehtab Afsars Islamsk Råd Norge, er ærlig talt helt på sin plass – og på høy tid. At hun samtidig nekter å diskutere bortfall av det samme for Hege Storhaugs Human Rights Service, er tilsynelatende tilsvarende ubegripelig.

Når jeg skriver “tilsynelatende”, er det ikke fordi jeg ville drømme om å tillegge statsministeren sympatier for HRS og deres rasistiske tankegods, men fordi det for Erna Solberg handler om såkalt realpolitikk – om det enkle faktum at hele hennes tilværelse som statsminister, avhenger av støtten fra regjeringspartner Frp, hvis HRS-sympati ingen må finne på å betvile.

Som sjef for en de facto rasistisk regjering, har ikke-rasistiske Erna Solberg få andre valg.

Der har du én av grunnene til at jeg avstår fra å involvere meg i partipolitikken. Jeg vil ha mine meninger i fred – og dertil kunne stå for dem.

Det er en luksus statsministeren (eller lojale partimedlemmer som sådan) ikke kan unne seg – med mindre hun hadde hatt sine meningers mot, selvfølgelig, og tok sin hatt og gikk.

Gode på bunnen

Forstår ikke forfjamselsen. Va hvar det vi pleide å kalle henne igjen?

Når flagget følger fisken – Aftenposten

I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.

Aldri tidligere har så mye norsk fintfolk lagt påskefeiringen til Beijing. Det er lett å forstå. Det har meget stor betydning for Norge at vi igjen er på talefot med et land som snart er verdens mektigste. I mellomtiden har vi lært en lekse om den asiatiske gigantmaktens nasjonale psyke, ofte på grunnleggende kollisjonskurs med vår egen.

I seks år er Norge blitt straffet for Nobelkomiteens uavhengige valg av den kinesiske dissidenten Liu Xioabo som fredsprisvinner. Det har det vært verdt å stå opp for. Børge Brendes desemberavtale var likevel en seier for politisk fornuft. Den var et vellykket kapittel i vår utenrikspolitiske forhandlingshistorie. Også fordi avtalen ikke representerer et knefall for uakseptable krav. Det vet vi fordi den i sin helhet var åpen, også det et viktig trekk.

Kilde: Når flagget følger fisken – Aftenposten

Spot on, Stanghelle!

Vinnere og tapere i kjølvannet av kommende ukes norske statsbesøk i Kina:

Vinnere: Beijing-regimet og norske næringsinteresser.

Tapere: Demokratiet, kinesiske opposisjonelle, dissidenter – og Kinas, så vel som verdens, menneskerettigheter.

Hva man antagelig kan kalle et rått parti.

Også rått parti:

Kina-Høyre

Toppfoto: Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje.

P.S. Det bør dog anføres at samtlige norske partier later til å være innforstått med Norges vennskapelige omgang med totalitære og menneskefiendtlige regimer. Alt som gavner norske interesser, gavner verdens. Eventuelt: Drit i verden, leve Norge.

Frekt politikktyveri

De har bare tatt vår skolepolitikk.

Enten får de finne seg en annen, eller så må vi gjøre det.

– SV og Ap

Rama Lama Ding Dong

Som årelang backbencher i de sosiale nettsfærene, er man ikke overvettes vant til sosialmedial ære og berømmelse. Stor var derfor fjetrelsen da denne betvitrelsen, av lørdag aften, fikk ben å gå på, i form av retvitring blant vilt fremmede – and counting, som de sier:

Enda den ikke var tuftet på ord sugd fra eget bryst engang. Eller kanskje nettopp derfor.

Hvorom allting er, lamslått over berømmelsen, så man seg nødsaget til å begå billedmanipulasjonen for oven. Ikke at det er første gang, hverken hva Rema eller regjering betreffer:

Nu og vel og vel … Det er søndag. Nu til grytene!

Foto: Dalai Lama åpner Rama 1000. Bloggers montasje.

Kunne med letthet blitt Høyre-mann igjen, om denne mannen ledet partiet.

Fordi.

Foto: Professor og tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman (H). Fotograf: Erlend Bjørtvedt/Wikipedia.

My apologies, America

As a warm supporter and defender of western democracies, including the United States of America, I must confess my severe doubts about own faith for the better of the year about to ebb, mostly due to last summer’s Brexit, as well as the U.S. presidential election and its discouraging outcome – and the rise of European right-wing parties everywhere, as if we have succumbed to a global disease, spreading at staggering pace.

I know I’ve distributed more than my fair share of displeasure with Donald Trump’s 8 November victory, most likely to be confirmed by today’s electoral college assembly, but rest assured that it’s all to do with a growing concern for the world’s collective development, just as much as fear of a fascist setting up house in The white house.

Donald J. Trump
Donald J. Trump, America’s President-elect. Photographer: Gage Skidmore/Flickr.

Of course that fear remains intact, but who are we to talk, electing and keeping a government and a PM appointing sexual abusers, racists and homophobes as cabinet ministers, while retracting former years’ critique of China’s human rights violations for the sake of mutual trade, as if our own financial wellbeing somehow trumps (I know …) human rights.

Even more interesting: Norwegian media do not seem to question the ethics of the matter – at all. Which in itself speaks volumes, but comes as no surprise, as, after all, the only future that matters is our own.

Dear American reader, we have no right to point our indignant fingers at you and your future president while acting like crazed far-right extremists ourselves, for which I hereby offer my sincere apologies.

Top illustration: Norway’s Prime Minister Erna Solberg (Conservative). Blogger’s own drawing.

Tendensiøs fremstilling eller den nakne sannhet?

VG er selvfølgelig VG, men det er ikke helt enkelt å forestille seg hvordan de kan se seg tjent med å fare med tøv og regulært fanteri. Gakk gjerne hen og les. Jeg tror ikke jeg orker.