Muslimske terrorister som kaller seg muslimer – og mennesker som anser seg kristne, men mener det er ok å angi medmennesker på flukt fra krig, har mer til felles enn noen av dem liker å tro.

Én slik ting skiller seg imidlertid spesielt ut:

Ingen av dem handler i tråd med sine respektive skrifter.

Nyss, i en nærbutikk på landet:

Bak kassen: Thai-dame med norskutfordringer

Foran kassen: Relativt nytilflyktet eritreer

Babelsk forvirring? Yell heah!

Burde ha sjekket

Ja, derfor burde jeg sjekket det nærmere og ikke brukt en feed fra [folk som mener det samme som meg].

Denne saken er glemt om ikke for lenge. Derfor.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Etter at vi ble landet med verdens strengeste innvandringspolitikk, har det slått meg at vår evne til å ense eller gjenkjenne rasisme i resten av Europa, er redusert til et absolutt minimum. Med mindre de, ulikt oss, uniformerer seg, da.

Den evinnelige etnisiteten – nochmal

Bare uker etter at man sist beblogget spørsmålet om den norske etnisiteten, er det bare å fastslå at temaet ikke har til hensikt å dø med det aller første.

Ved forrige anledning begikk man etter fattig evne et forsøk på å klargjøre egne definisjoner, så dem skal jeg la ligge (les heller bloggposten). Det som derimot slår en, er at behovet for avklaringen, både blant dem som forfekter vide og smale definisjoner, virker ytterst tvilsomt, for å si det pent.

La meg utdype:

De som mener etnisiteten (og for dem dermed rasetilhørigheten) fordrer utallige generasjoner i landet, lider under forestillinger om akkurat denne etniske gruppens opphøyethet – ikke ulikt forna da’rs nazister, eller vår tids identitære, i og for seg.

De som derimot mener enhver som tilegner seg norske verdier og identitet, uavhengig av slektens fartstid i landet, bør kunne påberope seg norsk etnisitet – som om den skulle være av høyere verdi enn deres opprinnelige, forestiller seg åpenbart det norske spesielt attråverdig, de også, selv om rasjonalet ikke er forbundet med hudfarge.

Virkelig?

Begge grupper har altså det til felles at de anser den norske etnisiteten noe å strebe etter – en oppnåelse, som om den på noe vis skulle være andre etnisiteter overlegen. En hedersbetegnelse vi innrømmer dem vi finner verdig.

Mener man det, er det klart diskusjonen er av betydning.

Mener man imidlertid, som denne bloggeren, ikke det, er dette en usigelig uinteressant debatt.

Som sjettegenerasjons svensk innvandrer, ville det være synd å hevde meg stolt av den arven. Samtidig gjør det meg heller ikke stolt av den smule norskhet slekta måtte ha tilegnet seg gjennom generasjonene.

Jeg håper det samme går for våre betydelig nyere landsmenn – og at de først og fremst knytter sin identitet til sine personlige egenskaper og verdier. Just det akter man i alle fall å fortsette med, for egen del.

Etnisiteten derimot, i mitt tilfelle svensk eller norsk, bryr meg ærlig talt midt bak.

Hver tredje nordmann mener innvandrere truer norsk kultur – Aftenposten

Men det er stor forskjell mellom by og land, unge og eldre når de får spørsmål om de mener innvandring truer norsk kultur.

Eldre personer og folk som bor i landlige områder er langt mer skeptisk enn yngre som bor i byene.

Harald Andresen (71) vil ut av EØS og Schengen, stenge grensene og bli «herrer i eget hus». Én av tre nordmenn mener som han ifølge ny nasjonal undersøkelse. Det er at innvandring truer norsk kultur.

Kilde: Hver tredje nordmann mener innvandrere truer norsk kultur – Aftenposten

Det er, som gjentatt inntil det kjedsommelige, farlige tider, piker og gutter.

Trenger vi etnisk opprydding?

Jeg må medgi at jeg ikke har fulgt så godt med på Asle Tojes etniske dissens, og hva Anne Holt eller Hege Ulstein mener eller ikke mener om hva som kvalifiserer for hedersbetegnelsen (?) etnisk norsk – eller hvorvidt det overhodet er behov for å gjøre slike distinksjoner.

Likevel har jeg jo sett tvitrere spørre hva som menes med begrepet, for, om mulig, å fremtvinge en innrømmelse av at det dreier seg om hvite nordmenn, til hvilket undertegnede ikke har andre merknader enn:

Men så hørte jeg Christian Tybring-Gjedde prøve å forklare begrepet på Dagsnytt 18. En sammensausing av 17. mai, religion, landslaget og hva det nå var, alt sammen.

Dersom støtte til landslaget – det fremgikk ikke hvilken idrett det var tale om – er et kriterium, kan jeg kort og relativt kontant fastslå at jeg ikke er etnisk norsk. Det er en konklusjon mange nok vil støtte, med bakgrunn i mine svenske tipp-tippoldeforeldre, og skal jeg nå først være ærlig, føler jeg meg likevel mer europeisk enn norsk. Som bringer meg tilbake til Gjedda:

For vi reiser jo, ifølge ham, hverken til EU eller til FN. Vi reiser til Frankrike, Tyskland eller Italia, med klare forventninger om hva vi får.

Så det er hensynet til turistene som nødvendiggjør avklaringen …

Vet De, det går ikke langt mellom hver gang jeg snubler over tøvete debatter. Dette er intet unntak. Det er én ting som nødvendiggjør etnisk renskning opprydding, og det er behovet for å tydeliggjøre skillene. Et tegn i tiden, i og for seg, men et jeg tror vi er tjent med å motarbeide med alle lovlige midler.

Vi vet hvem som forfekter de identitære ideene. Det burde heller ikke forbause noen at det er de samme som etterlyser denne avklaringen.

Den syns jeg hverken de fortjener eller bør få tvinge gjennom.

Kong Salomo og Jørgen hattemaker

Kravene gjaller, ikke fra innvandrings- og integreringsministeren alene, men også fra et stort antall av hennes partifeller, om at den 30-årige bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som har bodd i landet siden han var 14, skal fratas sitt statsborgerskap, og sendes dit “han hører hjemme” – et sted han personlig definerer som Brumunddal, for øvrig.

Årsaken skal være at han – eller hans far – angivelig løy om hvor han ble født. For ifølge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal det “ikke lønne seg å lure oss”.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

I denne bloggposten skal det ikke tas stilling til hvorvidt løgnen overhovet ble begått, utover å fastslå det helt ugjendrivelige: At han var en skremt gutt på 14 da den eventuelt ble fortalt.

En som derimot helt sikkert løy, også for 17 år siden, da han nektet for å ha skjenket og så forgrepet seg på en 16-årig partifelle, var den da 30 år gamle Frp-nestlederen Terje Søviknes. En pike som, ifølge henne selv, var “dritings” da hendelsen inntraff. Men Søviknes var ikke alene om løgnen. Den andre nestlederen (de var to), Siv Jensen, nektet også for tildragelsen – til begge omsider ble tvunget til å trekke løgnene tilbake.

For det har vi siden belønnet dem begge med statsrådsposter.

Skulle det, noe det faktisk gjenstår å se, vise seg at også Mahad Adib Mahamud løy, som engstelig 14-åring uten land, foreslår jeg at vi rydder plass til en statsrådspost til, selv om løgnen – og hva det ble løyet om – ingenlunde kan sammenlignes med de to foregåendes.

Eventuelt at vi fratar også de to førstnevnte dette, naturligvis:

Norsk pass. Bloggers illustrasjon.
Utsnitt av norsk pass. Bloggers illustrasjon.

Sikkert er det i alle fall at denne bloggeren neppe er alene om å gremmes over Frp-ernes “Herregud, det er 17 år siden, get over it! Alle fortjener en ny sjanse”, som er vel og bra, i og for seg, såfremt man faktisk mener at alle fortjener en ny sjanse.

Eller hva, Frp?

Og ok, ja, kanskje jeg tøyer strikken vel langt, men kan de resonnere slik om hvem som er terrorister, må det være lov å sende resonnementet i retur:

Toppillustrasjon: Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Rekordmange tvangsreturer før nyttår – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Pressens bruk av føleri og enkeltskjebner, skruppelløst brukt for å appellere til lesernes empati på mikronivå, kan være egnet til å vekke avsmak blant noen av oss som mener det fjerner oppmerksomheten fra helhetsbildet, men det kan, uavhengig av foreldrenes oppholdsberettigelse, ikke være riktig å deportere barn (og deres foreldre) som er født i landet, snakker språket, og har sine eneste venner her.

Flere utlendinger blir tvangsutsendt fra Norge enn noen gang tidligere, men Politiet kommer ikke til å nå regjeringens mål om 9000 utsendelser. Adina (5) er én av flere tusen som ble sendt ut av Norge før nyttår.

Julekalenderen har fortsatt fire luker igjen.

Adina på fem og Davian ni år har vokst opp i Norge og lært at de ikke skal åpne lukene før tiden, selv om det frister.

Det er fire dager til jul og den trange leiligheten på 12 kvadratmeter er pyntet for niende år på rad.

Den natten kommer seks politimenn. Familien skulle tvangsreturnes til Sri Lanka.

Kilde: Rekordmange tvangsreturer før nyttår – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Julen handler om Norge, förstås!

Jeg blir så matt av denne regjeringen, men for all del, god jul, alle sammen (Regjeringen med!) – bare ikke med kulturministerens utgangspunkt. Og for øvrig:

Men god jul, som sagt.

Virkelig!