Nyss, i en nærbutikk på landet:

Bak kassen: Thai-dame med norskutfordringer

Foran kassen: Relativt nytilflyktet eritreer

Babelsk forvirring? Yell heah!

Bygda flommer over av hyttefolk i påsken, sin umiskjennelige vane tro, og far må, om aldri så motvillig, innrømme nederlagets absolutte totalitet, idet at datter, født på Ullevål og delvis oppvokst i Oslo og Bærum, hengir seg til nedsettende omtale av byfolk.

Mor: 1.
Far: 0.

Gremmelse

Oppsiden, selvfølgelig, er at pikebarnet for gjennomintegrert er å regne.

Burde ha sjekket

Ja, derfor burde jeg sjekket det nærmere og ikke brukt en feed fra [folk som mener det samme som meg].

Denne saken er glemt om ikke for lenge. Derfor.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Etter at vi ble landet med verdens strengeste innvandringspolitikk, har det slått meg at vår evne til å ense eller gjenkjenne rasisme i resten av Europa, er redusert til et absolutt minimum. Med mindre de, ulikt oss, uniformerer seg, da.

Den evinnelige etnisiteten – nochmal

Bare uker etter at man sist beblogget spørsmålet om den norske etnisiteten, er det bare å fastslå at temaet ikke har til hensikt å dø med det aller første.

Ved forrige anledning begikk man etter fattig evne et forsøk på å klargjøre egne definisjoner, så dem skal jeg la ligge (les heller bloggposten). Det som derimot slår en, er at behovet for avklaringen, både blant dem som forfekter vide og smale definisjoner, virker ytterst tvilsomt, for å si det pent.

La meg utdype:

De som mener etnisiteten (og for dem dermed rasetilhørigheten) fordrer utallige generasjoner i landet, lider under forestillinger om akkurat denne etniske gruppens opphøyethet – ikke ulikt forna da’rs nazister, eller vår tids identitære, i og for seg.

De som derimot mener enhver som tilegner seg norske verdier og identitet, uavhengig av slektens fartstid i landet, bør kunne påberope seg norsk etnisitet – som om den skulle være av høyere verdi enn deres opprinnelige, forestiller seg åpenbart det norske spesielt attråverdig, de også, selv om rasjonalet ikke er forbundet med hudfarge.

Virkelig?

Begge grupper har altså det til felles at de anser den norske etnisiteten noe å strebe etter – en oppnåelse, som om den på noe vis skulle være andre etnisiteter overlegen. En hedersbetegnelse vi innrømmer dem vi finner verdig.

Mener man det, er det klart diskusjonen er av betydning.

Mener man imidlertid, som denne bloggeren, ikke det, er dette en usigelig uinteressant debatt.

Som sjettegenerasjons svensk innvandrer, ville det være synd å hevde meg stolt av den arven. Samtidig gjør det meg heller ikke stolt av den smule norskhet slekta måtte ha tilegnet seg gjennom generasjonene.

Jeg håper det samme går for våre betydelig nyere landsmenn – og at de først og fremst knytter sin identitet til sine personlige egenskaper og verdier. Just det akter man i alle fall å fortsette med, for egen del.

Etnisiteten derimot, i mitt tilfelle svensk eller norsk, bryr meg ærlig talt midt bak.

Hver tredje nordmann mener innvandrere truer norsk kultur – Aftenposten

Men det er stor forskjell mellom by og land, unge og eldre når de får spørsmål om de mener innvandring truer norsk kultur.

Eldre personer og folk som bor i landlige områder er langt mer skeptisk enn yngre som bor i byene.

Harald Andresen (71) vil ut av EØS og Schengen, stenge grensene og bli «herrer i eget hus». Én av tre nordmenn mener som han ifølge ny nasjonal undersøkelse. Det er at innvandring truer norsk kultur.

Kilde: Hver tredje nordmann mener innvandrere truer norsk kultur – Aftenposten

Det er, som gjentatt inntil det kjedsommelige, farlige tider, piker og gutter.

Trenger vi etnisk opprydding?

Jeg må medgi at jeg ikke har fulgt så godt med på Asle Tojes etniske dissens, og hva Anne Holt eller Hege Ulstein mener eller ikke mener om hva som kvalifiserer for hedersbetegnelsen (?) etnisk norsk – eller hvorvidt det overhodet er behov for å gjøre slike distinksjoner.

Likevel har jeg jo sett tvitrere spørre hva som menes med begrepet, for, om mulig, å fremtvinge en innrømmelse av at det dreier seg om hvite nordmenn, til hvilket undertegnede ikke har andre merknader enn:

Men så hørte jeg Christian Tybring-Gjedde prøve å forklare begrepet på Dagsnytt 18. En sammensausing av 17. mai, religion, landslaget og hva det nå var, alt sammen.

Dersom støtte til landslaget – det fremgikk ikke hvilken idrett det var tale om – er et kriterium, kan jeg kort og relativt kontant fastslå at jeg ikke er etnisk norsk. Det er en konklusjon mange nok vil støtte, med bakgrunn i mine svenske tipp-tippoldeforeldre, og skal jeg nå først være ærlig, føler jeg meg likevel mer europeisk enn norsk. Som bringer meg tilbake til Gjedda:

For vi reiser jo, ifølge ham, hverken til EU eller til FN. Vi reiser til Frankrike, Tyskland eller Italia, med klare forventninger om hva vi får.

Så det er hensynet til turistene som nødvendiggjør avklaringen …

Vet De, det går ikke langt mellom hver gang jeg snubler over tøvete debatter. Dette er intet unntak. Det er én ting som nødvendiggjør etnisk renskning opprydding, og det er behovet for å tydeliggjøre skillene. Et tegn i tiden, i og for seg, men et jeg tror vi er tjent med å motarbeide med alle lovlige midler.

Vi vet hvem som forfekter de identitære ideene. Det burde heller ikke forbause noen at det er de samme som etterlyser denne avklaringen.

Den syns jeg hverken de fortjener eller bør få tvinge gjennom.

Kong Salomo og Jørgen hattemaker

Kravene gjaller, ikke fra innvandrings- og integreringsministeren alene, men også fra et stort antall av hennes partifeller, om at den 30-årige bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som har bodd i landet siden han var 14, skal fratas sitt statsborgerskap, og sendes dit “han hører hjemme” – et sted han personlig definerer som Brumunddal, for øvrig.

Årsaken skal være at han – eller hans far – angivelig løy om hvor han ble født. For ifølge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal det “ikke lønne seg å lure oss”.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

I denne bloggposten skal det ikke tas stilling til hvorvidt løgnen overhovet ble begått, utover å fastslå det helt ugjendrivelige: At han var en skremt gutt på 14 da den eventuelt ble fortalt.

En som derimot helt sikkert løy, også for 17 år siden, da han nektet for å ha skjenket og så forgrepet seg på en 16-årig partifelle, var den da 30 år gamle Frp-nestlederen Terje Søviknes. En pike som, ifølge henne selv, var “dritings” da hendelsen inntraff. Men Søviknes var ikke alene om løgnen. Den andre nestlederen (de var to), Siv Jensen, nektet også for tildragelsen – til begge omsider ble tvunget til å trekke løgnene tilbake.

For det har vi siden belønnet dem begge med statsrådsposter.

Skulle det, noe det faktisk gjenstår å se, vise seg at også Mahad Adib Mahamud løy, som engstelig 14-åring uten land, foreslår jeg at vi rydder plass til en statsrådspost til, selv om løgnen – og hva det ble løyet om – ingenlunde kan sammenlignes med de to foregåendes.

Eventuelt at vi fratar også de to førstnevnte dette, naturligvis:

Norsk pass. Bloggers illustrasjon.
Utsnitt av norsk pass. Bloggers illustrasjon.

Sikkert er det i alle fall at denne bloggeren neppe er alene om å gremmes over Frp-ernes “Herregud, det er 17 år siden, get over it! Alle fortjener en ny sjanse”, som er vel og bra, i og for seg, såfremt man faktisk mener at alle fortjener en ny sjanse.

Eller hva, Frp?

Og ok, ja, kanskje jeg tøyer strikken vel langt, men kan de resonnere slik om hvem som er terrorister, må det være lov å sende resonnementet i retur:

Toppillustrasjon: Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Julen handler om Norge, förstås!

Jeg blir så matt av denne regjeringen, men for all del, god jul, alle sammen (Regjeringen med!) – bare ikke med kulturministerens utgangspunkt. Og for øvrig:

Men god jul, som sagt.

Virkelig!

Dette kan du ikke mene, Ingebrigt Steen Jensen!

Man må nesten gi Ingebrigt Steen Jensens kritikere rett i at nazistenes jødeforfølgelse og -deportasjon simpelthen ikke lar seg sammenligne med norske myndigheters forfølgelse – og deportasjon av flyktninger i den ytterste nød.

Omfanget er helt uten sammenligning. Vi har ennå langt igjen til seks millioner, men så er det heller ikke alt:

Til forskjell fra nazistene, begår vi nemlig ikke egenhendig folkemord, skjønt vi rett som det er returnerer flyktninger til den visse død. Men det er da visselig en helt annen historie – og dertil i en ganske annen størrelsesorden!?

Nazi-Tyskland var vår fiende under siste verdenskrig, dessforuten.

Vi æreskjeller, klandrer, stempler, diskriminerer og stigmatiserer heller ingen jøder, og fjerner dermed ethvert grunnlag for sammenligning med nazistene. Enhver med øyne i hodet, må da begripe at det er muslimene som er kilde til vår frykt, og for mange dermed også gjenstand for hat – og at vi begrenser oss til muslimforfølgelse? Som tross alt er en helt annen sak. Det skjønner de selv i barneskolen.

Det er, som man vil forstå, himmelropende forskjell på nazistene og Norges regjering anno 2016 – både når det kommer til omfang, behandling og skyteskive.

Så får det heller stå sin prøve at retorikken og de agitative metodene engang har et og annet fellestrekk (som, om man forstår Jensen rett, vel var hans anliggende).

Hvordan noen overhodet kan få seg til å sammenligne, er meg imidlertid en gåte.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

For øvrig begikk jeg følgende inserat for over tre år siden, før siste stortingsvalg:

https://nedtegnelser.com/2013/06/15/den-som-speider-etter-brune-skjorter-og-ridestovler-i-jakten-pa-rasister-er-trolig-domt-til-a-mislykkes/

Så vel som denne, hin sommer:

https://nedtegnelser.com/2016/07/28/godwins-lov-er-landets-lov/

P.S. Jeg tror ellers det er ganske innlysende at Joseph Goebbels aldri ville ha slept TV-team med på SA- og Gestapo-raid, for å egge “gode tyskere” til handling. At det riktig nok beror på tidens mangelfulle TV-tilbud, er saken helt uvedkommende, meg tykkes. Nazistene. Gjorde. Simpelthen. Ikke. Som. Vår. Regjering.

Og omvendt, i og for seg. Quid erat demonstrandum og nok et punktum.

Ja, og så:

Toppfoto: Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa, mai 1943. Fotografen er ukjent, men bildet er med stor sannsynlighet tatt av en fotograf i tyske Propaganda Kompanie 689, tilgjengeliggjort for offentlig bruk, ad Wikimedia Commons.