Muslimske terrorister som kaller seg muslimer – og mennesker som anser seg kristne, men mener det er ok å angi medmennesker på flukt fra krig, har mer til felles enn noen av dem liker å tro.

Én slik ting skiller seg imidlertid spesielt ut:

Ingen av dem handler i tråd med sine respektive skrifter.

Reciprocation is terrorism, too

Last night’s attack on a Finsbury Park Mosque would appear to be an act of retaliation, but make no mistake about it: Any action carried out as an act of revenge is every bit as terroristic as the act it was intended to retaliate, although I notice how easily I’m provoked by muslims using the incident as proof that Christians/European/white people are every bit as bad as Isil.

Having said that, retaliation is not the way to go about this. Au contraire it is exactly what the terrorists want: An all out clash of civilisations (as pointed out on numerous occasions).

The situation calls for calm composure, even if chances are we’ll have just the opposite.

Burde ha sjekket

Ja, derfor burde jeg sjekket det nærmere og ikke brukt en feed fra [folk som mener det samme som meg].

Denne saken er glemt om ikke for lenge. Derfor.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

For å si det sånn: Jeg ville ikke ha hevet noen øyenbryn over at noen i fylla ytrer, svært direkte, det de ellers pakker omhyggelig inn i bomull.

Nettroll
Nettrollet var så sint, så sint, at han nesten så rødt. Bloggers tegning.

Forvirringen er total

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne …

Så gir like godt ordet til ELO:

It would appear that there are no Trump hotels in either of the banned Muslim majority countries, which must be attributed to lucky chance, no?

Fy Fabian, Sylvi …

Det er klart det er synd med Aleppo, men de er nå engang muslimer.

P.S. Jeg må nesten slenge denne på, med Guris tilgivelse, heller enn tillatelse (les!):

Hvordan tyskerne kunne svelge nazistenes hatbudskap så ukritisk, spør De?

Det fins en side eller en gruppe for alle tenkelige interesser, noe ikke minst rabalderet rundt Mannegruppa Ottar de siste dagene har vist, med all tenkelig tydelighet, men det betyr jo ikke at alt er like jævlig.

Selv er jeg medlem av en rekke grupper, som har vært til stor nytte og glede. Som varm tilhenger av et sterkt forsvar, og minst like sterk motstander av å begå samme feil som forut for invasjonen av landet, 9. april 1940, er jeg også medlem av en rekke grupper, og følger flere sider, som berører tematikken. Deriblant Norsk Militærhistorisk Forening, som i det alt vesentligste har vært til glede og nytte, men som stadig oftere misbrukes av krefter som anser islams blotte eksistens en trussel mot vår (eksistens). Underforstått: Deri ligger Forsvarets største utfordring i dag. Ifølge disse menneskene, vel å merke.

Senest i dag, da Hege Storhaugs virkelighetsvrengende Human Rights Service ble ført som sannhetsvitne for ubekreftede “nyheter”, om at Forsvaret er i ferd med å falle i muslimske hender. Lei, som jeg engang er, av å se slike påstander fremmes, i økende takt og omfang, måtte jeg selvfølgelig åpne kjeften (se diskusjonstråden):

https://www.facebook.com/groups/243840341664/permalink/10154531968181665/

Like lite som jeg kunne ha latt meg assosiere med verstingene i Mannegruppa Ottar, er et medlemskap i en Facebook-gruppe, der medlemmene sprer innvandrerfiendtlig materiale, forenlig med eget menneskesyn – eller, for den saks skyld, forhold til virkeligheten, slik jeg oppfatter den. Med en relativt ekspeditt utmeldelse til følge.

Mitt hovedanliggende er imidlertid ikke denne ene tildragelsen. Til det er den for uanselig og, skremmende nok, for moderat, til å hevde seg i flommen av hatefulle ytringer, som bringer meg til sakens kjerne. For påstander som denne, om muslimsk kupping av Forsvaret, er av det “snille” slaget, og derfor så uanselige som jeg nettopp antydet.

La oss se i øynene at hatet er så normalisert, at vi simpelthen ikke registrerer det. Så normalisert at vi, uten at vi engang merker det, gradvis leser oss så blinde, at vi til slutt anser påstandene sannhet – i fall De noen gang skulle spørre Dem hvordan tyskerne virkelig kunne svelge nazistenes hatbudskap så ukritisk.

Jevnfør i så fall Goebbels’ berømmelige devise:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Mer hokus pokus er det jo ikke, og vi ser det utspille seg – i sanntid, så å si.

Som påpekt, ad nauseam, får vi tro, fordres hverken ridestøvler, brune skjorter eller bandolær.

antirasisten
Antirasisten. Bloggers tegning (resirkulert av ren og skjær latskap).

Og ja, jeg begynner snart å bli mektig lei av egen politiske korrekthet, jeg også, men slås, om og om igjen, av hvor viktig den tilsynelatende er, og av at man stadig oftere føler slektskapet med denne karen litt for påtrengende:

August Landmesser
August Landmesser (1910–1944), som nektet å hilse Adolf Hitler under åpningen av Den tyske krigsmarines treningssenter, Horst Wessel, sommeren 1936.

Det var i ale fall godt å bli utmeldt, selv om diskusjonen skulle vise at man heldigvis ikke stod fullt så alene som Landmesser. Inntil videre.

P.S. Før De kommer trekkende med Godwin, brunskvetting, hitling og reductio ad ditten datten, håper jeg De gir Dem tid til å lese dette.

Toppfoto: Tvitring på et nettbrett. Bloggers eget foto.

Religiøs eller konfeksjonell diskriminering?

Ikke uventet ble Bryne-frisøren Merete Hodne i dag dømt for diskriminering i Jæren tingrett.

Som jeg var inne på i en bepostelse hin uke, kan det ikke være mye tvil om at religion ofte er et vikarierende argument for reinspikka rasisme, ikke minst for store deler av Pegida og Norwegian Defence League, som den aktuelle frisøren er tilknyttet.

Det er imidlertid religiøs diskriminering hun nå er dømt for, fordi det er bekledningen, og religionen den representerer, hun har begrunnet diskrimineringen med. Samtidig er det klart at det kan finnes mennesker som forsvarer muslimenes rett til å tro på Allah, men som, lik Merete Hodne, sidestiller muslimsk bekledning med denne (designet av Hugo Boss, for dem som måtte føle seg kallet til å ile til nærmeste herrekonfeksjons-forretning):

Hugo Boss' 1934-kolleksjon.
Hugo Boss’ 1934-kolleksjon.

Man skal jo ikke fortenke frisører i å betakke seg for slike kunder, selv om de gladelig innrømmer dem retten å tro på nazismen. Det er det engang ingen som kan nekte noen. Peter N. Myhre, representant for et av våre regjeringspartier, synes i alle fall å mene at hijaben er å sammenligne med “nazikostymer”.

Peter N. Myhre.
Spørsmålet er bare: Hvor smal? Tekstingen er innmontert av blogger, skjønt uttalelsen er ekte nok.

Joda, jeg tror dem. Kanskje ser de faktisk slike paralleller? Samtidig er det kanskje et problem at Bryne-frisøren derimot ikke har problemer med nazisme (og dermed neppe tilhørende bekledning).

Troverdigheten er det med andre ord så som så med, men dommen er i det minste avsagt – om enn på sviktende grunnlag. Tross alt handler dette om rasisme (om Malika Bayan er aldri så blendahvit). Å bevise det, når tiltalte påberoper seg andre motiver, er en svær prosess, som jeg forstår domstolens betenkeligheter ved.

Dermed skal vi ikke se bort fra at Hodne lykkes med en anke.

Akk …

Toppfoto: Bahrainsk skoleelev i hijab. Fotograf: Shane T. McCoy/Wikimedia Commons.

Patrioter, jeg tror dere!

Rett som det er, blir man forsøkt konfrontert av individer som hevder våre islamkritikere (her ved de staute representantene for oven) er feminister, hvis hovedanliggende er å beskytte muslimske kvinner mot undertrykkende … uniformering og sådant mere.

Ja, men hvis det er sånn det forholder seg, har jeg misforstått nesten alt sammen!

Animert Jarle

Right …

Toppfoto: Representanter for den nordiske “motstandsbevegelsen” marsjerer.