A fake world marked by fake news calls for a fake Christmas tree, methinks, and so be it, for the first time ever – decorated by one’s wife. And in all honesty I’m hard pressed to see the difference.

God jul!

A post shared by Høyre (@hoyre) on

( . . . )

Julen handler om Norge, förstås!

Jeg blir så matt av denne regjeringen, men for all del, god jul, alle sammen (Regjeringen med!) – bare ikke med kulturministerens utgangspunkt. Og for øvrig:

Men god jul, som sagt.

Virkelig!

Just wanted to take the opportunity now, before everything gets super hectic, to salute my regular – and infrequent – readers with the compliments of the season, with a super simple homemade Christmas card.

Have a good one, regardless of creed and conviction.

Fartsblind sniknazifisering

De færreste ville bestride at 2016 har vært et underlig, de fleste ville vel si på mange måter smertefullt, år, som har utfordret vår tro på politikere og religioner, så vel som menneskeheten under ett. Men la oss glemme terrorismen et øyeblikk, siden den engang er blitt så hyppig og omfangsrik, at det ikke lenger er mulig å følge med, og nøye oss med å fastslå at dramatiske tider, som historien tross alt har vist, ofte påkaller dramatiske tiltak, for eksempel i form av revolusjon.

Så er det da heller ikke vanskelig å betegne ytre høyre-fremmarsj alle vegne en slags stille revolusjon, enten den manifesterer seg som britisk EU-exit, amerikansk Alt-right-seier, “sterke menn”, som Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan, eller kvinner, som Marine Le Pen, uten dermed å renvaske oss selv helt, som for tre år siden og egenhendig sikret en regjering lengre ute på høyrefløyen enn noen gang – om vi holder NS-regjeringen 1940-45 utenfor regnestykket. Til vi, senest i går, sikret oss denne justisministeren:

Per-Willy tvitrer
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på Twitter.
Per-Willy på Face
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på Facebook.

(Hva norske voldtektsofre betreffer, fikk vi en annen Frp-statsråd i samme momangen.)

Det er klart vi tøyer strikken, ett forsiktig steg av gangen, til uttalelser som disse kun blir stående som kjære, kanskje bare litt småfornøyelige minner:

Det er bare sånt som skjer når vi normaliserer ekstremismen, og inviterer den inn i husvarmen. For hvem ville vel i dag, tross kraftsalven i videoklippet, drømme om å betegne finansministeren ekstrem? Derfor lot jeg meg heller ikke forbause over at noen natt til i dag hadde funnet det opportunt å pryde Kristiansand sentrum med et hakekors-flagg, et symbol som ses stadig oftere i verdensbildet, skjønt symbolet isolert sett ikke egner til å bekymre. Langt verre er det med alle som målbærer noen av verdiene hakekorset representerer – mens de tar sterk avstand, både fra symbolet og ismen det står for, for dem er det altså mange av.

Ikke desto mindre har hakekorset i Kristiansand vakt både vemmelse og både sinne, eller som Lars Hyberg, operasjonsleder i Agder politidistrikt uttrykker det:

Nazismen representerer et menneskesyn som ikke er forenlig med høytiden vi nå går inn i. Dette er virkelig ikke greit, og det er også grunnen til at vi tar slike saker på alvor.

Nåja, tenkte jeg, det kan jo være det avhenger av hva man legger i julen, noe som fremkalte noen bilder i denne bloggerens hode (ett av bildene inkluderer Adolf Hitlers kammertjener Heinz Linge, hvis memoarer denne bloggeren oversatte til norsk ved et høve):

For visst feiret vel nazistene jul, selv om de, uten å nøle, erstattet Sankt Nikolas av Myra med vår norrøne Odin, om det nå var for å blidgjøre oss skandinaver eller ei. Men jeg betviler at det på noen måte hadde betydning for denne gjengen:

Odins soldater
Odins soldater marsjerer (eller “spaserer”, som de helst kaller det). Bloggers tegning.

La det i alle fall ikke være tvil om at Adolf Hitler kunne sjarmere, slik visse ledere åpenbart er i stand til, også i dag. Det betyr imidlertid ikke at de har godt i sinne.

Faren er at vi er blitt så fartsblinde, og helt har svekket evnen til å se at ekstremisme ingenlunde fordrer ridestøvler, brune skjorter og norrøn runesymbolikk, som repetert inntil det kjedsommelige i denne bloggen. Som vi tvert om har sett, smyger den like gjerne langs regjeringskorridorene, iført Armani – eller, om de da ikke, eller fordi de, er helt historieløse, i en nyere habitt fra dette motehuset:

Hugo Boss' 1934-kolleksjon.
Hugo Boss’ 1934-kolleksjon.

Det er nesten som om jeg hører protestene fra anstendige Frp-ere allerede, for de fins, og de liker dårlig å bli slått i hartkorn med de verste utskuddene i egne rekker, noe man selvfølgelig kan forstå. Faktum er likevel, om vi tror det eller ei, at det fantes nazister av grunnleggende høy og god moral også, men de støttet opp om regimet like fullt – sikkert i ren uvitenhet om grusomhetene som utspant seg, og fordi de delte noen av nazistenes øvrige verdier, eller fordi de, som ethvert fornuftig menneske, var livredd kommunismen/bolsjevismen. Men ikke desto mindre …

Jeg kunne slutte med å ønske god jul, for jeg er ikke i tvil om at det blir en – såfremt vi fortsetter å lulle oss inn i forestillinger om at vi, som det europeiske landet med strengest innvandringspolitikk, ikke er nesten like ille som historiske referanser oppi bloggposten her – om enn i fåreklær. Skjønt hvem tror vi at vi lurer?

Skitt au, verden kan da umulig bestå utelukkende av “islamkritikere”, så God jul!

Oppvokst, som man er, med juletrepynt lille julaften, står det ikke til å nekte at det føles som juks, men travle dager levner oss med få opsjoner, så her står det, treet vi hentet oss i skauen i går. Når alt kommer til alt fornøyd.

Dekor ene og alene fruens verk.

Og der var juletreet i hus. Egenhugget i egnens skog i dag. Tror ikke?

Exhibit A:

Juletrehogst juletre skog Jarle
Villmarkens sønn fanger juletre. Fotograf: Datter (13).

Værforholdene innbyr imidlertid ikke til verdens juleste julestemning, men vi har jo ingen menneskeskapte klimaendringer, så da så.

Det bør muligens, og i rettferdighetens navn, anføres at husbond og viv delte på sagingen, dog. Treet oppi toppen er for øvrig også egenhendig. Tegnet, vel at bemærke. Svært hastig, som en vil se, og hovedsakelig ved hjelp av polygoner, så big deal, right?

David Essex: Gonna Make You A star, 1974

Just wanted to put you in the right Xmas mood.

Jarle jul
Blogger in mood.

Og breiflabb overalt

Et øyeblikks opphold – eller opplett, som de innfødte uttrykker det. Nesten så en får julestemning.

Men bare nesten.

Nå er han vel så innarbeidet i norsk folklore blitt, at jeg tror vi setter ut grøt til ham på julaften. Så er han til forveksling heller ikke så ulik you know who who who.

Foto: Najumuddin Faraj Ahmad, alias Mulla Krekar. Fotograf: Bair175/Wikipedia.