Kunsten å jage velgere på dør

Denne bloggeren kunne med letthet ha vært Ap-velger ved høstens valg. Jeg har vært det før, uten at jeg lot det stoppe der. Ved ett tilfelle lot jeg meg sågar forføre til partimedlemskap, men det var til jeg begrep at partimedlemskap, etter flere forsøk, aldri var for meg.

Likevel kunne jeg som sagt ha gitt partiet min støtte i høst, og det tror jeg gjelder mange med meg. Var det ikke for syke sprell som dette:

You and I both, Wesseltoft.

Kunsten å jage kjernevelgere på dør. Den behersker Arbeiderpartiet på mesterlig vis.

Toppfoto: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte 2017. Fotograf: Sandra Skillingsås/Arbeiderpartiet, digitalt bearbeidet av blogger.

O underbara dubbelmoral

Man kom nyss i skade for å dele denne lenken, til en Harvest-artikkel om luftfartens verstingrolle udi klimaspørsmålet – og mente det.

Ikke desto mindre består ens daglige virke for en stor del av å formidle hallelujanytt om luftfarts-industriens (og den øvrige reiselivsbransjens) regelmessige triumfer – eller snarere; forsøk derpå.

Til tross for, som sagt, at man anser næringen eksponent for verdens snarlige undergang, men man skal jo helst ha til salt i såret, og pengene kommer ikke av seg selv – spesielt om man, som undertegnede, bebor en øde ø i det vestnorske havgapet. Følgelig biter man tennene sammen, og formidler ufortrødent daglige tidender om bransjens stadig mer miljøvennlige (les: mindre miljøskadelige) maskiner.

Alt, selvfølgelig, mens man tenker sitt.

Til ens forsvar bør det dog anføres at man for en stor del lever som man (personlig) lærer, idet at man kun fløy én gang i fjor (to, om man inkluderer returen) – og da for første gang på tre år.

Den skade man eventuelt forvolder klimaet, begår man med andre ord utelukkende i embeds medfør. Bare så det er sagt, skjønt det har sine utfordringer å snakke med to tunger, hvorav den ene for anledningen privat.

Hvorom allting er, kan jeg ikke understreke betydningen av artikler som Harvests aktuelle sterkt nok.

Gå og les. Nu.

“Foto”: Norwegian-maskin i flukt. Bloggerens eget bilde.

å fly er det verste vi gjør

Av alle ting vi som enkeltpersoner gjør mot klimaet, er flyreisene verst. Likevel flyr vi som nyforelskede og LIKER andres flyturer på Facebook. Hvorfor?

NB. Skribenten som kaster den første steinen, er selv ikke ren. Langtifra. Han har flydd over hele verden og var så ofte i New York at han ble ”litt lei New York”. 

1. Å fly er en eliteaktivitet. Kun omtrent fem prosent av jordens befolkning flyr eller har flydd (kilde: Beyond Flying (2014), tallet er trolig steget siden den gang).
Men er det én ting nordmenn er gode på, så er det å forlate landet med fly.
En kollega skriver fornøyd på Facebook at han tok seks flighter på fire dager. For dette får han tomler opp.
Tre venner legger ut bilder etter New York-maraton. De flyr over et verdenshav for å løpe 42 km, og jeg trykker LIKER.
En klimakyndig venn spør om venner på Facebook har tips til ”et kult hotell i New Orleans? Og spist bra kreolsk?” 33 kommentarer av folk som kan New Orleans bra nok til å svare.
En kollega spør om barnevennlige steder i Florida, de vil ikke til Thailand nå. Flere LIKER og svarer.
En bekjent skriver på Facebook at hun har flydd Johannesburg – Istanbul – Oslo – London, men er endelig fremme i New York. Puh! Mange LIKER dette.
Listen fortsetter, og fylles på daglig. Jeg bidrar selv, og har gitt mange slike LIKES.

Kilde: å fly er det verste vi gjør – Harvest

P.S. Man var selv blant de 33 Facebook-kommenterende hos den klimakyndige vennen. Til mitt forsvar bør det dog anføres at man antok vennen en dampskip-passasjer. Men les artikkelen. Det er en ordre.

Søster Diesel (eller Lan Marie Ngyuen Berg?) i Mel Brooks’ Høydeskrekk (High Anxiety, 1977).

– Norsk stein verdt 8000 milliarder kroner – Klimatrusselen – VG

Umiddelbar innskytelse? At det må være mulig å basere vår økonomiske fremtid på tjenester og produkter som ikke er tuftet på utarming av uerstattelige naturressurser, kanskje?

Men det er meg, da.

En rapport NHO presenterer, viser at den norske steinrøysa har verdier som kan gi 8000 milliarder kroner i inntekter.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget rapporten «Mineraler for det grønne skiftet» i forbindelse med NHOs årskonferanse på nyåret.

Den viser at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2500 milliarder kroner.

Kilde: – Norsk stein verdt 8000 milliarder kroner – Klimatrusselen – VG

Men seriøst, hva er det med Norge og kullsviertroen på at enhver fremtid på kloden er uløselig forbundet med rasering av den?

Bedre bygde-kollektivtilbud da, kanskje?

Man registrerer Bygde-Norges innvendinger mot økte kostnader ved bruk av privatbil.

Omkvedet later til at det er lett å være miljøverner i byene, hvor en kan hoppe på en buss eller trikk på annethvert hjørne, men at det ikke er fullt så enkelt her på landet.

Løsningen på problemet er imidlertid ikke å gjøre det billigere å bruke privatbil på bygda.

Løsningen er et bedre kollektivtilbud på bygda.

Skjønt vi vel er smertelig oppmerksom på at bygda ikke er liv laga, og at befolkningskonsentrasjon – til byene – er den beste løsningen på det meste (man ironiserer for ordens skyld ikke).

Det grønnøyde monsteret slår til igjen

Det går forlydender om at Arbeiderpartiet ønsker å fjerne momsfritaket som hittil er blitt landets privilegerte Tesla-eiere, med en snittinntekt på over 1,1 mill norske penger, til del.

Som alltid, til de begunstigedes sterke protester, naturligvis, under henvisning til at ethvert bortfall av privilegier er motivert av god og gammeldags misunnelse.

For det kan umulig ha noe å gjøre med at Ap, sent, men godt, prøver å finne tilbake til sine røtter; arbeidet for et rettferdigere sammfunn – om ikke annet, som et taktisk grep, ett år før kommende stortingsvalg.

Selvfølgelig kan det ikke det.

Hvorom allting er, er det, i kjent stil, helt avgjørende å se til at de som ønsker en rettferdigere fordeling av godene, sitter tilbake med en klar følelse av svartsyke, og ansvar for å sabotere Teslas utvikling av klimavennlige løsninger. Det er en strategi som tross alt pleier å stoppe kjeften på dem. For når alt kommer til alt, hvem ønsker vel å fremstå som klimasabotør – og dertil misunnelig?

Foto: Tesla S. Foto fra tesla.com.

Foto: Norsk olje. Ren som sne. Oseberg A-plattformen på Osebergfeltet. Fotograf: Harald Pettersen, Statoil ASA. Montasje: Blogger.

Klart Ap gir bånn oljegass i nord!

Overskriften er en påstand, selvfølgelig, og den er min. Mens debatten om olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja raser på sitt verste, og alle venter spent på Arbeiderpartiets standpunkt, tror jeg trygt vi kan fastslå at partiet lander hvor det pleier; på arbeidsplassenes side.

Kritiske lesere vil sikkert innvende at det var en i overkant skråsikker påstand, men hva er politikk, om ikke kamp om velgergunst? Når man lever i en samtid der majoriteten neppe kunne ha brydd seg mindre om klodens fremtid, men desto mer om egen kjøpekraft, må politikerne også justere politikken deretter, skal de overhodet ha håp om å sikre taburett. Dermed blir også Arbeiderpartiets endelige konklusjon en no-brainer, for større integritet enn som så, det tiltror jeg dem dessverre ikke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.
Ap-leder Jonas Gahr Støre, foran et tablå av inntil videre uberørt, nordnorsk natur. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.

I tillegg syns jeg nesten jeg må peke på at det for tiden er nettopp Nord-Norge som roper på arbeidskraft, som, ulikt Vestlandet, er i fremgang så det synger, noe som rimeligvis slår hull på argumentene om sysselsetting i nord. Om noe, er arbeidsplassene myntet på de nyledige oljearbeiderne i vest – i den grad de akter å flytte på seg. Eventuelt også på importert arbeidskraft.

Føyer man så til det enkle faktum at landet ingenlunde behøver utbyggingen (tvert om), fremstår ekspansjonsiveren i desto underligere lys, men det er rart med det, vi har vent oss til denne overfloden, og mye vil, som bekjent, ha mer. Det gjelder Arbeiderpartiet, vel så mye som Høyre og Frp.

Med et ja til olje- og gassutvinning i “LoVeSe”, som det heter, gjør Jonas Gahr Støre seg dessforuten forhåpninger om å stagge, kanskje sågar reversere, velgerlekkasjen til Siv Jensen & co.

Som nevnt oppi lia her: No-brainer.

Men trist, det er det klart det er, når konsekvensene til de grader strir mot hva sittende regjering underskrev i Paris, for under ett år siden – og blir så alvorlige for kommende slekter. Men der har du norsk politikk igjen: Alt handler om nuet, og om stemmene.

Trist er det også å tenke på hva vi kunne ha oppnådd med de samme investeringene i landbaserte næringer, men hey, vi har visst bestemt oss for at olje er tingen, samme hva vi forteller utlendingene, for eksempel i Paris.

Toppfoto: Lastebøye og supplyfartøy på Gullfaks A. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil ASA

Increased oil production in response to Paris agreement

As you may well know, 195 countries adopted the first-ever universal, legally binding global climate deal at the Paris climate conference (COP21) in December 2015, setting out to limit the global warming to well below 2°C .

The governments agreed on

  • a long-term goal of keeping the increase in global average temperature to well below 2°C above pre-industrial levels;
  • to aim to limit the increase to 1.5°C, since this would significantly reduce risks and the impacts of climate change;
  • on the need for global emissions to peak as soon as possible, recognising that this will take longer for developing countries;
  • to undertake rapid reductions thereafter in accordance with the best available science

— Source: The European Commission

The Norwegian government’s response, announced in a press conference about an hour ago, is to invite oil companies to nominate blocks for the 24th licensing round on the Norwegian continental shelf, whereby increasing Norway’s exhaustion of its fossil reserves dramatically – in extremely sensitive waters to boot.

Statsminister Erna Solberg (H). Fotograf: Tomas Moss – www.icu.no
Norway’s Prime Minister Erna Solberg (Conservatives). Photographer: Tomas Moss – http://www.icu.no.

“Our future challenge is to continue the stimulation of an oil and gas industry in Norway, enabling us to prolong the time it takes to achieve readjustment in other sectors. We will have oil and gas for years to come, as well as a need to increase investments. Not only are we carrying out these measures, but also start to invest and develop, in order to counter the downturn,” says Norway’s PM Erna Solberg (Conservatives).

Please go figure.