Når avisredaksjonene undergraver annonsørenes innholdsmarkedsføring med egne redaksjonelle alternativer, og fortsetter å spørre seg hvorfor innholdsmarkedsføringen ikke ble den suksessen de forestilte seg …

Ovenforstående eksempel hentet fra dagens db.no-front.

Her gjelder det å ikke love mer enn vi holder (eller noe i den duren), må de ha tenkt i Telenors markedsavdeling, før de sendte ut denne DM-e-posten, der absolutt alt koster hva det pleier, selv når det ikke er svartefredag.

Si hva du vil om Telenor, men ord – det holder de iallfall.

Og for øvrig:

Black Friday i Hardanger
Black Friday i Hardanger. Bloggers resirkulerte montasje av november 2014 (resten må nesten Tidemand og Gude svare for).

Det eldste trikset i boken

I mange år har jeg vært en trofast bruker av en på alle måter utmerket programvare-suite, fra den britiske utvikleren Serif.

De er imidlertid usedvanlig hissig på DM-utsendelsene sine, som sant å si er mer til plage enn til glede, skjønt jeg kanskje syns de overgår seg selv, med de to siste forsendelsene.

I forgårs, for eksempel, ramlet denne påminnelsen ned i innboksen:

Skjermbilde 2015-12-20 kl. 15.51.14

Usj, jeg burde kanskje slå til, da, når tilbudet er så ekstraordinært, tenkte jeg. Men sannheten er at jeg sant å si har bedre ting å bruke pengene på – spesielt i denne søte juletid. Så jeg lot det bli med det.

I dag derimot, to dager etter at jeg lot den eksepsjonelle sjansen løpe fra meg, kommer e-posten som viser at det var en fornuftig beslutning:

Skjermbilde 2015-12-20 kl. 16.09.09

 

Nå har jeg selvfølgelig fortsatt bedre ting å bruke pengene på, og hadde jeg ikke det, blir jeg bare pissed off av useriøse salgsmetoder.

Dere lager gode løsninger, Serif, men sånt blir det i alle fall ikke salg av.

Don’t believe the hype

Man står ved kassen i den lokale landhandelen, mens landhandleren skanner dagens innkjøp, innbefattet avbildet skogsbacon – og aner fred og overhodet ingen fare, idet det smeller fra datteren (11):

Skogsbacon er bare kødd.

Her bør jeg kanskje ile til, med forsikringer om at språkføringen er tilegnet utenfor heimen, bare så det er på det rene, men utsagnet ble, utover vulgaritetene, en vekker, for far, så vel som for de handlende bak oss i kassakøen.

“Det har du sannelig rett i”, utbrøt en lettere overrasket mann baki der et sted, som, tillikemed meg, åpenbart ikke hadde tenkt tanken. “Visst har du det”, sa jeg, fortsatt smått forfjamset. “Jeg antar at det hadde stått villsvin, om det var det pakken inneholdt”.

Landhandleren selv bare lo.

Var den beskjemmet, latteren, som følge av å ha blitt fersket i villedende markedsføring?

Vi lar nåde gå for rett, og plukker hønen med Gilde, skjønt Prior lyder som rettere adresse for slikt. Også for forpakningens uteblitte bindestrek (Gucken Sie bitte da oben).

Barn og fulle folk, hæ?

Skogsbacon der, altså. Kødd, fra den ene enden til den andre, bedragersk – just som valgflesk.

Don’t believe the hype, k?

Forbilledlig Twitter-markedsføring

Tweeting bird, derived from the initial 't' of...
Image via Wikipedia

En spesiell hashtag har flimret over Twitter-skjermen min i løpet av dagen, som tjener formålet å samle gode råd og vink om ting man kan ta seg til, når man først er i hovedstaden. At den skulle komme samme dag som hjemlengselen gjorde seg spesielt gjeldende, var selfølgelig litt kleint. Ikke desto mindre, et knippe utsagn av dagens fangst, merket #WhenInOslo (og så jeg som har dømt Twitter nord og ned, da, De!):

http://twitter.com/#!/HildeVeum/status/93667393074757632

http://twitter.com/#!/VisitOSLO/status/93659087342014467

http://twitter.com/#!/wilolsen/status/93654647973228544

http://twitter.com/#!/harepusverden/status/93653098853187584

http://twitter.com/#!/KMosfjeld/status/93652127435599872

http://twitter.com/#!/lorenamaestri/status/93650899645374464

http://twitter.com/#!/mhjensen/status/93649467378634752

http://twitter.com/#!/HildeVeum/status/93649055988715521

http://twitter.com/#!/synnemyhre/status/93647337016139776

Og så videre og så videre

Sånn skal det gjøres. Jeg vet om mange som kunne tatt lærdom av Oslos eksempel. Mon de følger med på kommunehuset?

I et uoppmerksomt øyeblikk

Du kjenner dem. Sponsorplakatene før og etter storproduksjonene på NRK TV – og de andre kanalene, for den saks skyld.

Jeg pleier ikke å vie dem rare oppmerksomheten. Som i dag, da jeg med et halvt øre overhørte “Blablabla og entreprenørselskapet…”

Veitikke

Joda. Det var det jeg hørte. Trodde jeg, iallfall. Det verste er, tror jeg, at jeg neppe ville ha reagert om jeg støtte på den for anledningen manipulerte logoen over, heller.

Corporate Identity, min fot…

Nej, nu jäklar, jeg har ikke tid til dette. Tilbake til kokebokens evinnelige stikkordregister. Snart i mål nu.

P.S. Veidekke-logoen må da ha blitt fremstilt med bistand fra en VK1-klasse i medier og kommunikasjon, vel… Toppen. En firkant, fire vilkårlig plasserte striper og et navnetrekk i versaler og grotesk (eller sans serif, om De insisterer), og vips. Hvor meget betaler man for tre minutters grafisk design nu om dagen?