Landbruk til å leve av – for bøndene eller for landet?

Hadde det ikke vært fint om landet var selvforsynt i matveien? Hvis det hadde gjort matprisene mer overkommelig, og, til alt overmål, skapt arbeidsplasser i landet, er det en ambisjon det ikke er vanskelig å underskrive.

Det er også en ambisjon det var fullt mulig å leve opp til på 1750-tallet, da landet kun hadde i underkant av en halv million munner å mette, kanskje i enda 100 år, på 1850-tallet, da det levde om lag halvannen million sjeler i landet.

Men du vet, over fem millioner …

Bor du i et land som fra naturens side ikke er velsignet med ideelle landsbruksforhold, er kreativitet, ikke krav, en dyd av den absolutte nødvendighet.

Blant annet dette, mine damer og herrer, og Innovasjon Norge, kan derimot være redningen for norsk landbruk:

Blokkering av matvare-utkjøring fra dagligvaregrossistene, not so much.

Eller Jarlsberg ystet på irsk melk.

Jarlsberg

Selvforsynt, min fot! Det er klart det handler om profitt! Det er en ærlig sak, selvfølgelig, men vær så snill å ikke pakke det inn i en påtatt omsorg for resten av oss. Da hadde grossistblokader neppe vært et alternativ.

Overskriften i denne bloggposten er ytterst retorisk, men også oppriktig ment. Det hadde vært fint om bøndene kunne leve av landbruket. Skal de det, må de imidlertid bidra til at også landet kan leve av dem – og det de produserer.

Der er vi ikke nå. Ikke kommer vi dit heller, med mindre jordbruket faktisk industrialiseres.

Drømmen om den arbeidsomme småbrukeren, er en romantisk forestilling, uten rot i andre behov enn dem landet hadde for 200-300 år siden – og, muligens, et noe oppkonstruert selvbilde.

P.S. Det hadde også hjulpet om norske matvarer hadde klart å kare seg opp på utenlandsk nivå.

“Tror du jeg driter penger”, hører jeg enkelte svare barna i butikken, og egentlig tror de vel ikke det (men visse mennesker burde virkelig vaske sine munner).

Herværende blogger derimot, fikk et glass Moutarde Or til jul, som ennu ikke er satt til livs.

Vi får se.


Så var det på’n igjen.

Nyt Europa

I en bloggpost på forsommeren, var jeg innom Landbrukssamvirkets beundringsverdig “kollegiale” og hvileløse forsøk på å sverte sine europeiske yrkesbrødre.

Da jeg i dag snublet over et av dem (forsøkene er, som nevnt, hvileløse), kom jeg til å huske at jeg i sommer lovet å komme tilbake med eksemplifisering, siden jeg der og da ikke fant kilden. Følgelig og derfor:

Lekkert, ikke sant, med spill på nasjonale strenger og allting? Fra 15. oktober i fjor, som vi ser, men fortsatt brukt som samvirkets “lokkemat”, som også er årsaken til at den fortsatt popper opp i feeden min, og forblir årsak til at jeg oppfordrer alle til å handle europeisk.

Nyt Norge? Tvi vøre … Nyt Europa!

Så kan vi overlate det skitne spillet til Landbrukssamvirket.

Toppbilde: EU-flagg, malt av blogger.

Nyt utlandet

De seneste dagene har jeg flere ganger blitt eksponert for lenker som forteller om europeiske bønder og matprodusenters nær kriminelle virksomhet, til forskjell fra de uskyldsrene norske. Jeg husker ikke avsender, men vi har altså en kampanje gående, som rakker ned på norske bønders kolleger utenfor riksgrensene (jeg skal passe på å legge inn et eksempel, neste gang de popper opp i Facebook-feeden min).

Så, i dag, så jeg denne lastebilen:

Kronros på jobb.
“Kronros på jobb”, som formildende pryd på et eksosspyende monster (klikk for større gjengivelse).

Det er ingen tvil om at det er slik både Tine og det øvrige Landbrukssamvirket ønsker å fremstille norsk melkeproduksjon, ikke med bilder av norske kuer på bås, i norske fjøs, drøvtyggende kraftfor fra trau. Nei, Kronros skal gresse i den rene luften, høyt over de rene, norske fjelltoppene. Et bedrag hinsides all tenkelig fatteevne, selvfølgelig, men ikke desto mindre bildet de maler.

Uredeligheten lukter lang lei, som den gjorde da Matmerk kjørte sine Godt norsk-kampanjer på 1990-tallet, også som del av EU-kampen, og nå er de pinadø i gang igjen.

Man kunne selvfølgelig forstå tiltaket, om det var et tilsvar på ufin kritikk fra europeisk hold, men slik er det visst ikke.

Brussel er i gang med kampanjen «Enjoy, it’s from Europe» eller Nyt Europa om du vil. 16,8 milliarder ligger i propagandapotten. Det gir ekstra lyst til å yppe seg som norsk matpatriot.

– Nina Sundby, adm. dir. i Matmerk, i Landbruksbloggen (Nationen/Norsk Landbrukssamvirke), 5. mai 2016

Europeiske bønder har altså ikke flydd i strupen på sine norske kolleger, men de har, ulikt norske bønder (?), våget impertinensen å skryte av seg og sitt. Hørt slikt!?

Kanskje verdens fineste melk
– på vei til deg

Hva?

For norsk landbruks argument er ikke utelukkende at norske landbruksprodukter er så gode (selv om vi kjenner sannheten), men også at EU-bøndenes er tilsvarende forferdelige. Jeg skjemmes og vemmes, og som mer europisk- enn norsksinnet, er det ikke fritt for at jeg kjenner jeg tar personlig anstøt – på mitt eget Europas vegne.

Rett nok hender det at jeg kjøper matvarer med dette merket:

Nyt Norge

For vi skulle vel ikke ha en krig, skulle vi? Men fins det alternativer, lover jeg, dyrt og hellig, å velge dem, så langt det er mulig. Bare så synd at vi ikke får europeisk melk i butikkene.

“[…] For da vet vi at maten er sunn og frisk”, min fot … Det er i slike øyeblikk man skulle ønske man hadde notert alle gangene man har kjøpt shitty norske landbruksprodukter. Det har man altså ikke husket, men det nærmer seg dessverre snart regelen, heller enn unntaket.

Alt sammen koker ned til at en næring ønsker å ivareta sine egne interesser (og f*ck the rest), som selvfølgelig er en ærlig, om ikke videre aktverdig, sak. Det er først når midlene blir uærlige, noe landbrukets til enhver tid er, jeg finner grunn til anskrik.

Søndag on the bayou

Kolde vinterdager påkaller hotte middager, meg tykkes, og hva passer vel bedre enn Jambalaya-miksen min southern belle-svigerinne, Siri, i Bamalama ding dong, forærte oss til jul?

Jada, det virker søkt å skryte av halvfabrikata-middager, men ispedd velkrydret svinekjøtt, scampi og chorizo, ble det riktig godt. Og skulle det ikke bli hot nok, har svigerinnen sågar besørget Slap ya mama, både i pulverisert og flytende form.

Om Jambalaya er cajun eller kreolsk, er jeg ærlig talt ikke mye kar om å fastslå, men yummy, det er det.

Gumbo neste, kanskje?

Topptips for travle mennesker – 6. februar 2016

I DAG: Dagligvarekjedenes generiske bacon er så væskeholdig, at skivene snur vender seg selv i stekepanen.

Nytteverdi: Uvurderlig.

Baconskiven for oven er av blogger selv egenhendig betegnet.

Nu har rekefolket rådd grunnen lenge nok, må de ha tenkt, produktutviklerne, da de la brødhuene i bløt, i sin hvileløse jakt på nye kundegrupper – og heureka: Kveiteloffen er født!

Enten det, eller så er det bare det at jeg bor på landet. Forvirrende er det i ethvert fall.

P.S. til produktutviklerne: Kommer sikkert til å selge som kvarmt kveitebrød!

Bacon

I know not, sir, whether Bacon wrote the works of Shakespeare, but if he did not it seems to me that he missed the opportunity of his life.

— James M. Barrie (1860 – 1937)

(Tegningen derimot, er bloggers egen.)