An embarrassing display of disgust

Norway’s prime minister Erna Solberg’s conduct during the Nobel Peace Prize award ceremony yesterday agitated quite a few, clearly demonstrating her contempt, not only by abstaining from applauding a number of statements, but by clapping – and smiling – in a demonstratively condescending way. Yours truly not exempt:

Needless to say there’s been a lot of debate in the wake of the whole thing. The PM herself, and those sharing her view on nuclear weapons, keep trying to explain that applauding attitudes she does not share would be dishonest, and who am I to contradict that? Hell, I even agree.

Nevertheless the incident turned out to be a blatant show of the official Norway’s distaste for Nobel laureate ICAN, which surely cannot possibly have been the Nobel committee’s intention.

Better then to stay away, leaving the Norwegian parliament’s opposition, sharing ICAN’s views, to represent the official Norway.

That could have brought some dignity to the mockery we were forced to witness.

With all that said, I’m not at all sure that a unilateral disarmament is the way to go (in Norwegian), but this performance was nothing less than a blatant display of disgust. For which I’m deeply embarrassed.

Photo: Norway’s Prime Minister Erna Solberg (Conservatives). Photographer: Tomas Moss – http://www.icu.no.

Han har jo rett, Carl I. Hagen. Det er ham, som person, som er problemet, ikke Stortingets regelverk.

Det han derimot ikke forstår, er at det fins så mange gode grunner for at det er slik.

Nobel Peace Prize to …

So the Norwegian Nobel Committee decided to award Colombia’s president Juan Manuel Santos this year’s Nobel Peace Prize, for negotiating peace between his country and the FARC guerilla.

Colombia's president Juan Manuel Santos. Photographer: Fabio Rodrigues Pozzebom/ABr/Wikipedia.
Colombia’s president Juan Manuel Santos. Photographer: Fabio Rodrigues Pozzebom/ABr/Wikipedia.

Much deserved, I am sure, so congratulations definitely in place, even if the peace may not last, as the recent referendum may have foretold.

Of course there’s every reason to question the decision to exclude the other party, the FARC guerilla. Perhaps because we always sided with the Colombian authorities?

And of course the decision is nothing to do with Norway’s heavy involvement in the Colombian peace process, whereby we in fact reward ourselves, albeit by proxy.

How dare I even think it?

It would, however, be describing of a very Norwegian trait. Personally I’m only too happy it wasn’t awarded Ed Snowden.

Nobels fredspris.

Top photo: The Nobel peace prize. Blogger’s montage, based on Norwegian TV series “Nobel”.

Fredspris? Vil ikke vite.

I år hopper man elegant bukk over kunngjøringen av Nobels fredspris.

Nobels fredspris.

Jeg er helt enkelt ikke sikker på om jeg er så interessert.

Ulempen er, selvfølgelig, at jeg, for å opprettholde ignoransen, må sky de sosiale mediene, resten av dagen. Minst.

Det vet jeg ikke om jeg gidder.

Uvitenhet er lykke. Lykken er uvitenhet.

Hvor dypt må vi knele?

Thorbjørn Jagland

Spørsmålet er betimelig, etter dagens vraking av Thobjørn Jagland, som leder av Nobelkomiteen. Kanskje som plaster på såret, for at det ikke blir flytog med Mao-portretter likevel? Jeg vet ikke, men vet så pass:

De har balletak på oss nå, kinesera, og har sett til hvilke dybder vi er villig til å synke, for å tekkes dem. Det kommer de nok til å utnytte, for alt hva det er verdt.

Det gikk som det antagelig måtte med Nobelkomiteen, som nå får Kaci Kullman Five (H) til rors, men så?

Hva blir det neste knefallet? How low can you go, Erna?

Pretty damn low, etter dagens lille øvelse å dømme.

Uten å ytre én nedsettende stavelse om Five, som utvilsomt er dyktig nok, må det være lov å hevde det hele flaut. Bent frem grenseløst pinlig, på toppen av den internasjonalt bevitnede Lama-botsgangen hin vår.

But we ain’t seen nothin’ yet, er jeg redd.

Kinavennlig nobelsjef på vei?

Samme år som vår høyredominerte regjering nektet å ta imot fredsprisvinner Dalai Lama, tar den nå nødvendige skritt for å få fjernet kinakritikeren Thorbjørn Jagland som leder av Nobelkomiteen.

Høyres parlamentariske leder Trond Helleland på Dagsrevyen 29. september 2014.
Høyres parlamentariske leder Trond Helleland på Dagsrevyen 29. september 2014.

I den anledning ble Høyres parlamentariske leder Trond Helleland intervjuet på Dagsrevyen, med forsikringer om at regjeringen selvfølgelig ikke har diskutert problemet med Kina.

Formodentlig med krav om å bli trodd.

Fredspris til Snowden?

Emblem of the russian FSB, the successor of th...Aftenbladets vanligvis eminente Sven Egil Omdal begår i dag en kommentar, der han tar til orde for at Nobelkomiteen bør nominere den amerikanske FSB-spionen Edward Snowden til Nobels fredspris.

Skulle det bære så vidt, vil jeg gjerne foreslå at han deler den med Kim Philby, Donald McLean, Guy Burgess, Anthony Blunt og Gunvor Galtung Håvik – om aldri så posthumt.

Men siden jeg holder mine skarve lesere for en svært oppegående krets, lover jeg å avstå fra nærmere begrunnelser.

Nobelkonserten 2013

OK, hvem var det geniet som trodde Morrissey ikke kom til å bruke nobelopptredenen til politisering?

Ellers er det bare å fastslå at resten er ved det gamle: Love is all around. The Norwegian way.

Thorbjørn Jagland

For første gang på Gud vet hvor mange år, gjør jeg meg ikke umaken å følge fredspris-utdelingen. Ikke fordi jeg mener den er ufortjent, for fortjent er den, men fordi OPWC OPCW er slik en himla pregløs organisasjon (quid, ad feilstavelse, erat demonstrandum).

Men det blir gjerne sånn, når prisvinneren er så ukontroversiell – og utdelingen til alt overmål sammenfaller med Mandela-seremonien (som jeg, med hånden på hjertet, heller ikke følger).

Kall meg grunn.

Til gleden

Ode an die Freude – Ode til gleden. Kan man tenke seg et bedre navn på Europa-hymnen, i en sådan stund?

Gratulerer, Europa.