Fra kraftnazi til kjellerleilighet-rebell

Vi husker 1970- og 80-tallets Norsk Front og Nasjonalt Folkeparti med vemmelse. En gjeng som leflet med nasjonalsosialismen, slik Adolf Hitler ville ha den, og som anså Norge en ideell arena for slikt, bare den ikke kom i form av invasjon og okkupasjon.

En gjeng som, ikke uten grunn, vakte allmenn vemmelse, forakt og oppstandelse, ulikt Erik Blüchers arvinger av i dag, oftest omtalt som religions- eller islamkritikere, som om noen av delene egentlig har noe med saken å bestille.

Ikke så rart, kanskje, med tanke på at landet er så restriktivt overfor alt som ikke ligner oss, og fører en politikk selv Blücher kunne ha signert.

Så vi nøyer oss med å kalle dem rampegutter og -piker. Rebeller i sine respektive kjellerleiligheter, enten vi tillegger opprørertrangen positive eller negative konnotasjoner.

Men det er klart, det sier jo sitt at det er omtrent så langt kritikerne deres våger å strekke seg (og likevel må tåle pepper for det):

Kritik mot Norges feghet inför cancersjuk nobelpristagare | InBeijing – följ Kina!

Den kinesiska aktivisten och tillika nobelpristagaren Liu Xiaobos öde fortsätter röna uppmärksamhet världen över. Som jag skrev här på InBeijing förra veckan – och ännu längre i Expressen – så förflyttades Liu nyligen från fängelse till sjukhus sedan han diagnostiserats med dödlig och långt framskriden levercancer. Diagnosen väckte misstankar. Varför hade den långt framskridna cancern inte upptäckts tidigare? Och varför är det först nu som Liu Xiaobo får vård? Fallet kallades “politiskt mord” av vissa. Vidare avslöjades att Liu inte ens vid detta skedde släpptes fri, fick ta emot besök eller ens återvända till Peking för vård. Fast på ett sjukhus i närheten av fängelset i nordöstra Kina, meddelade Liu Xiaobo förra veckan sin fru Liu Xia önskan om att åka utomlands för behandling. Sedan Liu Xia spred meddelandet har bland annat EU, USA, Kanada, Taiwan och 154 tidigare nobelpristagare uppmanat Kinas president Xi Jinping […]

Les mer: Kritik mot Norges feghet inför cancersjuk nobelpristagare | InBeijing – följ Kina!

At personlige bilskilt er noe primært amerikanske narsissister holder seg med, er en kjent sak. Prosentuelt vil nok Norge overgå dem, dog. Så kan vi eventuelt trekke hvilke konklusjoner vi måtte ønske av det.

Elbil-skilt
Antallet EL-skilt hadde visst en øvre grense (har de begynt med en ny serie alt?). Bloggers illustrasjon.

Landbruk til å leve av – for bøndene eller for landet?

Hadde det ikke vært fint om landet var selvforsynt i matveien? Hvis det hadde gjort matprisene mer overkommelig, og, til alt overmål, skapt arbeidsplasser i landet, er det en ambisjon det ikke er vanskelig å underskrive.

Det er også en ambisjon det var fullt mulig å leve opp til på 1750-tallet, da landet kun hadde i underkant av en halv million munner å mette, kanskje i enda 100 år, på 1850-tallet, da det levde om lag halvannen million sjeler i landet.

Men du vet, over fem millioner …

Bor du i et land som fra naturens side ikke er velsignet med ideelle landsbruksforhold, er kreativitet, ikke krav, en dyd av den absolutte nødvendighet.

Blant annet dette, mine damer og herrer, og Innovasjon Norge, kan derimot være redningen for norsk landbruk:

Blokkering av matvare-utkjøring fra dagligvaregrossistene, not so much.

Eller Jarlsberg ystet på irsk melk.

Jarlsberg

Selvforsynt, min fot! Det er klart det handler om profitt! Det er en ærlig sak, selvfølgelig, men vær så snill å ikke pakke det inn i en påtatt omsorg for resten av oss. Da hadde grossistblokader neppe vært et alternativ.

Overskriften i denne bloggposten er ytterst retorisk, men også oppriktig ment. Det hadde vært fint om bøndene kunne leve av landbruket. Skal de det, må de imidlertid bidra til at også landet kan leve av dem – og det de produserer.

Der er vi ikke nå. Ikke kommer vi dit heller, med mindre jordbruket faktisk industrialiseres.

Drømmen om den arbeidsomme småbrukeren, er en romantisk forestilling, uten rot i andre behov enn dem landet hadde for 200-300 år siden – og, muligens, et noe oppkonstruert selvbilde.

P.S. Det hadde også hjulpet om norske matvarer hadde klart å kare seg opp på utenlandsk nivå.

Le Pen sindig og klok, sammenlignet med norske politikere

Dette er kvinnen som sansynligvis går seirende ut av dagens franske valg. Det blir imidlertid sagt at franskmennene gjerne stemmer med hjertet i den første valgrunden, og med hodet i den andre.

Akkurat det gjenstår det naturligvis å se – også om Le Pen vinner i dag. Det vi derimot vet, er at de aller fleste nordmenn, også langt inn i Fremskrittspartiets rekker, anser Marine Le Pen og hennes Front National farlig ekstreme, men her er greia:

Sammenlignet med en rekke profilerte Frp-ere, hvorav enkelte i kabinett, fremstår hun både reflektert og moderat.

Om det sier mer om det politiske klimaet i Norge, enn om henne, overlater jeg til mine intelligente lesere å fastslå.

Foto: Leder av franske Front National, Marine Le Pen. Fotograf: Blandine Le Cain/Wikimedia Commons (bildet er digitalt justert av blogger).

To sjeler, én tanke. Antagelig.

Aftenposten 7. april 2017:

Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Tegnet av Aftenpostens Inge G.
Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Tegnet av Aftenpostens Inge G.

Nedtegnelser 2. april 2017:

Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje. Kina
Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje.

Som gammel Aftenposten-journalist skal jeg imidlertid vise storsinn. Aftenposten, you’re welcome!

Når flagget følger fisken – Aftenposten

I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.

Aldri tidligere har så mye norsk fintfolk lagt påskefeiringen til Beijing. Det er lett å forstå. Det har meget stor betydning for Norge at vi igjen er på talefot med et land som snart er verdens mektigste. I mellomtiden har vi lært en lekse om den asiatiske gigantmaktens nasjonale psyke, ofte på grunnleggende kollisjonskurs med vår egen.

I seks år er Norge blitt straffet for Nobelkomiteens uavhengige valg av den kinesiske dissidenten Liu Xioabo som fredsprisvinner. Det har det vært verdt å stå opp for. Børge Brendes desemberavtale var likevel en seier for politisk fornuft. Den var et vellykket kapittel i vår utenrikspolitiske forhandlingshistorie. Også fordi avtalen ikke representerer et knefall for uakseptable krav. Det vet vi fordi den i sin helhet var åpen, også det et viktig trekk.

Kilde: Når flagget følger fisken – Aftenposten

Spot on, Stanghelle!

Drøft.

Foto: Statsministerne Johan Nygaardsvold og Erna Solberg. Bloggers montasje.

Bare en strøtanke, mens man arbeider, som jeg tenkte jeg kunne lufte for statsminister Erna Solberg (siden damen engang følger meg på Twitter), for øyeblikket på besøk for å smiske for kinesiske øvrighetspersoner:

Fins det en mulighet – om aldri så mikroskopisk – for at norsk næringsliv kan gjøre business med andre enn Kina?

Vinnere og tapere i kjølvannet av kommende ukes norske statsbesøk i Kina:

Vinnere: Beijing-regimet og norske næringsinteresser.

Tapere: Demokratiet, kinesiske opposisjonelle, dissidenter – og Kinas, så vel som verdens, menneskerettigheter.

Hva man antagelig kan kalle et rått parti.

Også rått parti:

Kina-Høyre

Toppfoto: Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje.

P.S. Det bør dog anføres at samtlige norske partier later til å være innforstått med Norges vennskapelige omgang med totalitære og menneskefiendtlige regimer. Alt som gavner norske interesser, gavner verdens. Eventuelt: Drit i verden, leve Norge.