Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Avtalen innebærer den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge. Verdier for rundt 20 mrd. kroner blir stokket om.

Oslo kommune og Fortum Energi er blitt enige om at de sammen skal kjøpe de resterende aksjene i Hafslund og ta selskapet av børs. Deretter deles selskapet opp. Det kommer frem i en børsmelding onsdag morgen.

Byrådsleder Raymond Johansen kalte inn til pressekonferanse klokken 09.00 på Oslo rådhus. Der redegjorde han og byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, for avtalen.

Kilde: Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Et eksempel til nasjonal etterfølgelse. Samfunnskritisk infrastruktur, forsvar, politi, beredskap, helse, energi, utdannelse og eldreomsorg er ikke, og har aldri vært, et næringslivs-ansvar.

La oss ta det ansvaret tilbake.

Raymond Johansen mener det er for enkelt å «dra Oslo-kortet» – Aftenposten

Det er ikke bare folk i distriktene som er sinte. Nå slår byrådsleder Raymond Johansen tilbake mot den omvendte Oslo-arrogansen.

– Å være kritisk mot makt og privilegier blir synonymt med navnet på hovedstaden. Det er så veldig enkelt, sier Raymond Johansen.

Det har vært en uke der by og land har stått mann mot mann: Regjeringen varsler utflytting av 1000 statlige arbeidsplasser fra Oslo, Aftenposten har skrevet om raseriet i distriktene, og en meningsmåling viser at seks av ti nordmenn mener at Oslo har for mye makt.

Kilde: Raymond Johansen mener det er for enkelt å «dra Oslo-kortet» – Aftenposten

Det Johansen sier.

Rural districts can’t be cities – and never will be

FUN FACT: Recent Norwegian discourse reveals a widespread misconception that even the remotest village deserves every single advantage found, not only in cities, but in the capital itself, while the capital, on the other hand, is worthy of total annihilation.

I’m looking forward to that. Knock yourselves out.

This is, by the way, where I live:

Kattaland Panorama
Whence this blogger hails (shot on a summer day).

How wrong they all are is fairly self-evident, so shan’t try to elaborate, except to ask what they think the point in having a capital may possibly be.

Also (for Norwegian readers):

Norway busy dismantling its capital

FUN FACT: Despite the fact that no more than approximately 3.3 percent of the greater Oslo population — approx 50,000 out of approx 1,500,000 inhabitants — are employed in governmental agencies (you would expect a lot more from a capital, no?), Norwegian politicians keep moving same agencies to other parts of the country.

This blogger, for one, wouldn’t be surprised if we’re left with no capital at all.

Stortinget. Bloggerens eget foto (forsyn deg, men oppgi gjerne kilden).
The Norwegian parliament, Stortinget, in central Oslo – until further notice. Blogger’s photograph.

Søster Diesel (eller Lan Marie Ngyuen Berg?) i Mel Brooks’ Høydeskrekk (High Anxiety, 1977).

Oslo, roten til alt som er ondt

Vi, det vil si jeg og et par andre, snakket om latterligheten i at barns foreldre må fylle ut søknadsskjemaer for barna, om de ønsker å fange krabber i sommerferien, da denne mishagsytringen falt:

– Absolutt alt skal direktoratene i Oslo legge seg opp i!

– Fiskeridirektoratet ligger visst i Bergen, forsøkte jeg å smette inn, men skjønte snart at det var en upassende bemerkning, for roten til alt som er ondt, befinner seg, som bekjent, i Oslo (fortrinnsvis uttalt med en pen slump snerrende forakt).

Det er noe alle vestafor vannskillet og nordafor Mjøsa vet.

Foto: Stortinget. Bloggerens eget foto (forsyn deg, men oppgi gjerne kilden).

La TV 2 flytte til Oslo

Så var vi i gang igjen, med forhandlinger om TV 2s plikter og rolle som allmennkringkaster, som, ifølge kanalen selv, enten fordrer økte bevilgninger, eller samlokalisering av dens samlede virksomhet – i hovedstaden.

Det er ikke så vanskelig å se at bergensregionen er tjent med at kanalens forretningsadresse og nyhetsredaksjon blir værende i Bergen. Verre er det imidlertid å begripe hvordan landets TV-seere for øvrig drar noen fordel av beliggenheten. Snarere tvert om, får vi tro.

Skal en nyhetskanal, som TV 2 Nyhetskanalen, ha noen verdi for sine seere, bør den ha sete i begivenhetenes sentrum, i motsetning til hva tilfellet er; i en by hvor overhodet ingenting, av interesse for det øvrige Norge, vel å merke, finner sted (noe som også merkes på kanalens pludrende og irrelevante nyhetsdekning). Og det er rart med det, men storting og regjering er nå engang landets, ikke Bergens organer.

Argumentet holder forsåvidt også vann når det kommer til virksomhetens underholdningstilbud, som umulig kan ha stort å hente i “Vestlandets hovedstad”. Jeg er født og opppvokst i Bergen, jeg, det er ikke det, men er likevel ikke dummere enn at jeg ser de åpenbare besparelsene ved å samle virksomheten – fortrinnsvis hvor det er stoff å hente.

Det skulle med andre ord undre storlig om Kulturdepartementet gjør knefall for TV-selskapets krav. Teksten fortsetter under bildet.

Buekorps på Ole Bulls plass i Bergen. Fotograf: Nina Aldin Thue/Wikipedia
Det fins grenser for hvor lenge en nasjon kan holdes i ånde med buekorps. Fotograf: Nina Aldin Thue/Wikipedia

Kun én ting taler for: At regjeringen ledes av en statsminister som er troende til å gå på akkord med sine prinsipper, til fordel for egen fødeby.

Utfallet er med andre ord ikke gitt, men spør De denne bloggeren, vil både TV 2 og selskapets seere være tjent med en flytting til Oslo.

På den annen side: Er det overhodet noen som ser på kanalene deres? Personlig må man medgi at man ga dem en sjanse, for dramaserien Okkuperts skyld. Men så var det, som sedvanlig, slutt.

La mediepolitikken forbli mediepolitikk, i stedet for en brikke i det distriktspolitiske spillet, som med fordel kan overlates Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Følger Kulturdepartementet det rådet, gir også utfallet seg selv.

Eller var det slik at Regjeringen leter etter påskudd til å bruke mer penger? Det får den i så fall prøve å forklare asylsøkerne i Kirkenes – om den kan.

Toppfoto: Skjermdump fra TV 2 Nyhetskanalen, ved en nyhetsoppleser hvis navn – symptomatisk nok – er denne bloggeren ukjent.

Bilfritt sentrum FTW

I noen og tyve år holdt denne bloggeren hus i periferien av, og, i noen år, straks utenfor Oslo. Uten bil.

Det var imidlertid i sentrum man tjente til livets opphold, handlet både husgeråd, gaver og allehånde forbruksartikler – og nøt ute- og kulturlivet.

En drøm, med et så velutbygget kollektivtilbud som byen engang kan smykke seg med. For eksempel bruker toget skarve tolv minutter fra Høvik til Nationaltheatret stasjon (skjønt både T-bane og buss går på samme strekning).

Det eneste skåret i gleden, var sant å si sentrumstrafikken.

Den kunne jeg ha klart meg uten. Nå som man bebor et øysamfunn i havgapet, kunne man sant å si ikke bry seg mindre, muligens.

Undring over de iherdige protestene derimot, kan man saktens unne seg.

Grand Café

Grand Café, Karl Johans gate 31, 1874 – 2015, som sluttligen bukket under for kulturhistorisk vandalisme.

Kaffistova opna

Det går fremover her i verden, sier de. 12. november 1994 åpnet Oslos første kaffebar, Rooster Coffee, i Østbanehallen. Mange vil nok hevde at den første kom alt på 1950-tallet, men vi får vel holde oss til den store kaffetsunamien, på tampen av forrige århundre.

Sist lørdag, godt og vel tyve år senere, stod følgende å lese i Tysnesingen, vår lokale nummer to-avis på nett:

Kathrine ogStine Marie ved Svingen møbler og interiør kunne i dag ynskje velkomen til den nye kaffibaren.

Her kan kundane velga mellom fleire variantar, ikkje berre husets kaffe, men også andre typar som latte, capoccino [sic].

via Tysnesingen.no.

Utvilsomt til kaffetørste urbanisters elleville jubel, i det monn de måtte finnes her, hvor “caffè latte” har vært for noe av et skjellsord å regne, de siste 15 årene, eller så.

You know, this is – excuse me – a damn fine cup of coffee!
You know, this is – excuse me – a damn fine cup of coffee!

Illustrasjonene er bloggers egne.