Oslo, roten til alt som er ondt

Vi, det vil si jeg og et par andre, snakket om latterligheten i at barns foreldre må fylle ut søknadsskjemaer for barna, om de ønsker å fange krabber i sommerferien, da denne mishagsytringen falt:

– Absolutt alt skal direktoratene i Oslo legge seg opp i!

– Fiskeridirektoratet ligger visst i Bergen, forsøkte jeg å smette inn, men skjønte snart at det var en upassende bemerkning, for roten til alt som er ondt, befinner seg, som bekjent, i Oslo (fortrinnsvis uttalt med en pen slump snerrende forakt).

Det er noe alle vestafor vannskillet og nordafor Mjøsa vet.

Foto: Stortinget. Bloggerens eget foto (forsyn deg, men oppgi gjerne kilden).

La TV 2 flytte til Oslo

Så var vi i gang igjen, med forhandlinger om TV 2s plikter og rolle som allmennkringkaster, som, ifølge kanalen selv, enten fordrer økte bevilgninger, eller samlokalisering av dens samlede virksomhet – i hovedstaden.

Det er ikke så vanskelig å se at bergensregionen er tjent med at kanalens forretningsadresse og nyhetsredaksjon blir værende i Bergen. Verre er det imidlertid å begripe hvordan landets TV-seere for øvrig drar noen fordel av beliggenheten. Snarere tvert om, får vi tro.

Skal en nyhetskanal, som TV 2 Nyhetskanalen, ha noen verdi for sine seere, bør den ha sete i begivenhetenes sentrum, i motsetning til hva tilfellet er; i en by hvor overhodet ingenting, av interesse for det øvrige Norge, vel å merke, finner sted (noe som også merkes på kanalens pludrende og irrelevante nyhetsdekning). Og det er rart med det, men storting og regjering er nå engang landets, ikke Bergens organer.

Argumentet holder forsåvidt også vann når det kommer til virksomhetens underholdningstilbud, som umulig kan ha stort å hente i “Vestlandets hovedstad”. Jeg er født og opppvokst i Bergen, jeg, det er ikke det, men er likevel ikke dummere enn at jeg ser de åpenbare besparelsene ved å samle virksomheten – fortrinnsvis hvor det er stoff å hente.

Det skulle med andre ord undre storlig om Kulturdepartementet gjør knefall for TV-selskapets krav. Teksten fortsetter under bildet.

Buekorps på Ole Bulls plass i Bergen. Fotograf: Nina Aldin Thue/Wikipedia
Det fins grenser for hvor lenge en nasjon kan holdes i ånde med buekorps. Fotograf: Nina Aldin Thue/Wikipedia

Kun én ting taler for: At regjeringen ledes av en statsminister som er troende til å gå på akkord med sine prinsipper, til fordel for egen fødeby.

Utfallet er med andre ord ikke gitt, men spør De denne bloggeren, vil både TV 2 og selskapets seere være tjent med en flytting til Oslo.

På den annen side: Er det overhodet noen som ser på kanalene deres? Personlig må man medgi at man ga dem en sjanse, for dramaserien Okkuperts skyld. Men så var det, som sedvanlig, slutt.

La mediepolitikken forbli mediepolitikk, i stedet for en brikke i det distriktspolitiske spillet, som med fordel kan overlates Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Følger Kulturdepartementet det rådet, gir også utfallet seg selv.

Eller var det slik at Regjeringen leter etter påskudd til å bruke mer penger? Det får den i så fall prøve å forklare asylsøkerne i Kirkenes – om den kan.

Toppfoto: Skjermdump fra TV 2 Nyhetskanalen, ved en nyhetsoppleser hvis navn – symptomatisk nok – er denne bloggeren ukjent.

Bilfritt sentrum FTW

I noen og tyve år holdt denne bloggeren hus i periferien av, og, i noen år, straks utenfor Oslo. Uten bil.

Det var imidlertid i sentrum man tjente til livets opphold, handlet både husgeråd, gaver og allehånde forbruksartikler – og nøt ute- og kulturlivet.

En drøm, med et så velutbygget kollektivtilbud som byen engang kan smykke seg med. For eksempel bruker toget skarve tolv minutter fra Høvik til Nationaltheatret stasjon (skjønt både T-bane og buss går på samme strekning).

Det eneste skåret i gleden, var sant å si sentrumstrafikken.

Den kunne jeg ha klart meg uten. Nå som man bebor et øysamfunn i havgapet, kunne man sant å si ikke bry seg mindre, muligens.

Undring over de iherdige protestene derimot, kan man saktens unne seg.

Grand Café

Grand Café, Karl Johans gate 31, 1874 – 2015, som sluttligen bukket under for kulturhistorisk vandalisme.

Kaffistova opna

Det går fremover her i verden, sier de. 12. november 1994 åpnet Oslos første kaffebar, Rooster Coffee, i Østbanehallen. Mange vil nok hevde at den første kom alt på 1950-tallet, men vi får vel holde oss til den store kaffetsunamien, på tampen av forrige århundre.

Sist lørdag, godt og vel tyve år senere, stod følgende å lese i Tysnesingen, vår lokale nummer to-avis på nett:

Kathrine ogStine Marie ved Svingen møbler og interiør kunne i dag ynskje velkomen til den nye kaffibaren.

Her kan kundane velga mellom fleire variantar, ikkje berre husets kaffe, men også andre typar som latte, capoccino [sic].

via Tysnesingen.no.

Utvilsomt til kaffetørste urbanisters elleville jubel, i det monn de måtte finnes her, hvor “caffè latte” har vært for noe av et skjellsord å regne, de siste 15 årene, eller så.

You know, this is – excuse me – a damn fine cup of coffee!
You know, this is – excuse me – a damn fine cup of coffee!

Illustrasjonene er bloggers egne.

Førjulsstemning

“Julen er ikke komplett uten en søndagstur til Oslo City”, skriver en gammel kollega på Facebook. Skulle jeg først tilbringe dagen i et kjøpesenter, hadde jeg nok endt med Paleet – skjønt helst ikke overhodet.

Nåja, en videre aktuell problemstilling er det vel uansett ikke:

Studenterlunden en førjulskveld derimot, før de vederstyggelige salgsbodene, vel å merke. Der har du julestemning.

Privat Oslo-quiz

Det er på sjette året jeg bor på en tynt befolket vestlandsøy, der min største glede består av spede forsøk på å holde meg noenlunde oppdatert på det som skjer i hovedstaden. Som en mental øvelse, finner jeg også en viss tilfredsstillelse i å fastslå uidentifiserte oslomotivers beliggenhet – som regel, men slett ikke alltid, med forbløffende treffsikkerhet. Som da jeg nettopp så denne lenken delt på Facebook:

For bildet er da virkelig fra undergangen på Harald Hårdrådes plass, er det ikke? Be- eller avkreft gjerne i kommentarfeltet – for mitt mentale velværes skyld.

Jupp, så galt er det altså fatt.

Oslofolk bare «meg, meg, meg»

Ooofff, ja … Stakkar.

Stakkars oss

Tina Selvida Teigen - Jernbanetorget WE:ME

Har du sett disse hersens installasjonene utenfor Oslo S?

Det er altså noe så ugenialt som noen bokstaver som enten danner WE eller ME, og det er opp til folk å dreie dem dit de vil.

Oslofolk har selvsagt snudd alle tre til ME…

Sted: Jernbanetorget
Foto: Tina Selvida Teigen

View original post

Oslo 2022

Den falske OL-motstanden

OL-ringer over Oslo. Egen montasje.
OL-ringer over Oslo. Egen montasje.

Det er få ting som lyder like hult som Oslo 2022-tilhengernes meningsløse argumenter, men noe har vi da. Ikke minst de Oslo 2022-kritiske ordførerne landet rundt, som hadde jublet om det var deres region som skulle “velsignes” med evenementet.

At de hadde jublet, er for øvrig litt mer enn en antagelse – noe jeg antar at de selv er pinlig klar over.

Ikke dermed sagt at Oslo 2022 er en god idé, for det er det virkelig ikke. Men dere som disser Oslo-lekene, fordi de ikke utspiller seg i eget nærområde, dere burde kanskje gå i dere selv.

Virkelig. Slik smålighet behøver vi ikke.

Foto: Oslo-ordfører Fabian Stang (H) foran de nye OL-ringene i Holmenkollbakken. Foto fra Oslo 2022.