Jeg gjør regning med at mange er Opel Norge, og deres reklamebyrå, påminnelsen evig takknemlig.

Sakset fra denne reklamefilmen (skjermdumpen er hentet fra cirka 0:10 i klippet):

Men for å være alvorlig et øyeblikk … Seriøst, hvem skulle tro at det fins noen som ikke har råd til en Opel – i verdens rikeste land?

Møkka Opel Mokka. Bloggers billedmanipulasjon.
Møkka Opel Mokka. Bloggers billedmanipulasjon.

Om hundre år er alting glemt

Michelin-mannen anno 1916:

michelin

P.S. Ad overskriften under (!): Hamsun skrev rimeligvis “Om hundrede år er alting glemt”. Da blir det selvfølgelig en smule inkonsekvent å skrive “Om hundre år er alting glemt”. Skal man først modernisere “hundrede” til “hundre”, bør man også endre “alting” til “allting”, men vann under broen og allting (mine uthevelser).

peiskos

Men peiskosen måtte nok grammofonen besørge.

Jeg vil ikke uten videre attestere dette (Lord?) Calvert-bildets ekthet, men tipper, uavhengig av autentisitet, midt- til sent 1940-tall.

Skjermbilde 2015-06-14 kl. 12.11.16

MEN NU LITE REKLAM:

“I da’ blir det en dejjli’, dejjli’ lax …”

“Då har jag ett lite tips: Pensla laxen med lite flöööte”.

Och “fruktor på burk”! “Med flöööte”, förstås.

O ljuvliga sommar.

Kiwi-Kiwi!

Afri-Cola (1968?)

“Super-sexy-mini-flower-pop-op-cola – alles ist in Afri-Cola”

Produsert av Charles Wilp.

OMG, OMG, WTF!

Hør, jeg har også avvist en rekke sponsorforespørsler gjennom årene, men så er jeg heller ingen mammablogger – eller en trafikkorientert blogger, for den saks skyld.

Men altså, seriøst: WTF!? Hva er det som er i ferd med å skje med #dettalandet?

En ring av selvtillit

Colgate Max White One Optic – med partikler som angivelig reflekterer lyset, og levner inntrykk av hvitere tenner.

Tipper et spann hvit Drygolin blir mer regningsvarende, i lengden.

Nedover mimrestien

Det nærmer seg 24 år siden jeg takket av nå.

– Hva er det som skal til for at du blir, ville de vite, med mer enn antydninger om fyldigere kronasje, av en gasje som alt var mer enn fet nok.

Men urokkelig er hva jeg var, og se på meg nå, strandet på en øde ø, mimrende om fordums storhet. 2131 Bates-kolleger har jeg hatt, i løpet av 60 år – som begynner å bli 61, like fra Finn Alfsen og Torolf Becker i 1953 startet Alfsen & Becker Reklamebyrå, som fra 1966 sluttet seg til amerikanske Ted Bates, under navnet Alfsen, Becker & Bates. Navnet skulle senere bli AB Bates, Ted Bates, BSB Bates (Backer, Spielvogel & Bates), Bates Red Cell – og, sluttligen, Bates United, anno nå omkring.

I løpet av de fire årene jeg kamperte i Munkedamsveien (vi hadde også flere byråer i Cort Adelers gate, Stavanger, Bergen, Trondheim – og jeg husker ikke lenger hvor), var vi rundt 300 mennesker, på det meste, hvorav mange forsvant, i kjølvannet av Den svarte mandagen™ i oktober 1987 (kort etter at jeg selv var blitt ansatt). Memory Lane it is, then, tenker jeg, og skummer navnelisten. Og der er de (de jeg husker, ialfall, med bønn om tilgivelse, fra dem jeg i farten ikke kommer på)!

Mille Alstad, Halvard Alvik, Bent Andersen, Knut Georg Andresen, Erik Berg, Per Berg, Jan Bergersen, Synnøve Bergersen, Mia Bergman, Tor Erik Bertheussen, Asbjørn Bilden, Nils Bjølgerud, Jan Blichfeldt, Ragnhild Bruusgaard, Kari Bucher-Johannessen (nå kun Bucher, visst), Helge Crnic, Lise Damhagen, Lars Ebbesen, Ola Ebbesen, Anders Eckhoff, Oddvar Eggen, Per Ekse, Birger Eltoft, Tor G. Evjenth, Irene Fahre, Bente Fausk, Ina Fosen, Anne Giswold, Tønnes Gundersen, Elsi Hagen, Heidi F. Van der Hagen, Kari Hansmark, Hugo Heilmann, Rolf Hodt jr., Anne-Mette Hoel, Torunn Holm, Lasse Hovd, Jan Høgebøl, Asbjørn Ek Jacobsen, Egil Jacobsen, Tom Jacoby, Arne A. Jensen, Gunder Johannessen, Birger S. Juell, Thor Arne Jørgensen, Frode Karlberg, Eli Bruun Kase, Dora Sofie Kittilsen, Pål Thore Krosby, Arne Lambech, Per Leidenfelt, Stein Leikanger, Birger Libell, Ingrid Rasch Liland, Frode Lindbäck Larsen, Jan Egil Lütcherath, Heming Lutro, Per Maning, Elisabeth Mannsverk, Janne Raaen Meland, Petter Mikaelsen, Per Charles Molkom, Vipsen Molvær, Nils Fredrik Nielsen, Ragnar S. Nybro, Jan-Erik Næss, Espen Olafsen, Per Morten Olafsen, Per Ravn Omdal, Janne H. Pettersen, Bjørn Polmar, Lasse Polmar, Morten Polmar, Anne Pryser, Hafiez ur Rehman, Antonio Rey, Berit Rogge, Finn Rogstad, Bjørn Rybakken, Turid Sannes, Else Skagen, Gunnar Skrautvol, Steinar Skulstad, Claus Sonberg, Pål Sparre-Enger, Helge Steen, Rolf Greger Strøm, Morten Støvre Larsen, Knut Sæter, Tine Texmon, Kjell Trøsvik, Hanne Utigard, Trine Vogt, Jørn Walthinsen, Caroline Werring, Siri Raknes Wesche, Helén Vedeler Eyde Wold, Per Wold, Viggo Waaler, Jørn Øiesvold.

Noen av dem stakk for å starte Saatchi & Saatchi, men forble i familien, ettersom londonbaserte Saatchii & Saatchi plc tross alt eide Ted Bates Worldwide. Én av dem, Espen Olafsen, lanserte en gang den uhøytidelige, men universelle pay-offen “Når alt kommer til alt”, for bruk i allehånde annonser. På et julebord, vel å merke.

Av navn jeg ellers kjenner (men ikke jobbet med da), noterer jeg:

Pål Bistrup, Tor Bomann-Larsen, Erling Bonde, Else Brudevold, Carl-Erik Conforto, Kari Diesen d.y., Arne Dokken, Pjokken Eide, Finn Graff, Rolf Graff, Karl Erik Harr, Hilde Hummelvold, Ole Jacob Jorsett, Petter Lønnebotn, Hans Petter Moland, Simon Oldani, Gregers Ottesen, Kjell Terje Ringdal, Eva Sannum, Tom A. Schanke, Stein Schjærven, Cecilie Staude, Arne Storetvedt, Aris Theophilakis, Åge Wedøe, Per Bremer Øvrebø, Berit Ås (!!??).

Av hvilke flere for lengst er historie, mens atter andre stadig er i nyhetsbildet, på den ene eller den andre måten. Selv befinner jeg meg rundt tidskode 7:07 noensteds.

Og jaggu, om jeg svinser bortom Bates anno 2015, glaner noen kjente fjes mot deg, fra et kraftig desimert byrå. For der huserer de stadig: Finn Rogstad, Janne Raaen Meland, Knut Sæter, Randi Dyrdal og … Ja, det var vel de eneste jeg i farten husker, uten dermed å klandre noen form for prematur demens.

I alle høver ga det meg et påskudd til å begå et stykke kontemplativ vektorgrafikk, i den forstand at den slags tegning gir rikelig monn for frittflytende tankevirksomhet – mens den står på. Du finner ikke denne logoen på nett noensteds, og sannelig om jeg er så sikker på om jeg har tegnet den korrekt, mer eller mindre fritt etter hukommelsen:

Ted Bates

Gamle Ted Bates‘ signatur derimot, som utgjør logoens nedre halvdel, var å oppdrive (som bitmap-bilde, vel at bemærke), men jeg er sannelig ikke mye kar om å huske proporsjonene mellom den og den ellers så røde “smultringen”, enn si forholdet mellom den røde og den hvite sirkelen, eller den innbyrdes plasseringen av noen av delene. Men jeg tror jeg er ganske tett på originalen, slik jeg husker den.

“Smultringen” var for øvrig Egil Jacobsens baby (som jeg en gang brukte som basis for tredimensjonale kakediagrammer, i byråets årsberetning, husker jeg plutselig).

Hvorom alt og inkje var det good times, enda jeg, kjepphøy som jeg var, valgte å gå fra borde.

Kristoffer Hivju

Det er da du innser at briller muligens ikke er nok.

Hivju sier for øvrig “Welcome to the home of series”, i denne TV-spotten for HBO Nordic. Utekstet (teksten har jeg lagt på selv, basert på hva jeg mente å høre). Må få sjekket ørene. Med mindre det er noen freudianske greier i spill. Man vet jo aldri.