Bergenske nynorskforviklinger

WTF, tenkte jeg …

This slideshow requires JavaScript.

At man presterte å tillegge “vener” vennlige implikasjoner, lar seg vanskelig forklare på andre måter enn at man simpelthen har bebodd nynorsktraktene for lenge. Eller så er det alderen. Hvorom allting er:

Dette, tillikemed Facebooks utidige annonseinsinuasjoner, basert på herværende bloggers tilårskommenhet, kan helt enkelt ikke fortsette lenger!

At Bergen derimot er en nynorskbastion, se derom hersker det i alle fall ingen tvil.

Siden norske journalister engang har så lett for å la Rogue One bli Rouge One, om det nå beror på slendrian eller reinspikka ignoranse.

Fluer i smekken

Postet på Frisprog.nu i går kveld:

Du ser det hele tiden, stort sett overalt, når du oppfordres til å «slå to fluer i én smekk» (eller «en smekk», som de vel helst er troende til å skrive). Som altså er hva d…

Kilde: Fluer i smekken

Et rop om hjelp

Jeg sogner ikke til klikken som ser den helt store humoren i Bilder i kampen mot særskrivingsfeil (som for øvrig skulle ha vært skrevet “særskrivings-feil”) og AMO (Astronomer mot orddeling).

Om noe, blir jeg bare trist av alle tegn til radbrekking – av det som faktisk kunne vært et ok språk.

Selv Norges Røde Kors begår en lei særskrivings-blunder (eller sær skriving, som jeg benevner slikt), til alt overmål i navnet på tiggerblekka Hjelp magasinet (sic), som jeg regner med har dumpet ned i postkassen hos noen hver i disse dager:

Hjelp Magasiner
… før magasinet hjelper deg.

Men det er klart, i tider der Språkrådet går inn for å sanksjonere “kompliment” som intetkjønns-ord, fordi flertallet er kjønnsforvirret, er absolutt ingenting egnet til å vekke undring.

Med alt det sagt, ser jeg overhodet ingen grunn til at vi ikke skal hjelpe magasinet. Eller dem som står bak, da.

Skjønt magasinet selv nok kunne hatt godt av en smule bistand, det med – av det språklige slaget, vel å merke.

Vel anvendte penger

Det kan jo se ut som om det trengs.

Eller skulle vi heller øke pressestøtten, kanskje?

(Eller kanskje LNK kan reservere litt av summen, til et fond får aviser.)

Det hender vel, rett som det er, at jeg påtaler en og annen språkblemme i avisene, jeg også, fra glasshuset på den ytterste, nøkne ø. Men nu har jeg bestemt meg:

Jeg skal bli han som påpeker korrekt journalistspråk:

Forestill Dem arbeidsbesparelsen!

Nu har rekefolket rådd grunnen lenge nok, må de ha tenkt, produktutviklerne, da de la brødhuene i bløt, i sin hvileløse jakt på nye kundegrupper – og heureka: Kveiteloffen er født!

Enten det, eller så er det bare det at jeg bor på landet. Forvirrende er det i ethvert fall.

P.S. til produktutviklerne: Kommer sikkert til å selge som kvarmt kveitebrød!

Når selv forlagene henfaller til garpegenitivene:

Ikke å forglemme den uslåelige formuleringen “[…] så foreslår vi at du leser Knut Nærum sin [ai!]”, ikke “[…] foreslår vi at du leser Knut Nærums”. Sikkert noe de har plukket opp hos siste generasjon meteorologer. Ja, du vet:

I morgen kan vi vente skiftende skydekke [og så videre].

Aldri:

I morgen kan vi vente skiftende skydekke [og så videre].

Animert Jarle

Er jeg grinebiter nå, eller?

Det ble visst litt drodling i dag.

Retrospektiv gremmelse

En av den gryende alderdommens store gleder, ligger i  vissheten for at dagens unge om en tyve års tid vil spørre:

Min Gud, min Gud, snakket og oppførte jeg meg sånn?

Eventuelt:

Ammagad, snakket og oppførte jeg meg sånn?

Livets hjul og all den jazzen. Slappe lørdagsbetraktninger fra bondelandet.

For øvrig er det ikke bare bare å bli gammel. Og denne er gammel, så det skulle vel passe bra:

lots-of-love