Some, however, are never happy with the outcome, so added slightly improved version (chances are you won’t even see what it is) to this gallery.

To sjeler, én tanke. Antagelig.

Aftenposten 7. april 2017:

Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Tegnet av Aftenpostens Inge G.
Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Tegnet av Aftenpostens Inge G.

Nedtegnelser 2. april 2017:

Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje. Kina
Erna Solberg på Den himmelske freds plass. Bloggers montasje.

Som gammel Aftenposten-journalist skal jeg imidlertid vise storsinn. Aftenposten, you’re welcome!

Honestly do not know what came over me. Just saw an old photograph of a Mobil garage, including those iconic cylindrical petrol pumps.

I miss unique details like that in design everywhere. So had to draw one myself, partly based on (a very small!) photo and on memory, so accuracy may not be the best. My apologies for that.

Sunday and nothing better to do, but a nice addition to my personal clip art library, all the same.

P.S. And, as you will see, clearly a work still in progress.

I motsetning til min gamle venn og Donald-tegner, Arild Midthun, har jeg aldri hatt noe heldig grep om den karakteristiske Disney-streken, men det hindrer meg ikke i å få blod på mølla, nu som jeg først er så godt i gang.

Tar jeg ikke mye feil, har han gått i samme tanker selv, men er formodentlig bundet av Disney-konsernets bluferdighet – og respekt for amerikansk politikk. I motsetning til undertegnede, anonymt bloggende på en øde ø.

Følgelig og derfor – og tross ytterst mangelfulle Disney-ferdigheter …

Je suis Jarlie, after all.

Disney-universet er en utømmelig kilde til harselas visst (jevnfør forrige bepostelse). Og dette, seff:

Donald, konge av Nord-Amerika. Carl Barks, 1952.
Donald, konge av Nord-Amerika. Fra Carl Barks’ “Donald Duck og gullhjelmen” (gullhjelmen), 1952. Noen ganger tar det bare litt tid.

Surely U.S. President Donald J. Trump’s affinity for, almost invariably, clenching his fist in the air hasn’t escaped you, almost as if he’s intentionally introducing a “new” salute, ironically one up until recently monopolised by revolutionary socialists.

The use of gestures is no novelty, as far as extremists go. There’s the revolutionary fist, just recently assumed by America’s brand-new president, and, of course the Hitler salute, der Hitlergruß, inspired by Roman traditions and, therefore, used even by Italian fascists, as well as their fellow fascist Spaniards.

These are mere speculations, of course, but will we see right-wing politicians and their supporters worldwide clench their fists in the air, too? Certainly they won’t resort to the Roman salute, for obvious reasons. The fact remains, though:

While we’re seriously fisted already, chances are we may all be about to be so, in more senses than one.

In any event I think it’s safe to assume that the U.S. president’s public appearances will feature the continued use of chilling gestures.

Illustration: U.S. President Donald Trump. Blogger’s drawing.

Det er en av de helgene. Fruen sitter over tegnebordet, i full sving med en av sine sedvanlig (sykt) detaljerte strektegninger – et møysommelig arbeid, som nok tar det meste av helgen, og adskillig mer til. Tilgi uskarpheten, thi man fotograferte hastig, usanksjonert og i skjul, med gammelt mobilkamera uten stabilisator (noe man imidlertid håper det snart blir en råd med):

Blomstertegning
Fruen tegner blomster.

Følgelig er det lite annet å gjøre, enn å gjenopplive gamle planer om å etablere et heilnorsk clip art-bibliotek:

Ambulanse
Norsk ambulanse. A work in progress, som det heter, som nærmer seg ferdigstilling, bare de siste lyktene, sidevinduene og dekalene kommer på plass. Bloggers tegning.

Et ytterst relevant behov, spesielt etter at Microsoft skrotet sitt her om året, hvor mangelfullt det enn var.

Men det er rart med hvordan menn og kvinns henfaller til så forskjellige motiver. Blomster versus knapper, knotter og biler, lissm. Hvor stereotyp kan man bli? Rett nok er egen motivasjon å få på plass et clip art-arkiv tilpasset norske forhold, men lell. Teknisk har jeg heller ikke utviklet meg nevneverdig, på de noen og tredve årene som er gått siden jeg begynte å arbeide med vektorisert datagrafikk. Her står jeg kort og godt på stedet hvil, skjønt det som helgesyssel er helt ok.

Én ting tror jeg likevel trygt jeg kan fastslå. Skal jeg ha håp om å få biblioteket ferdig innen overskuelig fremtid, kan jeg bare ikke fortsette å gå like detaljert til verks:

VW hjulkapsel
Hjulkapsel på ambulanse. Bloggers egen tegning.

Skjønt fruen ikke er helt borte vekk, hun heller:

Blomsterdetalj
Utsnitt av kone pones blomstertegning, i all sin uskarpe prakt.

Ett anser man i alle fall relativt sikkert: Skulle De ikke høre mer fra herværende blogger med det første, beror det nok på grisebank for uautorisert gjengivelse av fruens kunst. Dog nærer man håp om at hennes egen deling derav virker i formildende retning.

Nu tilbake til ambulansen. Man kan behøve en før man aner.

– Scener fra et ekte skap

Og der var juletreet i hus. Egenhugget i egnens skog i dag. Tror ikke?

Exhibit A:

Juletrehogst juletre skog Jarle
Villmarkens sønn fanger juletre. Fotograf: Datter (13).

Værforholdene innbyr imidlertid ikke til verdens juleste julestemning, men vi har jo ingen menneskeskapte klimaendringer, så da så.

Det bør muligens, og i rettferdighetens navn, anføres at husbond og viv delte på sagingen, dog. Treet oppi toppen er for øvrig også egenhendig. Tegnet, vel at bemærke. Svært hastig, som en vil se, og hovedsakelig ved hjelp av polygoner, så big deal, right?

Jeg kunne ha kjatret i vei på Twitter eller Facebook, jeg kunne jo det. Eller vent

Eller så kunne jeg ha:

Jeg kunne jo det.

All work and no play

Gøy på landet.

Som regel, når man behøver en illustrasjon, tegner man den simpelthen, men noen ganger lyt dæ skje furt. I slike tilfeller har man gjennom årene hatt en viss glede av clip-arten, eller utklippstegningene, om man vil. De vet, slike vi alle har lekt med i Powerpoint, om de fleste av dem er aldri så stiliserte.

Nå har det seg likevel slik at man rett som det er finner clip-arten heller irrelevant, utenlandsk som den engang er, og gjerne skulle hatt et arkiv ferdige illustrasjoner med norske motiver, og er kommet til at fraværet av den slags på markedet, påkaller en smule egeninnsats. Nød lærer naken kvinne og all den jazzen, De vet.

Og før man vet ordet av, gir man seg et formidabelt prosjekt i vold, som utvilsomt vil ta evigheter, og debuterer med en norsk 200-lapp, men kan neppe gjøre regning med å gjøre karriere som falskmyntner, som det fremgår av tegningen for oven. Kristian Birkeland er vel ikke helt seg selv, han heller. Som utklippstegning i trykksaker, presentasjoner og slikt, skulle den likevel gjøre susen, meg tykkes. Skjønt jeg nok ikke hadde begynt med norske pengesedler, hadde jeg visst dette da jeg startet. Men gjort er gjort.

Skulle kolleksjonen bli stor nok, ender jeg nok med å gjøre den tilgjengelig for andre som har følt det samme savnet, men det lerretet er nok langt å bleke – eventuelt å tegne på.