Twin Peaks 25 years on

Are we counting down?

Yes, we are!

Nok nå, NRK

En blogger, som for øvrig ønsker å være anonym, gir for dagen sitt besyv med Krinkens minutt for minutt-satsing:

Er en TV-kanal kommersiell om den avhenger av statsfinansiering?

Det sier seg selv: Skal en ikke-statlig, privat og kommersiell TV-kanal forbli ikke-statlig, privat og kommersiell, kan den ikke basere sin finansiering på milde gaver fra kulturministeren.

Jeg mener … hør på deg selv, Linda Hofstad Helleland:

Det er viktig å sikre en reell konkurrent til NRK. Det er viktig for mediemangfoldet få andre til å strekke seg og levere bedre. For å sikre innhold og meningsproduksjon av høy kvalitet er det viktig å ha en aktør som sørger for medieproduksjon utenfor Oslo.

Kulturministeren til Dagbladet

Det. Er. Ikke. Statens. Oppgave.

Når det kommer til spørsmålet om på hvilke måter TV-mangfoldet har gitt NRK noe å strekke seg etter:

https://nedtegnelser.com/2015/03/05/saerpreg-en-forutsetning-for-kringkastingsavgiften/
(Denne bloggen 5. mars 2015)

Farmen? Nei …

anno

For øvrig er spørsmålet om en kommersiell allmennkringkasters geografiske beliggenhet mediepolitisk uinteressant, i det at det er og blir distriktspolitisk – og skulle TV 2 finne det opportunt å forlate Bergen; se om jeg bryr meg.

Tanken om å fjerne kringkastingsavgiften derimot, også kjent som TV-lisensen, er ikke så dum – om den erstattes av en tilsvarende skatt eller avgift, vel å merke.

TV 2 TV 2s vekst og fall

Kom bare ikke og fortell at statsfinansierte TV-kanaler er kommersielle.

Du har:

Skurkebanken Nova Bank, i den danske spenningsserien
Skurkebanken Nova Bank i den danske spenningsserien “Bedrag”. Skjermdump fra NRK.

Og du har:

DNB
Den Norske Bank.

Det kan selvfølgelig bero på at mitt tidvis overdrevent grafiske jeg ser ting som overhodet ikke er der (det ville ikke ha vært første gang), men er det noen som forsøker å fortelle oss noe?

Sorry, man har slikt å gjøre.

Dr. Kapusch könnte Dr. Mabusch sein.

Fred for enhver fredspris – for noen Emmy blir det ikke

Så led man seg gjennom syvende og siste episode av helteeposet Nobel, en serie til hvilken man muligens ikke hadde de aller høyeste forventninger – med rette, skulle det altså vise seg.

Nå skal jeg ikke gi meg til å dissekere serien, utover å tilkjennegi misnøye og eventuell tilfredshet, som henges på et knippe vilkårlige knagger.

En ting er at man antagelig har begynt å få nok av norske serier og filmers fremstilling av norsk heltemot, etter kjent og svært så amerikansk mønster, og siden vi først er inne på det:

Når ble det egentlig vanlig at norske embedskvinner og -menn tiltalte hverandre på engelsk – og da mener jeg ikke bare “are we good?”.

Og omtaler virkelig norske soldater, like ned til de meniges rekker, landets utenriksminister som “umin” nu om dagen? Definitivt ikke i min tid, men meget kan ha forandret seg. Så som, for eksempel, at norske toppbyråkrater omgås le corps diplomatique, iført aftenkjoler med tribal-tattis på overarmen.

Skjønt det neppe anses diplomatisk kutyme.

Når serien til alt overmål mangler spenningsmomenter, og utelukkende har til hensikt å fortelle verden hvor barske og snappy norske soldater, journalister og diplomater er, skal man kanskje ikke fortenkes i at man henfaller til kjent og kjær mimikk:

Animert Jarle

La oss heller ikke glemme at alle norske embedsmenn (og soldater) er vakre, og utelukkende bebor hjem prydet med det ypperste innen skandinavisk design. Dette er det viktig at verden får vite.

Ja, og så Gutta på haugen, så klart. La oss ikke glemme dem:

TV 2-sorti intet tap

Mediemangfold var det store omkvedet på 1980-tallet, da MTV, Super Channel og Sky Channel festet grep om dem av oss som var velsignet med kabel-TV – en utvikling mange nok, og kanskje med rette, følte måtte møtes med norske alternativer.

Så skulle det heller ikke ta lange tiden før riktig nok svenskeide TV3 var på banen, etterfulgt av heilnorske TVNorge og TV 2.

TV3 (eller Viasat, da), med alle sine nisjekanaler, forblir like svenskeide, og, i noen grad, helsvenske, mens de en gang norske TVNorge og TV 2, også de med et vell av nisjekanaler, er kommet på utenlandske hender – henholdsvis amerikanske og danske.

Jada, mediemangfold kan være berikende, vel å merke om det bidrar til et mangfold, i stedet for uniformeringen disse kanalene representerer. Utviklingen har imidlertid vist at det samme vellet av kanaler tvert om har devaluert sendingenes verdi. Også TV 2, som var tiltenkt rollen som norsk, kommersiell allmennkringkaster, har vært en eksponent for denne utviklingen.

Ikke bare har mediehuset tjent som bidragsyter til forringelsen av norsk TV-kvalitet. Det er heller ikke norsk, men i dag helt og holdent (eller 100 prosent) i danske Egmonts eie, mens TVNorge, med sine søsterkanaler, eies av Discovery Networks Norway (igjen eid av amerikanske Discovery Communications, igjen eid av SSB Discovery Media – og så videre og så bortetter).

Når TV 2 Gruppen AS (den manglende bindestreken er nok et dansk påfunn) nå ber for sin syke mor, og forlanger statlige tilskudd for å servere oss mølet den så langt har bedrevet, skyldes det ikke bekymring for at TV 2-kanalene ikke lenger vil være i stand til å utøve sitt samfunnsoppdrag, som de uansett ikke oppfyller, eller av hensyn til deres norske ansatte, som de likevel nedbemanner hensynsløst, men av hensyn til Egmonts utenlandske investorer.

Skulle regjering og storting likevel finne det opportunt å berike TV 2s utenlandske eiere ytterligere, med milde gaver, i form av statlige tilskudd, tror jeg nok ganske trygt vi kan fastslå hvis interesser politikerne har for øye. For la oss fjese det:

Våre er det ikke.

Ja, det er synd med arbeidsplassene som går tapt, men hey,  mange er det faktisk ikke. Og så er det jo heller ikke slik at økte tilskudd hindrer fortsatt nedbemanning, som alltid er mediehusenes svar, når investorenes dividende er i fare.

Kanskje vil det likevel komme noe godt ut av TV 2s forhåpentlige sorti? Et godt og reelt alternativ til NRK hadde jo ikke vært å forakte. Det er det nemlig lenge siden TV 2 var. Om nå ukebladjournalistikken deres noen gang var det.

Så good riddance. Og dere, politikere:

Vi følger med, vøtt.

(Og så er det vel noe med det at en befolkning på fem skarve millioner, skal ha samme TV-tilbud som en på 50. Det er noe der … )

P.S. Denne bloggeren var blant dem som på 1980-tallet ivret for en opphevelse av NRK-monopolet, og for et rikt – og privat – mediemangfold, dog under den avgjørende forutsetningen at det evnet å bære sin egen vekt, med annonsørenes, ikke skattebetalernes, hjelp. Uten er de jo ikke liv laga.

Å hevde Derrick god krim, ville antagelig være en munnfull, men blant middelmådighetene finner vi rett som det er gull.

Karbonade-Emil Derrick
Spurte han, mens han stirret henne dypt ned i kløften. Skjermdump fra Derrick-episoden “Solo für vier” (1990) på NRK2.

Dagens episode ga imidlertid ingen forklaring på hvordan Karbonade-Emil hadde gjort seg fortjent til økenavnet, men Lola (t.h.), om nå det var navnet, unngikk i det minste et spark bak – enten hun likte det eller ei.

Jeg kan ha vært en smule optimistisk på TV 2s vegne her om dagen.

Spørsmålet er selvfølgelig om det er seigpining vi nå er vitne til.